Redigerer
Karripasta
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Fremstilling og ingredienser == Det er vanlig å lage karripasta i hurtigmikser, der alle ingrediensene has i samtidig og kjøres til en jevn puré. Blender og matkvern kan også brukes. Tradisjonelt har karripasta vært laget ved å støte ingrediensene i en [[morter]] av stein, først de våte, deretter has de tørre i. De tørre krydderne med unntak av pepperkorn ristes i tørr panne før de legges i morteren. I Malaysia heter granittplaten med tilhørende kjevle som brukes ''batu giling''. Tradisjonen sier at å lage karripasta er en ferdighet som unge kvinner må vise for å være et godt koneemne. Chili ble innført til Sørøst-Asia på 1500-tallet av portugisere, og karripastaen i dagens form kan derfor ikke være eldre enn fra den tid. Før chillien kom besto nord-thailandsk karripasta av sjalottløk, vill ingefær, fiskesaus, pepperkorn og salt.<ref>Thompson, side 274 og 282</ref> Felles ingredienser i en thailandsk karripasta er: * friske: [[galangarot]] (gir en pepperaktig skarphet), [[hvitløk]], [[koriander]]rot (gir en søt friskhet), [[sitrongress]], [[sjalottløk]] * tørkede: skall av [[kaffirlime]] (gir et parfymert blomsterpreg), korianderfrø, [[pepper]]korn, vanligvis hvite men også sorte brukes, [[spisskummen]] * [[chilli]]: grønne brukes i grønn karripasta, gul eller rød brukes i gul pasta, ellers røde chilli, oftest tørkede, men også friske brukes * andre ingredienser: olje, rekepasta og salt. Vann kan tilsettes for at hurtigmikser eller blender skal kunne arbeide * ingredienser som brukes av noen: [[gurkemeie]] (brukes mest for fargen, både røde og dypgule varianter brukes), ingefær (thai: ''grachai''), muskat (i Mussaman og for andre curryer med biff), brunt sukker De vanlige typene av thailandsk karripasta er: * '''rød''' og '''grønn''', begge har vanligvis ingrediensene ovenfor * '''gul''', som har mer indisk preg og ikke er så vanlig i Thailand som de andre. I tillegg til ingrediensene ovenfor har den gule alltid gurkemeie, og kan ha [[kanel]], [[muskat]] og [[sennep]] * '''Penang''' (engelsk Panang, har navn etter en øy utenfor vestkysten av Malaysia), som ofte er mildere enn de andre og noen ganger inneholder [[peanøtt]]er i tillegg til ingrediensene ovenfor * '''Mussaman''' (engelsk Massaman eller Matsaman). En opprinnelseshistorie er ar sjeik Amed, som var persisk sendemann til thai-hoffet i Ayuthyia på 1500-tallet, bragte denne varianten med seg og da hans slekt etablerte seg og endog utfordret regimet, fikk denne karripastaen utbredelse.<ref>Thompson, side 329 og 332</ref> Hva som er sikkert, er at indiske, muslimske handelsmenn, de fleste fra Gujarat og syd-India, som kom til Malaysia og det sydlige Thailand på 1500- og 1600-tallet, bidro til utbredelsen av mussaman curry.<ref>Lizzie Collingham: ''Curry : A tale of cooks and conquerors''. Oxford University Press, 2006, side 245. ISBN 978-0-19-532001-5</ref> I tillegg til ingrediensene ovenfor inneholder Mussaman de tørre krydderne [[nellik]] og [[kardemomme]], noen ganger også kanel og muskat, og ofte mer sukker enn i de andre typene. Hvilke varianter som er sterkest, gis det ulike opplysninger om i litteraturen. I Malaysia heter karripastaen ''rempah'', i Indonesia ''bumbu'', i Kambodsja ''kroeng''.<ref>Colleen Taylor Sen: ''Curry : A global history.'' London, Reaktion, 2009, side 92 og 96. ISBN 978-1-86189-522-6</ref> I India brukes mange typer krydderpastaer som også kalles karripasta, blant dem ''Bafaad'' karripasta fra [[Goa]], med cirka 20 krydder, mest brukt til oksekjøtt. Laos har ikke tørre kryddere i sine krydderpastaer, transporten over land fra kysten ble for dyr for de arabiske kjøpmennene i tidlig moderne tid, og det nasjonale kjøkken etablerte seg med bruk av bare friske ingredienser.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon