Redigerer Karplanter (avsnitt)

== Egenskaper ==
Hos karplantene er det vanligvis mulig å skille mellom [[rot (plantedel)|rot]], [[stengel]] og [[blad]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Stedje, Brita | utgivelsesår = 1998 | tittel = Forelesninger i høyere planters systematikk | utgivelsessted = Ås | forlag = Landbruksbokhandelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021608077 | side = }}</ref> Som navnet antyder, har karplanter ledningsvev (kar), med et ytre [[silvev]] (''floem'') som frakter næringsstoffer, sukkerarter og sevje, og et indre [[vedvev]] (''xylem'') som frakter vann og mineraler. Karfunksjonen er imidlertid en egenskap som er eldre enn karplantenes siste felles [[stamart]] – også [[søstergruppe]]n av [[bladmoser]] har sil- og vedvev.

[[Vann]] er uunnværlig for karplantene, de kan ha lite eller stort (sukkulent) vanninnhold i stamme og blader. Plantenes [[transpirasjon]] (fordamping) av vann fra bladene bidrar sammen med røttenes [[osmose]] (vannopptak) til å drive vann gjennom planten. Det kreves nesten ingen energi til å frakte vannet oppover stammen, siden [[hydrogenbinding]] mellom vannmolekylene sørger for at det sist fordampede [[molekyl]]et straks trekker neste molekyl oppover via elektronbindingen. Men fordampingen representerer en fare for uttørking, og derfor har en mengde arter et fettlag på bladene som reduserer vanntapet.

I formeringen er karsporeplanter (bregner, kråkefotplanter og noen mindre grupper) [[spore (formering)|spore]]-dannende med to synlige generasjoner av planten. Motsatt er frøplanter ([[bartrær]], blomstrende [[tofrøbladete planter|tofrøbladinger]] og gressaktige [[enfrøbladete planter|enfrøbladinger]]) [[frø]]-dannende, hvor den ene generasjonen gjennomleves inne i frøet, og planten bare har én synlig generasjon. Noen planter er [[ettårige planter|ettårige]], hvor hvert individ dør om høsten og frøspredningen danner en ny populasjon hver vår, mens andre er [[stauder|flerårige]] «stauder» som overvintrer og spirer i årevis. Staudene vokser enten fram på ny av rotsystemet om våren, eller de står helårig som eviggrønne eller løvfellende planter.

I motsetning til hos [[moser]] og [[grønnalger]] er den sporeproduserende generasjon (''[[sporofytt]]en'') hos karplanter blitt uavhengig av den kjønnede generasjonen (''[[gametofytt]]en''). Denne egenskapen er enestående for karplantene. Sporofyttene er nesten alltid [[diploid]]e, med to sett av identiske [[kromosom]]er i cellekjernen – ett fra hunncellene og ett fra hanncellene. I de fleste gruppene av karplanter er det sporofytten som er den dominerende, synlige generasjonen. Hos moser og mange [[alger]], der det er den [[haploid]]e, kjønnede gametofytten som er det mest fremtredende livsstadiet.