Redigerer Karlsøy (avsnitt)

== Geografi ==
Karlsøy kommune ligger i [[Nord-Troms]] og består utelukkende av øyer og deler av øyer. Kommunens areal er på 1092&nbsp;km².<ref>{{Kilde www|url=https://www.ks.no/kartregioner/kartside/region?r=5423|tittel=Norge i tall|besøksdato=2020-01-04|språk=no|verk=ks.no}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Av kommunens samlede landoverflate er 7&nbsp;% jordbruksarealer, rundt 10&nbsp;% er skog og de resterende 83&nbsp;% er uproduktive områder.<ref>{{Kilde bok | forfatter =  | utgivelsesår = 13. november 2013 | tittel = KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2013-2023 – PLANBESKRIVELSE | utgivelsessted = | forlag = Karlsøy kommune | side = 8 | isbn =  | url = https://img4.custompublish.com/getfile.php/2454277.494.seyapqrxtr/3%2BPlanbeskrivelse%2B131113.pdf?return=www.karlsoy.kommune.no}}</ref> 

=== Topografi ===
[[File:Skogsfjordvatnet et.jpg|mini| [[Skogsfjordvatnet]] på [[Ringvassøya]] er den største innsjøen i Norge på en øy]]

Karlsøy består kun av øyer ut mot Norskehavet.<ref name="kart">{{Kilde www | tittel = Kartutsnitt | url= https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1001&zoom=8&lat=7779957.06&lon=679284.88 | besøksdato= 10. august 2025| utgiver= [[Kartverket]] | dato= |arkiv_url= |arkivdato= }}</ref> [[Karlsøya]] har gitt kommunen navn,{{Sfn|Helland|1899|loc=Del 2|s=301–312}} og er en av de mindre øyene i kommunen. De største øyene er [[Ringvassøya]] i sør, [[Rebbenesøya]], [[Grøtøya (Karlsøy)|Grøtøya]] og [[Nordkvaløya]] i vest, [[Vanna|Vannøya]] og [[Nordfugløya]] i nord og Karlsøy og Reinøya øst i kommunen. [[Helgøya (Karlsøy)|Helgøya]] ligger mellom [[Nordkvaløya]], Vannøya og Ringvassøya. Mellom øye er det fjorder og sund,<ref name="kart"/> og totalt er det 600 øyer og holmer.<ref name=DLØ>{{Kilde www | forfatter= | url= https://img4.custompublish.com/getfile.php/5180838.494.qmikbj7mkwub7u/tjenestedesign%2BKarls%C3%B8y_14.06.pdf?return=www.karlsoy.kommune.no  | tittel= Fremtidens arena for kultur og læring i Karlsøy kommune | besøksdato= 10. august 2025 | utgiver= Travers og Etyde | dato = 2023  | format= }}</ref> Ringvassøya og Rebbenesøya er delt mellom Karlsøy og [[Tromsø|Tromsø kommune]]. Karlsøy har i tillegg kommunegrenser i havet mot [[Lyngen|Lyngen kommune]] og [[Skjervøy|Skjervøy kommune]].<ref name="kart"/>

På Ringvassøya ligger kommunens høyeste fjell [[Soltindan]], 1048,96 [[Meter over havet|moh]].<ref name="KHT">{{Kilde www |ref = |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel = Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune |besøksdato = 2025-09-18 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = 2025-05-30}}</ref> Ringvassøya er landets sjette største øy og [[Skogsfjordvatnet]] er den største innsjøen i Norge på en øy. Berggrunnen på øya er blant de eldste i Norge.<ref>Askheim, Svein og Thorsnæs, Geir: {{snl|Ringvassøya|Ringvassøya}} (2024)</ref>

Rebbenesøya er berglendt og høyeste fjelltopp er [[Geittinden (Troms)|Geittinden]] på 689 moh.<ref>Thorsnæs, Geir: {{snl|Rebbenesøya|Rebbenesøya}} (2024)</ref> [[Grøtøya (Karlsøy)|Grøtøya]] er berglendt og ligger ytterst ut mot havet. Høyeste punkt på Grøtøya er Grøtøyaksla på 545 moh.<ref>Thorsnæs, Geir: {{snl|Grøtøya|Grøtøya}} (2024)</ref> Nordkvaløya er svært berglendt og har mange høye spisse tinder.<ref>Thorsnæs, Geir: {{snl|Kvaløya (øy i Karlsøy)|Kvaløya}} (2024)</ref> Rebbenesøya er skilt fra Ringvassøya av Skagøysundet, Grøtøya er skilt fra Rebbenesøya av Grøtøysundet og vest og sør for Nordkvaløya er Børdsetsundet.

Vannøya har sin utbredelse i retningen nordvest–sørøst og ligger ut mot åpne hav mellom Helgøya og Nordfugløya. Høyeste punkt er [[Vanntinden]] i sørvest med 1031 moh.<ref>Thorsnæs, Geir: {{snl|Vannøya|Vannøya}} (2024)</ref>

Nordfugeløya er en fjellrik og smal øy og strekker seg i retning nord-sør. Høyeste punkt er [[Fugløykallen]] med 750 moh.<ref name=snlNordfugeløya>Thorsnæs, Geir: {{snl|Nord-Fugløya|Nord-Fugløya}} (2024)</ref> For en stod del har øya bratte fjellsider ned i havet.

Karlsøya er en liten øye med to markerte lave topper, den høyeste heter Vetten og er 206 moh. Den er ikke så berglendt som de andre øyene.<ref name="kart"/>

Reinøya er berglendt, med Reinskardtinden som høyeste topp på 873 moh.<ref>Thorsnæs, Geir: {{snl|Reinøya (Karlsøy)|Reinøya}} (2024)</ref> Den har flere andre topper på omtrent samme høyde. Utenfor øya i øst ligger [[Ullsfjorden]] og i vest Langsundet.<ref name="kart"/>

Helgøyas høyeste fjell er Storheia 485 moh. Øya er ellers berglendt.<ref>Thorsnæs, Geir: {{snl|Helgøya (øy i Karlsøy)|Helgøya (øy i Karlsøy)}} (2025)</ref> Sør for Helgøya ligger Helgøysundet inn mot Ringvassøy, videre mot vest ligger havområdet Råsa mot Nordkvaløya og i nord og øst ligger Hamrefjorden mot Vannøya.<ref name="kart"/>

=== Geologi ===
På Karlsøy og Reinøya er [[skifer]]bergarter dominerende, men også [[marmor]] og [[kalkstein]] finnes. Spesielt på Karlsøy er det marmor. På Vannøya og Ringvassøya er det skifer, [[gneis]] og [[granitt]] som dominerer.{{Sfn|Helland|1899|loc=Del 2|s=301–312}} På Rebbenesøya, Grøtøya, Hersøya, Nordkvaløy og Helgøy er gneis og granitt vanligst.{{Sfn|Helland|1899|loc=Del 2|s=312–320}} [[Ringvassøy grønnsteinsbelte]] er et spesielt geologisk område nord på Ringvassøya.

Geologen [[Amund Helland]] skrev i 1899 at jordsmonnet på Karlsøy består av sand og aur.{{Sfn|Helland|1899|loc=Del 2|s=301–312}} Aur vil si jordsmonn som er brunt og består av sand, grus og stein.<ref>{{snl|aur|Aur}}</ref> Det er også innslag av [[skjellsand]] og småstein, samt at det enkelte steder på Helgøya er [[leire]].{{Sfn|Helland|1899|loc=Del 2|s=312–320}}

=== Klima ===
Kommunen ligger klimatisk i [[subarktisk]] sone. <ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = sjøsamiske befolkning i Helgøy fram til ca. 1800 | isbn = 8290366043 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Tromsø museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090806132 | side = 1 }}</ref>  Karlsøy har [[Maritimt klima|kystklima]] med milde vintre og svale somre, samt hyppige væromslag. Høyest temperatur ble registrert i 1966 med 27,2 °C ved [[Torsvåg fyr]]. Lavest temperatur ble registrert samme sted i 1979 med -15,1 °C.<ref name=snl> Thorsnæs, Geir og Engerengen, Lars: {{snl|Karlsøy|Karlsøy}} (2025)</ref> Midlere årsnedbør for perioden 1991–2020 er 814 mm.<ref name=Met>{{Kilde www|url=https://klimaservicesenter.no/kss/vrdata/normaler |tittel=Klimanormaler|utgiver=Norsk klimaservicesenter|besøksdato=9. august 2025}}</ref>

{{Klimatabell|
   |sted= Karlsøy ([[Torsvåg fyr]])
   |dataperiode= 1991–2020
   |Jan normal C= 0.0
   |Feb normal C= -0.4
   |Mar normal C= 0.1
   |Apr normal C= 2.2
   |Mai normal C= 5.5
   |Jun normal C= 8.5
   |Jul normal C= 11.3
   |Aug normal C= 11.2
   |Sep normal C= 8.9
   |Okt normal C= 5.2
   |Nov normal C= 5.8
   |Des normal C= 1.2
   |Jan nedbør mm= 73
   |Feb nedbør mm= 62
   |Mar nedbør mm= 81
   |Apr nedbør mm= 57
   |Mai nedbør mm= 46
   |Jun nedbør mm= 46
   |Jul nedbør mm= 48
   |Aug nedbør mm= 63
   |Sep nedbør mm= 75
   |Okt nedbør mm= 100
   |Nov nedbør mm= 78
   |Des nedbør mm= 85
   |år nedbør mm= 814
   |kilde= Meteorologisk institutt<ref name=Met />
}}

=== Naturmiljø og verneområder ===
Havet i området er produktivt med mye tareskog og fisk.{{sfn|Hovden|2023|p=38–40}} I tillegg er det mange grunne strandsoner og lave holmer omgitt av grunne sjøområder. Disse områdene er næringsgrunnlag for lokalt viktige fuglebestander som bruker disse både i [[Hekking|hekkesesongen]] og i [[Fugletrekk|trekk- og vinterperioden]].<ref name=BM /> Det er få menneskelige forstyrrelser. På Nordfugløy og Sørfugløy i Karlsøy kommune finnes noen av Norges største og viktigste [[Fuglekoloni|sjøfuglkolonier]]. Her hekker flere titals tusen [[krykkje]], [[lomvi]] og [[Lunde (fugl)|lunde]]. Andre kystbundne dyr som trives langt ute på øyene og holmene er [[oter]], [[havert]] og [[steinkobbe]]. Migrerende hvalarter som finnes langs kysten i området er [[knølhval]], [[finnhval]], [[spekkhugger]], [[kvitnos]] og [[kvitskjeving]].{{sfn|Hovden|2023|p=38–40}}

[[File:Klump.ziedas1.jpg|mini|[[Marisko]] er blant de sårbare plantene i Karlsøy.]]
[[File:Guillemot (Uria aalge) on water.jpg|mini|[[Lomvi]] er i Norge [[IUCNs rødliste|kritisk truet]] og finnes blant annet i [[Nord-Fugløya naturreservat]] {{byline|Charles J. Sharp}}]]

Den første som undersøkte [[Flora (botanikk)|flora]]en i Troms og Karlsøy var biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] i årene 1767 og 1777. På Karlsøya samlet han flere [[Orkidéfamilien|orkideer]], blant annet [[Stortveblad]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Troms | isbn = 8205114773 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal norsk forlag | artikkel = Plantelivet | forfatter = Skifte, Ola | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061804137 | side = 82}} </ref> Langs øyene er det strandsoner og våtmarksområder med stort mangfold av sjøfugler og andre fuglearter. Det er registrert svært sjeldne fuglearter som [[bronseibis]] og [[svarthalespove]] på Vannøya. [[Ryper|Rype]] og [[hare]] er også tilstede på øyene.{{sfn|Hovden|2023|p=38–40}} 

Det ble utført feltarbeider for å kartlegge bestander og naturtyper i kommunen i 2005 og 2006. Det ble påvist totalt 42 verdifulle [[Naturtyper i Norge|naturtypelokaliteter]] av ulik viktighet. I dette arbeidet ble 4 av områdene vurdert som «svært viktige naturtyper» og 18 vurdert til «viktige naturtyper», mens de resterende vurdert som «lokalt viktige naturtyper». I tillegg er fem områder vurdert som svært viktige for [[biologisk mangfold]], dette gjelder hele Nordkvaløya og Sørfugeløya, ett område helt øst på Karlsøya og [[Dåfjord]] på Ringvassøya. Det ble det påvist 23 [[Norsk rødliste for arter|nasjonalt rødelistede]] planter i kommunen, blant annet [[marisko]], [[smalnøkleblom]], [[brudespore]], [[høstmarinøkkel]] og [[marianøkleblom]]. Videre ble det påvist 22 rødelistede fuglearter, slik som den kritisk truede lomvien, de sårbare artene [[storlom]], [[hønsehauk]], [[krykkje]], [[makrellterne]], lunde og [[dvergspett]]. Tre rødelistede pattedyr som ble registrert var oter, steinkobbe og hevert.<ref name="BM">{{Kilde bok | forfatter = Strann, Karl-Birker, Bjerke, Jarle W, Frovoll, Vigdis og Johansen, Trond V. | redaktør = Strann, Karl-Birger | utgivelsesår = januar 2007 | tittel = NINA Rapport 208 Biologisk mangfold – Karlsøy kommune | utgivelsessted = Tromsø  | forlag = NINA | side = 7–11, 12, 76–80 | isbn = 978-82-426-1768-2 | url = }} </ref>

Kunnskap om reduksjon av naturmangfold i kommunen er mangelfull, noe som skyldes vanskelig tilgjengelige sjøfuglekolonier og at en ikke har gjort regelmessige tellinger over tid. [[Norsk institutt for naturforskning]] antar at reduksjonen er lik den i andre sjøfuglekolonier i Nord-Norge. Det vil si at en antar en drastisk reduksjon i antallet lundefugl, krykkje og lomvi. En regner også med en nedgang for måker og terner.{{sfn|Hovden|2023|p=38–40}}

En regner med at tap av naturmangfold skyldes de faktorene som ellers er vanlige i Norge. Det vil si tap av habitat på grunn av utbygging av boliger, hytter og veier, fremmede arter som [[mink]], [[tromsøpalme]], [[Lupiner|lupin]] og [[sitkagran]], sykdommer som [[fugleinfluensa]], [[lakselus]] og klimaendringer, samt lokal forurensning fra [[fiskeoppdrett]], landbruksavrenning og mindre oljesøl.{{sfn|Hovden|2023|p=38–40}}

[[Tareskog]]en, som er viktig leve- og oppvekstområde for fisk, har blitt redusert på grunn av svært kraftig økning av [[drøbakkråkebolle]]r. Dette tilskrives igjen sterk nedgang i bestandene av [[gråsteinbit]], [[Torsk|kysttorsk]] og [[hyse]].{{sfn|Hovden|2023|p=38–40}}

I kommunen er det elleve [[Områdevern|naturvernområder]] som tilsammen utgjør 11&nbsp;% av kommunens totale areal. {{sfn|Hovden|2023|p=3–4}} Nordfugløya er en [[klippe]]øy og et [[fuglefjell]], hvor [[havørn]] hekker og [[Koloni (biologi)|kolonier]] av [[alke]]r, [[lundefugl]] og [[ærfugl]]. På grunn av fuglelivet er hele øya fredet som naturreservat ([[Nord-Fugløya naturreservat]]).<ref>{{naturbase|VV00000094|Nord-Fugløya naturreservat}}</ref>

[[Flatvær naturreservat]] består av områdene Flatværet og holmer og skjær nord for [[Nordkvaløya]] og området ved Store og Lille Lyngøya og holmer og skjær.<ref>{{naturbase|VV00002319|Flatvær naturreservat naturreservat}}</ref>. [[Kvitvær naturreservat]] består av holmer og skjær nordvest for Grøtøya.<ref>{{naturbase|VV00002327|Kvitvær naturreservat}}</ref> [[Måsvær naturreservat]] Store Måsværet, deler av Lille Måsværet og holmer og skjær.<ref>{{naturbase|VV00002297|Måsvær naturreservat}}</ref> [[Sørfugløya naturreservat]] består av [[Sørfugløya]] og mange holmer og skjær utenfor Rebbenesøya<ref>{{naturbase|V00002318| Sørfugløya naturreservat}}</ref>

I tillegg til de som er nent, er det flere andre naturreservater, samt landskapsverneområdene Nordkvaløya-Rebbenesøya og [[Skipsfjord landskapsvernområde|Skipsfjord]].<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.karlsoy.kommune.no/vernede-omraader-i-karlsoey.412330.no.html | tittel= Vernede områder i Karlsøy | besøksdato= 10. august 2025 | utgiver= Karlsøy kommune | dato =  | format= }}</ref>

=== Klimatiltak og naturfarer ===
Når det gjelder reduksjon av [[klimagass]]er regner kommunen at [[Fakken vindpark]] på Vannøya i kombinasjon med elektrifisering av fiskeflåten og overgang til elektriske biler, vil være gode tiltak. Når det gjelder klimatilpassinger har kommunen utfordringer som tilpasning til kraftig nedbør, overvannshåndtering, endrede flomforhold og [[jordskred]], [[Havnivå|havnivåstigning]] og [[stormflo]].{{sfn|Hovden|2023|p=40–41}}