Redigerer Karl X Gustavs andre danske krig (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Etter den første danske krigen følte [[Karl X Gustav]] seg misfornøyd med [[freden i Roskilde]]. Han var fremdeles i krig mot [[Polen]], [[Russland]], [[Østerrike]] og [[Brandenburg]]. Hans plan  var å fortsette krigen i [[Tyskland]], men [[felttog]]et i Tyskland kom aldri i gang, og i august [[1658]] vendte Karl Gustav seg plutselig mot [[Danmark]] igjen. Årsakene er kompliserte. Én lå i Danmarks trassighet ved forhandlingene som førte til Roskildefredens komplettering. Den hadde vist at Danmark ikke lot seg binde til Sverige slik som Karl Gustav mente. Dessuten hadde utsiktene for en krig i Tyskland blitt formørket. I juli 1658 ble [[Leopold I av Det tysk-romerske rike|Leopold av Østerrike]] valgt til [[keiser]], og Sveriges forsøk på å samle tyske områder på sin side hadde liten suksess. De allierte som Karl Gustav håpet å få støtte fra, holdt seg tilbake. [[England]]s ''Lord Protector'' [[Oliver Cromwell]]s hadde andre mål enn han. Enda mer betenkelig for Karl Gustav var det at den [[Frankrike|franske]] [[kardinal]] og reelle regjeringssjef [[Jules Mazarin|Mazarin]] egget Sverige, men vek selv unna alle bindende forpliktelser. Militært sett kunne den svenske &mdash; i hovedsak vervede &mdash; [[hær]]en ikke holdes sysselløs, og når et felttog i Tyskland virket umulig, stod bare Danmark igjen. Målet for det nye felttoget var å slette Danmark som en selvstendig stat og forene [[Skandinavia]] under den svenske kronen.