Redigerer Karl Schorn (avsnitt)

== Liv og virke == 
=== Malerkarriere ===
Schorn studerte ved [[Kunstakademie Düsseldorf|Düsseldorfer Akademie]], deretter i [[Antoine-Jean Gros]] og [[Jean Auguste Dominique Ingres]]' atelierer i [[Paris]] fra 1824 til 1827. Han fulgte med [[Peter von Cornelius]] til [[München]], der han tok videreutdanning hos [[Heinrich Maria von Hess]]. 

I 1832 bega Schorn seg til [[Berlin]], og her gjorde han bl.a. enkelte historiske [[sjangermaleri]]er, deriblant ''Kortspillerne''. Etter en studiereise til Italia, vendte han tilbake til München i begynnelsen av 1840-årene. 

Det karrieremessige høydepunktet kom da han ble utnevnt til professor ved ''[[Akademie der Bildenden Künste München]]'' i 1847. 

Til Schorns hovedverk regnes ''Pygmalion'', ''Maria Stuart und Riccio'', ''Karl V. im Kloster San Yuste'', ''Papst Paul III., wie er sich das von Cranach gemalte Bildnis Luthers vorzeigen läßt''; ''Cromwell, vor der Schlacht bei Dunbar seinen Generalen die Bibel auslegend''; ''Verhör der Wiedertäufer nach der Einnahme von Münster vor dem Bischof''; og de ufullendte monumentalmaleriet ''Die Sintflut'', som kong [[Ludwig I av Bayern]] bestilte til [[Neue Pinakothek]].

Karl Schorn var gift med en søster av malerne [[Ferdinand von Piloty|Ferdinand]] og [[Carl Theodor von Piloty|Carl von Piloty]]. Begge var elever av Schorn og kunstnerisk influert av ham.

=== Sjakkspiller ===
Mellom 1836 og 1840 var Schorn deltaker i [[Berlinerskolen (sjakk)|''Plejaden'']], en gruppe sju betydelige sjakkmestre i ''Berliner Schachgesellschaft'' som publiserte grunnleggende sjakkanalyser, spesielt innen [[Sjakkåpning|åpningsteori]]. For Schorn selv var tanken om et vitenskapelig gjennombrudd i sjakkspillet fjern. Han ble regnet som en naturbegavelse (''Naturalist''), og var en respektert outsider i mesterkretsen rundt [[Ludwig Bledow]].<ref>Se [[Tassilo von Heydebrand und der Lasa|T. von Heydebrand und der Lasa]]: [http://books.google.com/books?id=RicCAAAAYAAJ&printsec=titlepage&dq=1&hl=de#PPA18,M1 ''Berliner Schach-Erinnerungen'' (1859), s. 18]</ref>