Redigerer Karl Renner (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Renner var det 18. barn av en sudettysk vinbondefamilie i det mähriske Unter-Tannowitz,{{Tr}} som da var overveiende tysk-etnisk. Hans begavelse ble lagt merke til og han fikk anledning til å gå på gymnas i [[Mikulov|Nikolsburg]] (Mikulov), der en av hans lærere var [[Wilhelm Jerusalem]].{{Tr}} 

Fra 1890 til 1896 studerte han juss ved [[Universitetet i Wien]]. I 1895 var han en av grunnleggerne av organisasjonen [[Naturfreunde]], og skapte dets kjennemerke.

===Tidlig karriere===
Etter avsluttede [[jura]]studier ble Karl Renner i 1896 ansatt i det østerrikske riksråds (parlaments) bibliotek. I 1907 ble han innvalgt i riksrådet. 

I verket ''Problemene i marxismen'' fra 1916 kom Renner med en tidlig analyse av den statsregulerte formen for [[kapitalisme]] som tydelig kom til syne i krigs[[økonomi]]en under [[første verdenskrig]]

===Politiker, kansler===
Etter [[Østerrike-Ungarn|det østerriksk-ungarske monarkis]] sammenbrudd i 1918 ble Renner den første kansleren i det såkalte ''[[Deutschösterreich]]'' i 1918. Han undertegnet den 10. september 1919 [[Saint-Germain-traktaten]], som for Østerrikes vedkommende fastla fredsbetingelsene etter [[Første verdenskrig]], og som blant annet forhindret at Tysk-Østerrike sluttet seg sammen med [[Tyskland]]. Han bidro også til utformingen av [[Østerrikes forfatning]] av 1920.

Siden hadde han også flere ministerposter i [[Østerrike]]. Han forble medlem av parlamentet og var dets formann fra [[1931]] til [[1933]].

Under det [[nazisme|nazistiske]] styret 1938–1945 levde Renner tilbaketrukket i sin villa, mens en del andre politikere gikk i [[eksil]] eller endte i [[konsentrasjonsleir]]er.

I 1945 dannet han en samlingsregjering med deltagelse av sosialdemokrater ([[SPÖ]]), konservative ([[ÖVP]]) og kommunister ([[KPÖ]]). Til tross for en viss skepsis fra [[USA]]s, [[Storbritannia]]s og [[Frankrike]]s side oppnådde han også disse seiers- og okkupasjonsmakters anerkjennelse og tillit.{{tr}} I desember 1945 ble han valgte til den første president i det gjenopprettede Østerrike. Han forble president til sin død fem år senere.

Etter Renners død ble hans verk ''Endringene i det moderne samfunnet'' utgitt i 1953. Verket handler om sosialistisk strategi i et senkapitalistisk samfunn.