Redigerer Karl Marx (avsnitt)

== Bakgrunn og oppvekst ==
=== Familien og byen ===
Karl Marx ble født den 5. mai 1818 i den [[Tysklands historie (1814–1871)|tyske]] byen [[Trier]] som den tredje i en rekke av syv barn av det velstående ekteparet Heinrich Marx (1777&ndash;1838) og Henrietta Marx (født Presborck, 1788&ndash;1863). Faren var advokat og tidvis formann for byens advokatforening. Han nedstammet fra en lang rekke av [[rabbiner]]e og forretningsmenn (opprinnelig ''Marx Levi''). 
[[Fil:Altstadt Trier.jpg|thumb|left|Gamlebyen i Trier]]
Trier, Tysklands eldste by, var blitt til en av Tysklands mest kosmopolittiske byer. Dette er bl.a. blitt forklart med reformer og impulser fra den tiden da Frankrike regjerte alt tysk land vest for [[Rhinen]], fra 1794 til 1814. Da var Trier ''(Trèves)'' departementshovedstad i det franske departementet ''Sarre''.
[[Fil:Trier BW 2011-09-22 18-02-16.JPG|thumb|Allerede i 1819 flyttet familien til dette huset i Trier, og her vokste han opp.{{Byline|Stefan Kühn}}]]
Landområdene rundt Trier opplevde nedgangstider på grunn av flere års feilslåtte [[vin]]avlinger. En fjerdedel av befolkningen overlevde på hjelp fra fattigkassen, og greve [[Henri de Saint-Simon]]s (1760&ndash;1825) og [[Charles Fourier]]s (1772&ndash;1837) sosialistiske teorier fikk en del innpass.<ref>D. McLellan: ''Karl Marx: His Life and Thought'', 1973, Basingstoke: Macmillan; [[Bertrand Russell]]: ''A History of Western Philosophy and Its Connection with Political and Social Circumstances from the Earliest Times to the Present Day'', New York: Simon and Schuster. 1946/1990.</ref>

I 1816, eller kanskje 1817, hadde faren konvertert fra [[jødedom]]men til [[den evangelisk-lutherske kirke|luthersk kristendom]], og endret samtidig navn fra Hirschel Ha Levi til Heinrich Marx. Egentlig tenderte farens livsanskuelse mot [[deisme]]n, og han følte seg tiltrukket av [[opplysningstiden|opplysningstids]]skikkelser som [[Voltaire]] (1694–1778) og [[Jean-Jacques Rousseau|Rousseau]] (1712–1778). Når han gikk over til kristendommen, var det fordi det ikke ville ha vært mulig for ham å fortsette som justisråd dersom han forble jødisk. Dette embedet hadde han fått i [[napoléon Bonaparte|napoleons]]tiden, men i 1815 var Trier blitt prøyssisk.

Nå var [[Rhinland]]et, som Trier ligger i, et overveiende [[den katolske kirke|katolsk]] område. Men lutherdommen (hvori opptatt den reformerte kalvinisme) var statskirke i Preussen og således den foretrukne trosretning i den prøyssiske forvaltning, og det innebar klare fordeler for ham å tilhøre denne statsbærende konfesjon. Katolikker ble diskriminert i [[Preussen]] og hadde ingen utsikter til ansettelser i embedsverket eller i en rekke andre stillinger avhengige av det offentlige.

Hans kone Henrietta, en kjøpmannsdatter, var også av jødisk opphav. Også hun gikk noe senere over til kristendommen.

=== Dåp ===
I 1824 ble også barna konvertert. Karl Marx ble døpt, med dåpsnavnet '''Karl Heinrich Mordechai Marx'''. Han fikk altså ingen jødisk oppdragelse, men heller ikke noen luthersk, i alle fall ikke hjemmefra, der deismen var det fremherskende livssyn. Isteden vokste han opp med opplysningstidens idealer og fikk en klassisk utdannelse, både i hjemmet og på gymnaset. Han ble altså verken troende kristen eller troende jøde.<ref>R.C. Kwant: ''De visie van Marx''. Meppel: Boom, 1975.</ref>

=== Skolegang ===
Han ble undervist hjemme til han var 13 år gammel. Deretter studerte han ved Triers kongelig-prøyssiske gymnas fra 1830 til 1835 og tok ''[[abitur]]'' i en alder av 17 år.

Dette var et av Tysklands aller eldste gymnaser, og hadde frem til 1774 vært under [[jesuittordenen|jesuittenes]] ledelse, før det i rask rekkefølge ble til et kurfyrstelig gymnas, et fransk ''collège'' og så fra 1815 ble kongelig prøyssisk. Læreplanen på Marx’ tid var sammensatt lokalt, slik at den var preget av en selsom blanding av lærestoff og undervisningsstil fra jesuittskolens, det kurfyrstelige gymnasets og det franske kollegiets tider. Da Marx gikk der, var det på en tid da liberale ideer og innflytelsen fra [[den franske revolusjon]] preget samfunn og politisk tenkning.

På gymnaset ble han kjent med sin kullkamerat, den lavadelige [[Edgar Freiherr von Westphalen]] (1819–1890), som senere skulle bli hans svoger. Året etter han tok eksamen, forlovet han seg i all hemmelighet med Edgars søster, [[Jenny Marx|Jenny Freiin von Westphalen]] (1814–1881). Hun skulle få en stor innflytelse på Karl Marx' tenkning.