Redigerer Karl Johans gate (avsnitt)

== Historie ==
{|
|[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2009113013003-11 (cropped).jpg|venstre|miniatyr|Parti af Carljohansgade. Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger" (1889)]]
[[File:Christiania. Carl Johans Gade med Slottet.jpg|thumb|left|«Carl Johans Gade med Slottet», [[fotokrom]] ca 1890–1900.{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
Gaten består av to forskjellige gateløp med hver sin historie. Østre del fra [[Egertorget (Oslo)|Egertorget]] til [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] lå innenfor [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IVs]] byanlegg, nær vollene som omga byen. Den ble ikke opparbeidet som en sammenhengende gate før [[Oslo domkirke|Domkirken]] ble oppført og vollene fjernet i [[1690-årene]]. Forskjellige strekninger av gaten hadde egne navn – Østre Gade, Kirkebakken og Kirkestrædet, inntil de ble slått sammen og kalt ''Østre Gade'' fra omkring 1840.

Vestre del var en del av den byutvidelsen som ble planlagt i forbindelse med byggingen av [[Det kongelige slott|Slottet]]. Den ble stukket ut etter slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstow]]s plan som en paradegate mellom byen og det nye Slottet under oppførelse. Gaten ble opparbeidet i slutten av [[1830-årene]] og fikk i 1840 navnet ''Slotsvejen''.<ref name="Gyldendals3">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1965 | tittel = Gyldendals store konversasjonsleksikon. Bind 3. | utgivelsessted = no | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040406110 | side = }}</ref> Etter kong Karl Johans død, i 1852, ble den nye Slotsvejen oppkalt etter ham. Samtidig stod også de nye [[universitetsbygningene ved Karl Johans gate|universitetsbygningene]] ferdige og bidro til gatens monumentale preg.

På denne tiden ble også de fasjonable bygårdene på nordsiden av gaten bygget, og gårdeierne her kjøpte opp den nordlige delen av [[Grünings løkke]] som hadde blitt adskilt fra resten av løkkeeiendommen etter at [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] ble opparbeidet i 1842. Gårdeierne langs Karl Johans gate ønsket å unngå gjenboere og ville ha en park som nærmeste nabo. Slik ble [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]] sikret som en del av også dette gateløpet.

Mens [[Stortingsbygningen]] var under oppføring, ble forbindelsen mellom de to gatene opparbeidet, og i 1860 ble de slått sammen under det felles navnet ''Karl Johans gate''.<ref name="Gyldendals3" /> At utgangspunktet er to helt ulike gater, vises tydelig på det høyeste punktet, [[Egertorget (Oslo)|Egertorget]]. Der gjør gateløpet en tydelig knekk, og den brede paradegaten vestenfor går over i den smale og ordinære gaten med normalbredden som de andre gatene i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] har.
|}
[[File:Tyskernes innmarsj,1940.jpg|thumb|[[Wehrmacht|Tyske okkupasjonsstyrker]] paraderer forbi [[Stortingsbygningen]] på Karl Johan under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] i mai 1940.{{Byline|[[NTB]]s krigsarkiv, [[Riksarkivet]]}}]]
[[File:Karl Johans gate 15 1959.jpeg|thumb|[[ildebrann|Brann]]en i Robsahmgården, Karl Johans gate 15, februar 1959.{{Byline|''[[Aftenposten]]'' / Oslo byarkiv}}]]