Redigerer Karl I av England (avsnitt)

== Tidlig liv ==
Prins Karl var andre sønn av [[Jakob I av England|Jakob VI av Skottland]] og [[Anne av Danmark]]. Han ble født på [[Dunfermline Palace|slottet i Dunfermline]] i [[Fife]]. Som barn var han sent utviklet, og han står i ''[[Guinness rekordbok]]'' som Storbritannias laveste konge, bare 162 cm høy. Tre år gammel hadde han fortsatt ikke lært å gå. Det året, i [[1603]], døde [[Elizabeth I av England|Elizabeth I]], og faren hans overtok tronen som Jakob I av England. Dette innledet en [[personalunion]] som skulle vare inntil England og Skottland ble slått sammen til [[kongeriket Storbritannia]] i [[1707]]. 

Prinsen ble etterlatt i Skottland da foreldrene reiste sørover. Man fryktet at han ikke ville tåle den lange reisen, og at han ville ha det bedre hos barnepiker og [[tjener (person)|tjenere]] i Skottland. I juli [[1604]] fulgte han etter. Alletta Carey, hoffmannen sir Robert Careys hollandskfødte kone, lærte ham å gå og snakke. Hun gav ham spesiallagde støvler av spansk lær og messing som styrket anklene hans. 

Hans eldre bror, [[Henry Frederick, prins av Wales]], nøt høyere anseelse enn Karl. Han forsøkte derfor å etterligne broren som han forgudet. I [[1605]] ble Karl utnevnt til [[hertug av York]], som tradisjonen tilsier for monarkens andre sønn. To år tidligere var han utnevnt til [[hertug av Albany]], en skotsk tittel med tilsvarende tradisjon. I [[1612]] døde Henry Frederick uventet av [[tyfoidfeber]], og dermed ble Karl tronarving. Han ble utnevnt til [[prins av Wales]] og [[jarl av Chester]] i november [[1616]]. 

Karl var opptatt av kunst og elegante [[maskerade]]r av [[Ben Jonson]] og [[Inigo Jones]]. Men den voksende uroen med kriger i Europa, viste nødvendigheten av et ekteskap mellom en protestant og en katolikk for å sikre fred. Karl var sterkt påvirket av farens favoritt [[George Villiers, 1. hertug av Buckingham]]. Hertugen tok ham i [[1623]] med til [[Spania]] for å finne en katolsk brud, og de kom frem til at [[Maria Anna av Spania|''infanta'' Maria]], datter av [[Filip III av Spania|Filip III]], var den rette.<ref>[https://stuarts.exeter.ac.uk/education/biographies/charles-i/ «Charles I»]</ref> Men den spanske kongen krevde at prinsen måtte konvertere til [[Den katolske kirke|katolisismen]], og dette var utelukket. Da de kom hjem i oktober samme år, krevde begge at Jakob I måtte erklære krig mot Spania. 

Kongen innkalte, med støtte fra sine protestantiske rådgivere, parlamentet slik at han kunne be om subsidier til krigføringen. Han bad også parlamentet om å godkjenne ekteskap mellom prinsen av Wales og Henrietta Maria av Frankrike, som Karl hadde møtt i [[Paris]] på vei til Spania. Hun var søster av [[Ludvig XIII av Frankrike|Ludvig XIII]], og således et godt parti. Parlamentet gikk med på ekteskapet med den franske prinsessen, men var svært kritisk til forsøket på å skape en allianse med Spania gjennom ekteskap. Jakob hadde begynt å bli [[senilitet|senil]], og hadde store problemer med å kontrollere parlamentet. I det siste leveåret hans var det Karl og hertugen av Buckingham som i realiteten styrte landet.