Redigerer Karl August von Hardenberg (avsnitt)

== Liv og virke ==

=== Bakgrunn ===
Hardenberg ble født inn en adelig familie som sønn av den senere [[feltmarskalk]] Christian Ludwig von Hardenberg (1700–1781) og Anne Sophie Ehrengart, født Büllow (1731–1809).<ref name=":4" /><ref name=":1" /> Han vokste delvis opp hos sin onkel, den hannoverske [[geheimeråd]] og krigspresident Friedrich Carl von Hardenberg (1696–1763). Skolegangen ble ivaretatt av privatlærere, og var preget av [[opplysningstiden]]s ideer. Hardenberg hadde også opphold på det private gymnasiet til Ludwig Wilhelm Ballhorn i Hannover.

Hardenberg studerte fra 1866 til 1870 matematikk og jus på [[Georg-August-Universität Göttingen|universitetet i Göttingen]]. I et mellomår i [[Leipzig]] i 1768 ble han kjent med [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]]. Fra 1771 arbeidet han ved det kurfyrstlige justiskontor i Hannover.<ref name=":4" /><ref name=":1" />

Fra 1772 bega Hardenberg seg ut på sin [[Dannelsesreisen|dannelsesreise]].<ref name=":4" /> Reisen førte ham til [[Friherre|riksfriherren]] [[Stein zu Nassau]] og flere andre tyske fyrstedømmer. Han studerte saker ved rikskammerdomstolen i [[Wetzlar]], riksdagen i [[Regensburg]] og sannsynligvis også rikshoffråden i [[Wien]].<ref name=":1" /> Studiene overbeviste ham om den politiske avmakt til de små tyske fyrstestatene, og han så storfyrstenes innflytelse over styringen. Han fant den gjeldende riksforfatningen som meget svak. <ref name=":1" /><ref name=":4" />

En senere reise til London viste ham prakten ved det britiske hoffet, og i 1773 ble han utnevnt til kammerråd.<ref name=":4" /><ref name=":1" />

=== Hannover 1773–1781 ===
Hardenberg giftet seg i 1774 med den på det tidspunkt 15 år gamle adelige Juliane Frederikke Christiane [[Reventlow]] (1759–1793) fra [[København]].<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url = http://www.reventlow.dk/tng/index.php|tittel = Slægten Reventlow|besøksdato = 2016-01-31|forfattere = Chr. D. Reventlow|dato = |forlag = Chr. D. Reventlow}}</ref> Hardenberg tok navnet Hardenberg-Reventlow, og tilbrakte gjennom flere år sommeren i slottet [[Krenkerup]] på [[Lolland]], der han gikk på jakt.<ref name=":4" />

I Hannover gjorde han seg til talsmann for en modernisering av hele innenriks- og finansforvaltningen. Han gikk også inn for en sammenslåing av Hannover og [[Preussen]], dette i motsetning til fyrstedømmets ledende minister.<ref name=":1" />

=== London 1781 ===
I 1781 gikk han i tjeneste ved den tyske kanselli i [[London]], med sikte på å etterfølge den daværende leder av kontoret.<ref name=":1" /> 

Da prinsen av Wales, den senere [[Georg IV av Storbritannia|Georg IV]], gjorde kur til Hardenbergs hustru, oppsto en skandale som også nådde pressen. Hardenberg måtte avbryte sitt London-opphold, og avsluttet også sitt ansettelsesforhold til [[Hannover (stat)|Hannover]].<ref name=":2">{{Kilde www|url = https://de.wikisource.org/wiki/ADB:Hardenberg,_Carl_August_F%C3%BCrst_von|tittel = ADB:Hardenberg, Carl August Fürst von|besøksdato = 2016-01-11|forfattere = Heinrich von Sybel|dato = 1879|forlag = Allgemeine Deutsche Biographie, herausgegeben von der Historischen Kommission bei der Bayerischen Akademie der Wissenschaften}}</ref>

=== Braunschweig-Wolfenbüttel 1781–1790 ===
Etter oppholdet i Hannover gikk han til hoffet i [[Braunschweig-Wolfenbüttel]], hvor han i 1785 gikk inn for at fyrstedømmet skulle slutte seg til forbundet som besto av Preussen, [[Sachsen]] og Hannover.<ref name=":1" /> Han fikk oppgaven med å reformere undervisningsystemet, og innførte læren til [[Joachim Heinrich Campe]] og [[Johann Heinrich Pestalozzi]]. Hardenberg ønsket å skille skolen fra kirkens kontroll, men møtte for sterk motstand i [[Stand|stendene]] til at dette kunne gjennomføres.

Etter en ny utroskapsskandale knyttet til hans hustru Christiane, skilte han seg fra henne i 1788.<ref name=":1">{{Kilde www|url = http://www.deutsche-biographie.de/pnd118545906.html|tittel = Hardenberg, Carl August Fürst von (preußischer Fürst 3.6.1814)|besøksdato = 2015-01-01|forfattere = Hans Haussherr , Walter Bußmann|dato = 1966|forlag = Neue Deutsche Biographie}}</ref> Samme år giftet han seg på nytt med Sophie von Lenthe (1757–1835). De familiære problemene medførte likevel at han ikke lenger var ønsket i Braunschweig.

=== Ansbach-Bayreuth 1790–1798 ===
Da Ansbach og Baureuth ble tilsluttet Preussen i 1790, ble Hardenberg minister i markgrevens regjering.<ref name=":4">{{Kilde www|url = http://www.staatskanzler-hardenberg.de/essay.html|tittel = Karl August von Hardenberg|besøksdato = 2016-01-23|forfattere = Prof. Dr. Thomas Stamm-Kuhlmann|dato = 2009|forlag = Ernst Moritz Arndt Universität Greifswald, Philosophische Fakultät|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160118081220/http://staatskanzler-hardenberg.de/essay.html|arkivdato = 2016-01-18}}</ref> Ett år senere, i 1791, ble han prøyssisk [[Statsminister (Tyskland)|S''taatsminister'']] og medlem av kabinettet. I tillegg ble han Preussens guvernør i [[Ansbach-Baureuth]].

I 1795 ble han sendt til [[Basel]] som leder av den prøyssiske delegasjonen i fredsforhandlingene med Frankrike. Den 5. april 1795 underskrev han på vegne av Preussen, traktaten om [[Freden i Basel (1795)|freden i Basel]].<ref name=":0">{{Kilde www|url = https://en.wikisource.org/wiki/The_New_International_Encyclop%C3%A6dia/Hardenberg,_Karl_August,_Prince|tittel = HARDENBERG, Karl August, Prince (1750-1822).|besøksdato = 2016-01-10|forfattere = |dato = 1905|forlag = The New International Encyclopædia}}</ref>

=== Preussens utenriksminister ===
I 1798 ble han kalt til Berlin og Preussens utenriksdepartement. Han ble i 1803 fungerende utenriksminister, og overtok stillingen formelt fra 1804 til 1806.<ref name=":0" /> Etter [[Slaget ved Jena-Auerstedt|slaget ved Jena]] gikk han av.

Som ansvarlig for utenrikspolitikken opparbeidet Hardenberg seg et renommé som en uforsonlig motstander av Napoleon, og som tilhenger av en koalisjon med England. At ryktet var overdrevet er senere dokumentert av Hardenbergs dagboknotater.<ref name=":4" /> Preussen mottok en rekke tilbud fra såvel Frankrike som fra den [[Den andre koalisjonskrigen|andre]] (1799) og [[Den tredje koalisjonen|den tredje koalisjon]] (1805), men beholdt sin nøytrale stilling.

Hardenberg var i 1807 en kort tid førsteminister, og dermed ansvarlig for utenrikspolitikken.<ref name=":4" /> Ved forhandlingene om [[freden i Tilsit]] krevde Napoleon Hardenberg avsatt.<ref name=":1" />

=== Ufrivillig utenfor ===
Ved hjemkomsten ga kong [[Fredrik Vilhelm II av Preussen|Fredrik Wilhelm II]] Hardenberg i oppdrag å skrive ned sine tanker om Preussens fremtidige forvaltning og politikk. Dette førte til Hardenbergs ''Riganotat'' (tysk: ''Denkschrift von Riga'') datert 12. september 1807.<ref name=":3">{{Kilde www|url = http://www.staatskanzler-hardenberg.de/quellentexte_riga.html|tittel = Über die Reorganisation des Preußischen Staats, verfaßt auf höchsten Befehl Sr. Majestät des Königs« Riga, 12. September 1807|besøksdato = 2016-01-24|forfattere = Karl August von Hardenberg|dato = 1807|forlag = Ernst Moritz Arndt Universität Greifswald v/Prof. Dr. Thomas Stamm-Kuhlmann|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20151222101217/http://www.staatskanzler-hardenberg.de/quellentexte_riga.html|arkivdato = 2015-12-22}}</ref> Blant de ledende prinsipper Hardenberg nevner innledningsvis, og som ofte siteres var at:

:''« – Demokratiske grunnprinsipper i en monarkistisk regjering: det synes meg å være det beste uttrykk for dagens tidsånd. Det rene demokrati må vi nok overlate til år 2440, dersom det noen gang skal bli en realitet for menneskene.»''<ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.preussenchronik.de/person_jsp/key=person_karl+august+freiherr+f%25fcrst+von_hardenberg.html|tittel=Preussenkronik|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=rbb.de/ard.de|sitat=|arkiv-dato=2016-02-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160205055714/http://www.preussenchronik.de/person_jsp/key=person_karl+august+freiherr+f%25fcrst+von_hardenberg.html|url-status=død}}</ref>

Ekteskapet med Sophie von Lenthe tok slutt i 1800. I 1807 giftet Hardenberg seg med skuespilleren og sangeren Charlotte Schönemann (født 1772).<ref name=":4" />

=== Utnevnelse til statskansler i Preussen ===
Da den sittende regjering hadde vist seg uten evne til å betale gjelden til Frankrike, vendte kongen seg på ny til Hardenberg.<ref name=":3" /> Napoleon hadde underhånden meddelt at han aksepterte at Hardenberg gikk inn i regjeringen igjen.<ref name=":3" />  Deretter ble Hardenberg den 4. juni 1810 utnevnt til prøyssisk [[Tysklands kanslere|statskansler]]. Han beholdt stillingen helt til sin død i 1822.<ref name=":1" />

Som statskansler mottok Hardenberg ingen fast lønn, men kunne heve av statskassen det han fant nødvendig.<ref name=":3" /> Han kontrollerte ministrenes adgang til kongen, og hadde rett til å være til stede under deres møter med ham. Hardenberg var den som ledet landet, bak fasaden av en eneveldig monark.

I oktober 1810 endret Hardenberg organiseringen av den øverste statsadministrasjonen, og bygget på et tidligere utkast gjort av [[Heinrich Friedrich Karl vom Stein|Stein]].<ref name=":4" /> Samtidig kom det såkalte finansediktet, med regler om den fullkomne næringsfrihet. Finansediktet inneholdt også en konstitusjonell garanti utstedt av Preussens konge. Hardenberg innså at staten bare kunne få tilgang til finansielle ressurser dersom skattebetalerne og kjøperne av statsobligasjoner, fikk innblikk i statens budsjetter. En slik innsikt kunne oppnås gjennom en eller annen form for parlamentarisme. Hardenberg innkalte for dette formålet blant annet en foreløpig nasjonalforsamling. Arbeidet med denne forsamlingen ble imidlertid innstilt da [[den sjette koalisjonskrigen]] startet.

Hardenberg kunngjorde 14. september 1811 to viktige landbrukslover.<ref name=":4" /> Den ene dreide seg om utvikling av jordveien, mens det andre, reguleringsediktet, regulerte hvordan bøndene kunne bli eiere av den jorden de hadde måtte leie av godseierne.

Utenrikspolitisk hadde 1811 dreid seg om hvordan Preussen skulle plassere seg mellom Frankrike og Russland.<ref name=":4" /> Etter en lang betenkningstid gikk Hardenberg inn for å knytte seg til Russland. [[Fredrik Vilhelm III av Preussen|Friedrich Wilhelm III]] mente imidlertid at Russland hadde sviktet sine forpliktelser etter [[freden i Tilsit]], og den 24. februar 1812 ble den fransk-prøyssiske traktat underskrevet i Paris. Traktaten pekte fremover mot [[Napoleons felttog i Russland 1812|Napoleons mislykkede felttog i Russland]], senere samme år.

Ediktet vedrørende jødenes borgerlige rettigheter i Preussen<ref name=":5">{{Kilde www|url = http://www.heinrich-heine-denkmal.de/dokumente/edikt1812.shtml|tittel = Preußisches Emanzipationsedikt vom 11. März 1812 (Auszug)|besøksdato = 2016-01-31|forfattere = Friedrich Wilhelm, Hardenberg, Kircheisen|dato = 11. mars 1812|forlag = Wolfgang Fricke}}</ref> kom 11. mars 1812.<ref name=":4" /> Den særlige stand for jødene ble dermed opphevet, parallelt med at stendene mistet sin betydning også i resten av samfunnet. Jødene fikk alminnelige statsborgerlige rettigheter. De kunne ta ansettelse i bestemte offentlige stillinger, men var fremdeles utelukket fra for eksempel offiserskorpset. Når jødene skulle få full likestilling, skulle kongen avgjøre på et senere tidspunkt.<ref name=":5" />

=== Befrielseskrigene mot Napoleon ===
Hardenberg fikk i januar 1813 kjennskap til at det prøyssiske korps i Russland, under ledelse av general Yorck, hadde inngått avtale om våpenhvile (nøytralitet) med sine russiske motstandere.<ref name=":1" /> Avtalen ble inngått i byen [[Tauroggen]], herav navnet [[Tauroggenkonvensjonen]]. Prøysserne var på dette tidspunkt bundet til Napoleon. Den russiske hæren som julaften 1812 møtte prøysserne i Tauroggen, hadde også prøyssisk ledelse.<ref>{{Kilde www|url = http://www.preussenchronik.de/episode_jsp/key=chronologie_005010.html|tittel = 30. Dezember 1812: Tauroggen - Ein Hochverrat wird Fanal nationaler Erhebung|besøksdato = 2016-02-01|forfattere = |dato = |forlag = Rundfunk Berlin-Brandenburg}}</ref> Russerne var ledet av general [[Hans Karl von Diebitsch]] og generalinspektør [[Heinrich Friedrich Karl vom Stein|Heinrich Friedrich Karl vom und zum Stein]], begge med den samme prøyssiske offisersbakgrunn som Yorck. Da kongen hørte om avtalen ville han frata Yorck kommandoen. Nyheten om kongens raseri nådde Yorck gjennom avisene. Yorck parerte med at prøyssiske generaler aldri hadde mottatt sine ordrer gjennom pressen, og ble derfor sittende. Senere reiste kongen  til det ubesatte [[Breslau]], hvor han møtte Hardenberg, [[Gebhard Leberecht von Blücher|Blücher]] og [[August von Gneisenau|Gneisenau]]. Siden sluttet Diebitsch og den russiske tsar seg til dem. Stein og Hardenberg utformet et opprop til det prøyssiske folk, med oppfordring til kamp for friheten. Kongen underskrev oppropet 18. mars 1813, og ga dermed støtet til befrielseskrig mot Napoleon.

Den 20. oktober 1814 besøkte Hardenberg stedet for [[folkeslaget i Leipzig]]. Derfra dro han videre til [[Frankfurt am Main]], og tok i november og desember 1814 til orde for å fortsette krigen over grensen til Frankrike. I mai 1814 undertegnet han Preussens tiltredelseserklæring til ''alliansen fra Chaumont'', som besto av Storbritannia, Russland og Østerrike. Alliansen hadde avtalt å stå  ammen de kommende tjue år, for å hindre Frankrike å ødelegge likevekten i Europa.

I april 1814 forfattet Hardenberg sammen med [[Wilhelm von Humboldt]] og [[Heinrich Friedrich Karl vom und zum Stein]], hovedprinsippene i forfatningsgrunnlaget (Deutsche Bundesakte) for [[Det tyske forbund]].<ref name=":1" />

=== Rang av fyrste og eier av Neu-Hardenberg. ===
[[Fil:Neuhardenberg - 2015-07-03 - Schloss Neuhardenberg (32).jpg|miniatyr|Neuhardenberg slott]]

Kort tid etter [[Paris-traktaten av 1814]], utnevnte kongen Hardenberg til fyrste. Under [[Wienerkongressen]] der Hardenberg var prøyssisk utsending, gjorde kongen ham til eier av godsene Quilitz, Rosenthal og området Lietzen. Eiendommene ble sammenslått til [[Neuhardenberg|Neu-Hardenberg]] (ny-Hardenberg). Senere ga Hardenberg arkitekt [[Karl Friedrich Schinkel]] oppdraget med å omgjøre bygningene i klassisistisk stil. Hardenbergs andre svigersønn [[Hermann von Pückler-Muskau]], engasjerte landskapsarkitekten [[Peter Joseph Lenné]] for ombygning av parkanlegget.<ref>{{Kilde www|url=http://www.schlossneuhardenberg.de/stiftung/geschichte/|tittel=Geschichte / Stiftung Schloss Neuhardenberg|besøksdato=2016-04-18|verk=Stiftung Schloss Neuhardenberg}}</ref>

=== Reaksjonære strømninger ===
Etter krigen representerte Hardenberg Preussen ved stormaktskongressene i [[Kongressen i Aachen|Aachen]] (1818), Troppau (1820), Ljubljana (1821) og Verona (1822).<ref name=":1" />

Hardenbergs muligheter til å drive igjennom reformer ble i løpet av årene stadig dårligere. Han ga etter for Metternichs arbeid for å undertrykke demokratiet, og avskjediget liberale medlemmer av regjeringen som [[Wilhelm von Humboldt]] og [[Carl Friedrich von Beyme]], og den reformvennlige general [[Hermann von Boyen]]. Hardenbergs arbeid for å innføre en liberal forfatning ble motarbeidet av kongen og førte ikke frem. Under forberedelsen til [[Karlsbad-beslutningene]] i [[Teplin]] 1. august 1819 var Hardenberg blitt døv og nærmest senil.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/01a5bf1e94905c61799692aa34154a92?index=4#263|tittel=Europas herre : Metternich, diplomat og statsmann                                                             - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2016-03-08|verk=www.nb.no}}</ref>

Ekteskapet med Charlotte Schönemann ble på et tidspunkt preget av at Hardenberg tok inn i huset en ung dame ved navn Friederike Hähnel.<ref name=":4" /> Hähnel var i utgangspunktet et [[Søvngjengeri|søvngjengermedium]] som kurerte gjennom [[mesmerisme]], en behandlingsform der [[dyrisk magnetisme]] ble brukt i sykdomsbehandling gjennom strykninger og berøringer.<ref>{{Kilde www|url = https://snl.no/Franz_Anton_Mesmer|tittel = Franz Anton Mesmer|besøksdato = 2016-02-16|forfattere = |dato = |forlag = Store norske leksikon}}</ref> Fyrstinnen flyttet ut 24. juni 1821.<ref name=":4" />

På veien hjem fra kongressen i Verona ble han syk, og straks fraktet til [[Genova]] hvor man antok luften var bedre for ham, men hvor han til slutt døde.