Redigerer Karbondioksid (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Portrait of J.B. van Helmont, Aufgang...1683 Wellcome L0003194.jpg|mini|left|[[Johann Baptist van Helmont|Jan Baptist van Helmont]] kalte karbondioksid for ''Spiritus Sylvestre''.]]

Karbondioksid var en av de første gassene som fikk et navn. På 1600-tallet observerer den flamske kjemikeren [[Johann Baptist van Helmont|Jan Johannes van Helmont]] at massen av [[trekull]] ble redusert under [[forbrenning]]en, ettersom massen av den gjenværende aske var mindre enn det kull som ble brukt. Hans tolkning var at resten av kullet hadde blitt omgjort til et usynlig stoff som han kalte gass eller ''Spiritus Sylvestre'' («Vild ånd»).<ref>William Emerson Brock, B. Kleidt, H. Voelker: ''Viewegs Geschichte der Chemie'', Springer-Verlag, ISBN 3-540-67033-5, S.&nbsp;35.</ref>

Egenskapene til karbondioksid ble undersøkt mer grundig av den skotske legen [[Joseph Black]]. Han oppdaget i 1754 at når [[Kalsiumkarbonat|kalk (kalsiumkarbonat, CaCO<sub>3</sub>]]) blandes i en løsning med syrer, frigjøres en gass som han kalte ''fixed air'' («fiksert/etablert luft»).<ref>William Emerson Brock, B. Kleidt, H. Voelker: ''Viewegs Geschichte der Chemie'', Springer-Verlag, ISBN 3-540-67033-5, S.&nbsp;50.</ref> Han innså at denne gassen var tyngre enn luft og ikke opprettholder forbrenningprosesser. Ved injisering av denne gass i en oppløsning av [[kalsiumhydroksid]] så han at en [[fellingsreaksjon]] skjedde. Dette fenomen fikk ham til å forstå at karbondioksid oppstår i pusting hos pattedyr, og frembringes av mikrobiologisk [[fermentering]]. Hans arbeid viste at gasser kan være involvert i kjemiske reaksjoner, og bidro til at en vente seg bort fra teorien om [[flogiston]].<ref>William Emerson Brock, B. Kleidt, H. Voelker: ''Viewegs Geschichte der Chemie'', Springer-Verlag, ISBN 3-540-67033-5, S.&nbsp;72.</ref>

[[Joseph Priestley]] lyktes i 1772 med den første produksjon av [[brus]] ved å tilføre [[svovelsyre]] i en kalkløsning, for deretter å oppløse den resulterende karbondioksid i en mugge med vann.<ref>J. Priestley, W. Hey: ''Observations on Different Kinds of Air. By Joseph Priestley, L L. D. F. R. S..'' In: ''Philosophical Transactions of the Royal Society of London.'' 62, 1772, S.&nbsp;147–264, [[doi:10.1098/rstl.1772.0021]].</ref> I 1823 lyktes [[Humphry Davy]] og [[Michael Faraday]] med å gjøre karbondioksid om til en væske ved å øke trykket.<ref name="Davy">Humphry Davy: ''On the Applicatin of Liquids Formed by the Condensation of Gases as Mechanical Agents.'' In: ''Philosophical Transactions of the Royal Society of London'', 113 (1823): S.&nbsp;199–205, [[doi:10.1098/rstl.1823.0020]].</ref> Den første beskrivelsen av fast karbondioksid kommer fra Charles Thilorier, i 1834 trykksatt han en beholder med flytende karbondioksid. Da han åpnet beholderen fant han ut at en spontan fordampning finner sted, noe som fører til avkjøling slik at også en del faststoff av CO<sub>2</sub> ble dannet.<ref>Duane H. D. Roller, M. Thilorier: ''Thilorier and the First Solidification of a «Permanent» Gas (1835).'' In: ''Isis.'' 43, 1952, S.&nbsp;109, [[doi:10.1086/349402]].</ref>