Redigerer Karbon (avsnitt)

== Historie ==
Karbon (fra [[latin]] ''carbonum'' som betyr [[kull]]) har vært kjent siden de tidligste sivilisasjoner i form av sot og kull. [[Diamant]]er var trolig kjent i [[Kina]] 2&nbsp;500 år før Kristi fødsel, mens trekull ble fremstilt i romertiden med samme metoder som brukes i dag.

I 1722 viste René A. F. de Réaumur at [[jern]] kunne styrkes og bli til [[stål]] ved absorpsjon av et stoff, nå kjent som karbon. I 1772 kunne Antoine Lavoisier demonstrere at diamanter er en form for karbon da han brente prøver av diamant og kull, og viste at ingen av dem avga vann, og begge frigjorde samme mengde karbondioksid ('''CO'''<sub>2</sub>) pr. [[gram]]. [[Carl Wilhelm Scheele]] oppdaget at [[grafitt]], som inntil da hadde vært ansett for å være en form for [[bly]], i virkeligheten var en form for karbon. De franske forskerne Claude Louis Berthollet, Gaspard Monge og C. A. Vandermonde viste i 1786 at grafitt var rent karbon, og i sin rapport foreslo de navnet ''«carbone»'' (fra latin ''carbonum'') på grunnstoffet.

En ny [[allotrop]]isk form av karbon ble oppdaget i 1985, og ga oppdagerne [[nobelprisen i kjemi]] i 1996.

[[Fil:Electron shell 006 Carbon.svg|thumb|left|Karbonatomets [[elektronskall]]]]