Redigerer Karantenehavn (Bergen) (avsnitt)

== Historie ==
Flere store [[epidemi]]er kom til Bergen sjøveien og for å hindre at byens befolkning ble smittet ble det omkring 1830 etablert en karantenehavn i Nyhavn i Sandviken. Karantenehavnen ble utstyrt med egen losseplass, pakkhus og 10–14 sykesenger. Denne havnen lå likevel for nær byen, derfor ble den på 1890-tallet flyttet til [[Askøy]] utenfor Bergen.

Fra 1848 var det [[karantenekommisjon]]en som hadde ansvar for å undersøke helseforholdene om bord i ankomne skip med smitte om bord, og om nødvendig legge fartøyet i karantene. Et skip med smitte om bord hadde plikt til å melde fra om dette ved å heise et gult, internasjonalt skipsflagg, et karanteneflagg.

Karantenekommisjonen var sammensatt av en fra [[magistraten]], en lege, en tolloffiser og en sjøkyndig person. Sistnevnte var den som skulle anvise plass i karantenehavnen. Karantenekommisjonen ble avløst av sunnhetskommisjonen i 1909 (som skiftet navn til helserådet i 1912).

Ifølge reglement om karantenevesenet av 1. mars 1848 § 2, skulle det føres en fortegnelse over skip som ble undersøkt for smitte, med opplysninger om tiltak, hvilke sykdom og hvilke tiltak som ble gjennomført. Derfor ble det ført karantenebøker, som i dag er oppbevart ved [[Bergen byarkiv|Bergen Byarkiv]], for perioden 1870–1910. Tilsvarende bøker finnes også i [[Bergen havnevesen|havnevesenets]] arkiv for perioden 1909–1935. Karantenebøkene ble ført kronologisk og gir opplysninger om skipets navn, skipper, drektighet, når ankommet, fra hvor, antall mannskap og passasjerer, om legeundersøkelse er foretatt og om sykdom er funnet, om skipet er satt i karantene, samt eventuelle merknader.

I nyere tid brukes ikke karantenehavner, pasienter med farlige smittsomme sykdommer blir i stedet lagt i isolat på et [[sykehus]].