Redigerer Kappestriden mellom Homer og Hesiod (avsnitt)

== Manuskriptet ==
Den fortellingen som er bevart er åpenbart fra 200-tallet e.Kr. ettersom den nevner keiser [[Hadrian]] i linje 33. [[Friedrich Nietzsche]] har dedusert<ref>Friedrich Nietzsche: «Die Florentinischer Tractat über Homer und Hesiod» i: ''Rhetorica'' (Rheinisches museum für philologie) '''25''' (1870:528-40) og '''28''' (1873:211-49).</ref> at det må ha vært en tidligere sidestykke i en eller annen form, og argumenterte for at den må ha vært avledet fra [[Sofistene|sofisten]] [[Alkidamas]]' ''Mouseion'', skrevet på 300-tallet f.Kr. Tre fragmenterte [[papyrus]] som er blitt oppdaget har siden bekreftet hans oppfatning.<ref>Koniaris 1971, Renehan 1971, Mandilaras 1992.</ref> Den første er datert fra 200-tallet f.Kr.,<ref>[[William Flinders Petrie|Flinders Petrie]] (1891): ''Papyri'', red. [[John Pentland Mahaffy|Mahaffy]], pl. xxv.</ref> den andre fra 100-tallet f.Kr.<ref>Først publisert av B. Mandilaras, ''Platon'' '''42''' (1990), ss. 45-51.</ref> (begge disse inneholdt versjoner av teksten som hovedsakelig var overens med versjonen som nevnte Hadrian) og den tredje, identifisert i en kolofontekst som avslutningen av Alkidamas' ''Om Homer'' (University of Michigan Pap. 2754)<ref>Winter, J. G. (1925): «A New Fragment on the Life of Homer» i: ''Transactions of the American Philological Association'' '''56''', ss. 120-129, se [http://quod.lib.umich.edu/cgi/i/image/image-idx?rgn1=apis_inv;op2=And;rgn2=ic_all;op3=And;rgn3=ic_all;c=apis;q1=2754;back=back1152510816;size=50;subview=detail;resnum=1;view=entry;lastview=reslist;cc=apis;entryid=x-1622;viewid=2754V.TIF P.Mich.inv. 2754; Verso (1622)]</ref> fra 200-tallet e.Kr.

At denne teksten er avledet delvis fra den klassiske perioden har blitt påvist klart<ref>Beviset for en versjon fra 400-tallet av ''Certamen'' er sammenfalt av N. J. Richardson: «The contest of Homer and Hesiod and Alcidamas' ''Mouseion''» i: ''The Classical Quarterly'' New Series '''31''' (1981:1-10).</ref> ved to linjer fra dens avsnitt med en [[gåte]] som opptrer i [[Aristofanes]]' ''Freden''.<ref>linjene 1282-1283.</ref> «"Det synes lettere å anta at Aristofanes siterte fra en tidligere tekst av ''Certamen'' enn at Alkidamas tok til seg linjene fra Aristofanes for en ''Certamen''-lignende fortelling i hans ''Mouseion'',» har forskeren R. M. Rosen observert.<ref>Rosen, Ralph Mark (høsten 2004): «Aristophanes' Frogs and the Contest of Homer and Hesiod» i: ''Transactions of the American Philological Association'' '''134'''.2, ss. 295-322. ([http://repository.upenn.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1003&context=classics_papers teksten online])</ref> Den mer inngående påvirkningene av en del versjoner av ''Certamen'' på Aristofanes' stykker ''Froskene'' har blitt sporet av Rosen, som noterer den åpenbare tradisjonelle organiseringen av kappestriden mellom kloke hoder (''sophias'' = visdom) ofte involverte oppgaven å løse gåter.