Redigerer Kapitulasjonsavtalen 1940 (avsnitt)

== Bakgrunn ==
{{utdypende|Angrepet på Norge i 1940 }}

Norge var nøytralt ved innledningen til andre verdenskrig. Tyske styrker angrep Norge overraskende og uten forutgående [[krigserklæring]] natten mellom 8. og 9. april. Etter at det tyske angrepet var innledet møtte den tyske [[sendemann]] [[Curt Bräuer]] hos utenriksminister Halvdan Koht og forlangte betingelsesløs kapitulasjon. Bräuer krevde at det ikke skulle ytes motstand og krevde full tysk kontroll over militæranlegg, kommunikasjon og fartøy i norske havner. Kravet ble avvist etter kort rådslaging i regjeringen.<ref>[[#refU1945|Undersøkelseskommisjonen av 1945, side 6]]</ref><ref name="Tamelander" /> I løpet av 9. april 1940 tok tyske styrker fra alle våpengrener kontroll over Bergen, Stavanger, Trondheim, Narvik, Horten, Egersund og Kristiansand. Troms og Finnmark forble under norsk kontroll. Åndalsnes og Mørebyene, og Nord-Trøndelag og Helgeland ble heller ikke besatt av tyske styrker i april.<ref name=Tamelander/><ref name=Skodvin1991/>

[[File:Portrett av Carl Joachim Hambro (1885-1964) (14004104105).jpg|thumb|Stortingspresident [[Carl Joachim Hambro]] satte i gang evakuering av regjeringen og storting, og formulerte [[Elverumsfullmakten]].]]

Franske og britiske styrker gikk i april i land i Namsos og på Åndalsnes. De allierte soldatene ble evakuert 2. og 3. mai. Tyske styrker som tok kontroll over Østlandet kom 30. april i forbindelse med tyske styrker i Trøndelag. De allierte hadde oppgitt Sør-Norge og det var fra da ikke lenger noe grunnlag for kamp i Sør-Norge.<ref name="Tamelander" /> Tyske styrker inntok Mo i Rana 17. mai og gikk over Saltfjellet. Norske og britiske styrker trakk seg ut av Saltdal og oppga Bodø etter bombing 27. mai.<ref>{{Kilde www|url=http://www.arkivinordland.no/artikkel.aspx?MId1=583&AId=2006|tittel=Den lange marsjen mot Narvik|besøksdato=16. oktober 2016|forfattere=Ketil Jensen|dato=12. juli 2016|forlag=Arkiv i Nordland|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160307152600/http://arkivinordland.no/artikkel.aspx?aid=2006&mid1=583|arkivdato=2016-03-07}}</ref>

===Evakuering fra Oslo===
{{utdypende|Flukten fra Oslo 9. april 1940}}

Regjering og de fleste av Stortingets medlemmer ble om morgenen 9. april evakuert til Hamar og videre til Elverum. På Hamar ble det avholdt ekstraordinært stortingsmøte der Nygaardsvolds avskjedssøknad ble avvist.<ref>http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiver/Nettutstillinger/Riksarkivets-vaarslipp-2011/Nygaardsvold-regjeringen-paa-flukt-i-Norge-9.-april-7.-juni-1940</ref><ref name=Berntsen/><ref name=MuntheKaas/> På [[Elverum folkehøyskole]] holdt Stortinget sitt siste møte på fem år. [[Elverumsfullmakten]] ga regjeringen myndighet til å gjøre alle vedtak mens krigen pågikk og Stortinget ikke kunne møtes.<ref name=Skodvin1991/> 

Kongen Haakon, Koht og tre stortingsrepresentanter møtte Bräuer 10. april på Elverum. Kravet fra Bräuer var fortsatt at de måtte overgi seg og dessuten at kongen måtte utnevne Quisling til statsminister. Regjeringen vedtok etter kong Haakons sterke anbefaling på nytt å avvise det tyske ultimatum herunder kravet om å utnevne en [[regjering]] ledet av [[Vidkun Quisling]]. Det tyske kravet ble avvist uten dissens. Otto Ruge ble utnevnt til kommanderende general. Kongen og regjeringen unnslapp så vidt da Nybergsund ble bombet 11. april.<ref name="Skodvin1" /><ref>https://snl.no/Kongens_nei</ref>

Kongen og regjeringen flyktet videre gjennom [[Gudbrandsdalen]] via Åndalsnes til Molde. Under regjeringsmøte i [[Lesja]] ble [[Nortraship]] opprettet.<ref>https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/1905-1945/1940-Statsministeren-og-sekretaren/id759077/</ref> Kongen, medlemmer av regjeringen og sentraladministrasjonen ble under kraftig bombeangrep sent på kvelden 29. april og natt til 30. april ble evakuert fra [[Molde]] av den britiske krysseren [[HMS «Glasgow» (C21)|«Glasgow»]] med kurs for Tromsø.<ref name=Skodvin1/> Underveis nordover ble det vurdert å gå i land i Mosjøen i stedet.<ref name=Nygaardsvold/> Ruge sammen med deler av overkommandoen kom til Tromsø etter at Ruge hadde avslått tilbud om evakuering til Storbritannia. Kongen og statsrådene skjulte seg i mai i Målselvdalen, Lyngen, Balsfjord og Storsteinnes.<ref name=Ruge/>

Nygaardsvolds utgangspunkt var i mai at det var mulig å holde Nord-Norge fritt.<ref name=Nygaardsvold/> Ruge så i mai lyst på muligheten for å holde Nord-Norge fritt.<ref name=Ruge/>

===Slaget om Narvik===
[[File:Narvik002.jpg|thumb|Polske soldater ved Narvik. Narvik ble gjenerobret med alliert hjelp og oppgitt få dager senere på grunn av utviklingen i Frankrike. Norske myndigheter oppga kampen i Nord-Norge etter allierte trakk ut sine styrker.]]

Narvik ble besatt av de tyske angriperne 9. april, men den norske [[6. divisjon (Norge)|6. divisjon]] under ledelse av generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] greide sammen med britiske, franske og polske styrker [[Slaget om Narvik|å gjenerobre byen]] den 28. mai. Dette var Tysklands første nederlag under krigen, og ble en viktig moralsk seier for [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]]. De allierte hadde en betydelig militær overmakt og de isolerte tyske styrkene ved Narvik var svært presset (og i ferd med å trekke seg tilbake til Sverige) da de allierte styrkene ble trukket ut. [[Slaget om Frankrike|Tysklands angrep på Frankrike]] 10. mai gjorde at de allierte styrkene ble trukket ut tidlig i juni og de tyske styrke gjenvant initiativet ved Narvik.<ref name="Aspheim" /><ref name="Tamelander" /><ref name="DKNord">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013030808003|tittel=6. divisjon, Distriktskommando Nord-Norge 1940-1990: 50 år|forlag=Distriktskommando Nord-Norge|utgivelsessted=Harstad|side=|utgivelsesår=1989}} </ref> 

Etter Churchills initiativ og beslutning i det allierte krigsråd fikk øverstkommanderende for allierte styrker i Norge 25. mai ordre om å trekke styrkene ut. Norske myndigheter ble til å begynne med ikke informert om evakueringsplanen.<ref name="mil1971">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1971 | tittel = Norsk militært tidsskrift | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oslo militære samfund | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015011980009_003 | side = }}</ref> Den britiske sendemannen [[Cecil Dormer]] informerte utenriksminister Koht 1. juni om at de allierte på grunn av [[Slaget om Frankrike|situasjonen i Frankrike]] ville oppgi Norge, og alle allierte stridskrefter i Norge ville bli overført til Frankrike og Storbritannia.<ref name=Nygaardsvold/> De allierte styrkene ble trukket ut 4 til 8. juni.<ref name="mil1971" />

===Mulig deling av Norge===
Den norske regjeringen vurderte et forslag om en våpenstillstand basert på en [[Demarkasjonslinjen i 1940|demarkasjonslinje nord for Bodø]]. Tyskland skulle i så fall få kontroll over det erobrede Norge sør for linjen mens den norske regjeringen skulle uten alliert tilstedeværelse styre Nord-Norge nord for linjen.<ref name=Nygaardsvold/> Koht var 3. juni i Luleå og utformet på oppdrag fra regjeringen sammen med den svenske utenriksminister Günther et forslag til avtale om demarkasjonslinjen. Den norske regjeringen var også villig til å la svenske styrker bevokte den foreslåtte demarkasjonslinjen. Det ble forsøkt å få til forhandlinger med Tyskland via Sverige. Dormer fikk utsatt evakueringen til 7. juni i påvente av svar.<ref name=Nygaardsvold/> Det kom ingen tysk respons på forslaget og planen ble ikke reelt forhandlet med tyske representanter. General Ruge ønsket i kapitulasjonsforhandlingene at tyske styrker ikke skulle besette Finnmark som fortsatt skulle være under norsk administrasjon ved hjelp av grensevaktene som fortsatt var operative.<ref name=Skodvin1/>

===Evakuering til Storbritannia===
[[File:HMS Devonshire FL5895.jpg|thumb|[[HMS «Devonshire» (1927)|«Devonshire»]] evakuerte kongen, regjeringen, general Fleischer og flere fra Tromsø 7. juni.]]

I tiden i Troms overveide kongen og regjeringen både å bli værende i landet og å evakuere sammen med britene.<ref name=Nygaardsvold/> Dormer var instruert om å presse Haakon til å reise fordi krigskabinettet i London fryktet at det ville bli umulig å samarbeide med kongen og Nygaardsvold om frigjøringen av Norge dersom de ble værende.<ref name=Skodvin1/> I regjeringskonferanse 3. juni hadde regjeringen vedtatt å flytte sitt sete til [[Storbritannia]] sammen med de styrkene det var tilrådelig å bringe med, for å bygge opp nye styrker. Dette ble formelt vedtatt i statsråd 5. juni. Det siste statsråd ble holdt klokken 14:00 7. juni i Bispegården i Tromsø. En proklamasjon til folket signert kongen og Nygaardsvold ble sendt ut.<ref name="Ruge" /> 

General [[Carl Fleischer]] reiste sammen med regjeringen, mens general Ruge ble etter eget ønske værende og beredt til å i krigsfangenskap.<ref name=Skodvin1/> Ruge utsatte kapitulasjonen i Nord-Norge så lenge at de allierte i området skulle rekke å trekke seg ut og at «Devonshire» var på sikker avstand. Han ønsket også å demobilisere mest mulig av de norske soldatene før kapitulasjonen for å unngå omfattende krigsfangenskap og for å få til dette måtte de norske soldatene ikke være i direkte kampkontakt med tyske styrker. Ruge hadde samtidig lovet å kapitulere så raskt at man ikke risikerte bombing av flere byer. Betingelsene innbefattet at den norsk styrken i Øst-Finnmark, av frykt for Sovjetunionen, skulle bli stående under kommando av fylkesmannen inntil de ble avløst av tyske styrker. Ruge reiste med båt til Trondheim der han gikk i fangenskap.<ref name=Ruge/><ref name="Skodvin1989" />