Redigerer Kapitalisme (avsnitt)

== Historie ==
Kapitalismens spede begynnelse i Europa vokste frem fra en gang etter år [[1000-tallet]] som en form for «handelskapitalisme» i [[middelalderen]]. Først med [[den industrielle revolusjon]] ble handelskapitalismen overført til alle grener av næringslivet. Den industrielle kapitalismen vokste frem på grunn av en voksende verdenshandel der særlig [[Holland]] og [[England]] var ledende. Denne utviklingen hadde begynt på [[1600-tallet]] med økende handel og etablering av [[handelskammer|handelskamre]], handelskompanier (for eksempel de foretakene som – i ulike europeiske land – kalte seg [[Det ostindiske kompani]]) og kolonialisering ([[imperialisme]]). Deretter kom etablering av [[produksjon]] i gradvis større målestokk som opptakt til den industrielle revolusjon. Dette førte til at selvstendige håndverkere ble [[lønnsarbeid]]ere.

Etter den industrielle revolusjon fra [[1750]] og tiden etter, ble det fart i denne utviklingen og det vokste frem en klasse av fattige lønnsarbeidere som solgte egen [[lønnsarbeid|arbeidskraft]]. 

En inndeling av kapitalismens historiske utvikling kan være: <ref>Korsnes, Olav, Andersen, Heine, Brante, Thomas: ''Sosiologisk leksikon'', Oslo 1997, s. 140-141</ref>
* Frikonkurransekapitalisme (''liberalisme'') fra 1840-årene
* Styrt kapitalisme, [[sosial markedsøkonomi]] eller [[blandingsøkonomi]] (''keynesianisme'') fra 1950-årene
* Global kapitalisme, fra 1970-årene

En utvikling har vært en overgang fra tradisjonell kapitalisme til institusjonell kapitalisme. De tradisjonelle kapitalistene som eide sine bedrifter blir erstattet med aksjeselskaper der andre foretak og det offentlige har dominerende eierinteresser.<ref>Colbjørnsen, Birkelund, Hernes, Knudsen; ''Klassesamfunnet på hell Oslo 1987 side 60</ref>

Innen det kapitalistiske marked av bedrifter og kunder, er det ulike målestokker å styre etter i maksimeringen av bedriftenes resultat. I [[Nord-Amerika]], hvor bedriftene tidlig ble upersonlig eid og styrt av ansatte ekspertledere, utviklet det seg i etterkrigstiden en typisk eierkapitalisme hvor bedriftsledelsens mål ble ansett å være å maksimere eiernes utbytte på sin investering ''(Return of investment, ROI)''. I [[Europa]] utviklet det seg, særlig fra [[1970-tallet]], en samfunnskapitalisme som tok sikte på å maksimere mer enn bare eiernes utbytte, også samfunnets nytte, ansattes medbestemmelse og miljøhensyn vokste frem som viktige bedriftsmål. I nyere tid utfordres både eierkapitalismen og samfunnskapitalismen av en forbrukerfokusert kundekapitalisme ''(consumer capitalism)'', i møtet med økt forbrukermakt og forbrukervalg under sterkere konkurranse.<ref>Nirmaliya Kumar: ''Marketing as Strategy'', Harvard Business School Press 2004, side 24-25.</ref>