Redigerer Kanon (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Cannons at Christiansholm, Kristiansand, Norway, 2004 ubt.jpg|thumb|Kanoner i Kristiansand]]
[[Fil:Animated gun turret.gif|Animasjon av en kanon med automatisk lading|thumb|left]]
Kanonen begynte å dukke opp i [[Europa]] på [[1300-tallet]]. Oppfinnelsen av kruttet var en nødvendig forutsetning for utviklingen av kanoner. I Europa er det to personer som får æren for å ha utviklet kruttet. Den britiske fransiskanermunken [[Roger Bacon]] ([[1214]]&nbsp;-&nbsp;[[1294]]) og den tyske fransiskanermunken [[Berthold Schwartz]] ([[1313]]&ndash;?). De første kanonene var stasjonære og store kanoner som hadde størst effekt for å skremme fienden, og ble benyttet under [[beleiringen av Metz]] i [[1324]]. Kruttet var da fortsatt ustabilt og risikoen ved avfyring var stor.

Likevel var det i [[Kina]] at kruttet opprinnelig ble oppfunnet.  Dette var omkring [[850]] og deretter spredte det seg gjennom handel langs [[Silkeveien]]. Oppfinnelsen skjedde trolig tilfeldig ved at [[alkymist]]er søkte «eliksiren for udødelighet» gjennom å eksperimentere med blant annet [[salpeter]]. Krutt ble først brukt militært i [[919]]. På [[1000-tallet]] ble [[bombe]]r konstruert og skutt ut fra [[katapult]]er. I [[1126]] ble den første kanon lagd av bambus brukt mot invaderende stammer. Kineserne betraktet etterhvert den primitive kanonen som ubrukelig og gikk isteden over til mer tradisjonell krigføring. På 1200-tallet spredte kruttet seg til araberne og deretter europeerne. Araberne utviklet bruken av kruttet til krigføring mot europeiske mål. Det var på denne tiden at Roger Bacon beskrev bruken av kruttet. I [[1326]] beordret bystaten [[Firenze]] produksjon av kanoner og kanonkuler, og innen [[1350]] var kanoner blitt vanlige.

En annen vesentlig grunn til at kanoner spredde seg spesielt i Europa, var den omfattende produksjonen av kirkeklokker i [[bronse]]. Dermed var den teknologiske videreføringen til å modifisere disse store klokkene til kanonrør mindre.

Mindre kanoner ble ofte laget av bronse eller jern, mens større skyts kunne bli bygget opp av flere lag langsgående jernstenger som ble holdt sammen med påkrympede ringer av [[smijern]].

Til slutt tok bronsekanonene over i det store og hele.  De første produsentene av kanoner var [[klokkestøper]]e, som hadde kompetanse og utstyr til å [[støping|støpe]] store ting i bronse.

Fra sent [[1700-tallet|1700-tall]] tok støpejernskanoner over. Fra sent i [[1870-årene]] begynte kanoner med baklading å erstatte de med munningslading. Fordelene med baklading var flere; det ga høyere skuddtakt, bedre tetning mellom løp og [[prosjektil]] (noe som ga høyere utgangshastighet) og det forenklet bruken av [[rifle]]t løp (noe som ga bedre presisjon).  Omtrent på samme tid ble støpejernet erstattet av smidd [[stål]].