Redigerer Kanagawa-avtalen (avsnitt)

== Sakoku – Japans isolasjonspolitikk ==
For å beskytte landet mot utenlandsk innflytelse hadde Tokugawa-shogunatet bevisst gått inn for en [[isolasjonisme]] fra begynnelsen av det 17. århundre. Utenrikshandelen foregikk under streng sentral kontroll kun på øya [[Dejima]], og kun med Nederland og [[Kina]]. En av grunnene til denne isolasjonen var at shogunatet fryktet at handel med vestlige land og utbredelse av kristendommen i Japan ville føre til en invasjon av Japan, på samme måte som det hadde skjedd med andre asiatiske land. En annen grunn var at shogunatet var redd for at utenrikshandelen og den medfølgende rikdommen kunne føre til at en [[Daimyō|daimyo]] – en lensherre – kunne bli så sterk at han kunne utfordre Tokugawa-familien.<ref name="Beasley1">W. G. Beasley, ''The Meiji Restoration'', p.74-77</ref> Lensherrene var formelt underlagt shogunatet, og hadde [[samurai]]<nowiki/>ene som sine [[vasall]]<nowiki/>er.

I begynnelsen av det 19. århundre ble denne isolasjonspolitikken satt på prøve flere ganger. I 1844 sendte kong [[Vilhelm II av Nederland]] et brev til shogunatet der han ba Japan åpne landet for utenrikshandel. I 1846 ankom en amerikansk ekspedisjon ledet av [[Flotiljeadmiral|flåteadmiral]] [[James Biddle]] til Japan og ba om at landet åpnet havnene sine for utenrikshandel, men det ble avvist.<ref name="Beasley2">W. G. Beasley, ''The Meiji Restoration'', p.78</ref>