Redigerer Kampanologi (avsnitt)

== Eldste kilder ==
[[Fil:Bronze Niu-bell with inscriptions.jpg|miniatyr|Sett med kinesiske bronseklokker. Konkave munninger kunne muligens også brukes som litermål for ris. ]]
De eldste funnene av [[bjelle|bjeller]] har form som granateple - muligens inspirert av den tørkede frukten. Bronsealder - en forutsetning for klokkestøp i klokkebronse - regnes fra ca 3500 f.Kr, mens jernalder- jern benyttes til kolv- er fra ca 1200 f.Kr slik at betingelsene for å lage klokker er litt over 3000 år gamle. Eldste kinesiske klokker har fasong som minner om målebeger med konkav munning. Det er mulig at de har hatt dobbelfunkson, og at mengden ris ble målt nøyaktig i en form med gitt tone<ref>Bells and Man Percival Price Oxford University Press, Oxford 1983 ISBN 019-31813.7</ref> .    

I 2. Mosebok, kap. 28, vers 33-35 omtales klokker eller små bjeller. Det er gis instrukser om hvordan kappen til øverstpresten Aron skal utformes: "Rundt på den nedre kanten av kappen skal du sette granatepler av purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt garn, og mellom dem gullbjeller helt rundt. En gullbjelle og et granateple, så en gullbjelle og et granateple, slik skal det være nederst på kanten hele veien rundt. Denne kappen skal Aron ha på seg når han gjør tjeneste. Det skal høres når han går inn i helligdommen og trer fram for Herrens ansikt, og når han går ut igjen, så han ikke skal dø". 
[[Fil:Complete cast alloy crotal bell of Post Medieval date (AD 1500 – AD 1800). (FindID 106918).jpg|miniatyr|Bjeller kunne brukes i belter, fragmenter av metall som har forhøyet tinninnhold er sannsynligvis fra klokkestøp]]
Romerne hadde bjeller på hester og husdyr, slik vi idag har på sauer og kyr, og brukte bjeller til å ringe bade-tidene. Grekerne var godt kjent med klokker, klokker ble brukt på vaktrunder og i militærleirer - men de var små opptil 10 cm store. Det er funnet både bronse og terracotta klokker, og støpeformer er funnet i Egypt<ref>H. Hickmann, Catalogue General des Antiquités égyptiennes du Musée du Caire: Instruments de musique (Cairo, 1949), 66-8.</ref>. Selv for en gjeter er det ønskelig at klokkene klinger med en viss innbyrdes harmoni.   

Det er lite kilder om klokker fra førkristen tid. Vikingene har hørt kirkeklokker på sine reiser på kontinentet, men klokker i Norge var mindre bjeller, rangler og domklokker. En rangle med jernklokke fra Seljord datert rundt 1000 tallet er på kulturhistorisk museum.    

Viktige personer som adelige kunne bære bjeller i beltet slik at folk hørte dem komme. [[Margrete I|Dronning Margrethe]] I er begravet i Roskilde med bjeller i beltet. 

Trolig ble klokker, og før det trompetsignaler, tidlig benyttet for å tilkalle til samlinger eller varsle (latin ''signum''-signal). Tidlige kristne menigheter anså først klokker som en hedensk skikk.  

Den eldste skriftlige kilde er fra Strabo på 700-tallet. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Walahfrid Strabo's "Libellus de exordiis et incrementis quarundam in observationibus ecclesiasticis rerum": A Translation and Liturgical Commentary.Walahfrid Strabo , Alice L. Harting-Correa|publikasjon=Speculum|doi=10.2307/2887143|url=http://dx.doi.org/10.2307/2887143|dato=april 1999|fornavn=Michael W.|etternavn=Herren|serie=2|bind=74|sider=529–531|issn=0038-7134|besøksdato=2019-08-17}}</ref> Denne og andre som Durand <ref>{{Kilde bok|tittel=Rationale Divinorum Officiorum|etternavn=Durand|fornavn=Guillaume|utgiver=Lugduni: apud haeredes Iacobi Iunctae, 1568, p. 19; Neale, John Mason; Webb, Benjamin. The Symbolism of Churches and Church Ornaments: A Translation of the First Book of the Rationale Divinorum Officiorum, written of William Durandus. Leeds: T. W. Green, 1843, p. 87|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> oppgir at kirkeklokker ble innført ca 420 av biskop Paulinus i [[Nola]] i Italia, som levde ca 354 – 431 e.Kr. Klokker og kunsten å lage disse kom til Syd-Europa via Italia, sannsynligvis via Carthago i Nord-Afrika mens bruken av klokkene i kirken tilegnes pave Sabinius på 600-tallet : ''campanarum usum invenit.'' <ref>{{Kilde artikkel|tittel=CUM SIGNO CAMPANAE. THE ORIGIN OF THE BELLS IN EUROPE AND THEIR EARLY SPREAD|publikasjon=Sacrum dimension|url=https://www.vdu.lt/cris/bitstream/20.500.12259/31653/1/ISSN1822-4547_2013_N_9.PG_67-94.pdf|dato=|forfattere=Zalenas, V|via=|bind=|hefte=|sider=67-94|sitat=}}</ref>   
[[Fil:Patricks klokke.jpg|miniatyr|St Patricks klokke med etui i Dublin]]
Klokker, med kunnskapen å lage dem, ble spredt med munkene i klostre. St [[Patrick av Irland|Patrick]] blir tillagt å ha innført klokke i Irland sent på 400-tallet og flere av de eldste klokkene er bevart i Irske museer. Ordet klokke kommer fra irsk ''clog''. [[Bede]] nevner store klokker på de britiske øyer allerede 670 e.kr   

En mulig eldre form for klokke som finnes i sørøsteuropa er [[Semantron]], der ortodokse munker slår rytmisk med hammere på trebjelker. Semantron er idag fortsatt å høre i Romania (toaca), Bulgaria, Serbia og deler av Russland.  

Biskop [[Ansgar (navn)|Ansgar]] (801 - 865) Nordens apostel, får æren av å ha innført klokker i Norden. Ansgar fikk tillatelse av Kong [[Horik II]] til å ringe med kirkeklokke i [[Hedeby]] i 848<ref>Danmarks middelalderlige kirkeklokker, J.Uldall, København Forlaget Hikuin 1906 2.oplag 1982</ref>. Lyden fra kirkeklokke utløste krangel mellom kristne og hedninger, men fra 865 ringte det i kirkeklokke. Eldste kirkeklokke i Norden ble funnet i havnebassenget i [[Hedebyklokken|Hedeby]] i 1979 og antas å være fra 900-tallet.   

Doge [[Ursus]] av Venezia skjenket 12 klokker til Mikael III i år 865  

Klokkeprekenen fra 1200-tallet tar i bruk klokken som pedagogisk virkemiddel.   <blockquote>''Klokken er et bilde på den trompetklang som vi alle skal vekkes ved til det veldige stevnet som heter dommedag. Og nå vil vi gjøre kjent for alle som står ute på kirkebakken eller som uten grunn ligger i sin seng under ottesangen eller til de andre tidebønnene, enten de sover eller er våkne eller morer seg mens tidebønnene blir sagt. Uten tvil er djevelen med dem, for de er gjevelens lydige ærendsvenner ...Det treet klokken er festet til er bilde på den allmektige Guds kors. Repene som henger fra den står for Guds hånd...''<ref>Gammelnorsk homiliebok, overs.A.Salvesen, Norsk Universitetsforlag 1971, s 79-81</ref></blockquote>[[Fil:Bildevev fra Skog Nordiska Museet Stockholm.jpg|miniatyr|Bildevev med klokketårn og ringing av klokker fra Skog, Nordiska Museet Stockholm. ]]

En samling stemte klokker blir betraktet som ett instrument - som de flamske [[Carillon]], Russiske [[zvon]] eller britiske [[Vekselringing|vekselringende]] klokker. 
[[Fil:Klokkespill.jpg|miniatyr|Brynjar Landmark spiller [[klokkespill]] i [[Oslo domkirke]]]]