Redigerer Kalvekryss (avsnitt)

== Historikk ==
Fra [[Ludvig den 14.]]s tid til [[den franske revolusjonen]] ble kalvekryss båret  i utskjæringen i den såkalte [[justaucorps]]en, en type trang, åpen  jakke med vide skjøter. Skjorter med kalvekryss ble gjerne båret sammen med stramme halsbind. I denne perioden bestod den europeiske mannsdrakten ellers av [[vest (klesplagg)|vest]] med side skjøter, [[knebukser]] og [[strømpe]]r, spennesko med hæl, [[allonge]]- eller [[pudderparykk]] og [[trekanthatt]]. Kalvekryssene var oftest hvite, utstyrt med kniplinger og [[plissering|plissert]] med folder. 

Kalvekryss i form av stiv halspynt for ryttere likner på de hvite brystbåndene som siden 1700-tallet har vært vanlig i flere vesteuropeiske embetsdrakter, blant hos prester og jurister. Disse kalles ''Beffchen'' på tysk og ''bands'' på engelsk. 

Knyttede halstørkler, ofte kalt [[kravat]]er,  oppstod i den franske militærmoten omkring 1630, kom tilbake i moten mot slutten av 1700-tallet og ble båret i ulike former som sivilt plagg fram til første verdenskrig. I løpet av 1800-tallet utviklet kravatene seg til moderne [[slips]] og [[Sløyfe (klesplagg)|sløyfer]].

<gallery>
Louis1667.jpg|Den franske kongen [[Ludvig den 14.]]  i 1667 med knyttet [[knipling]]størkle om halsen, en tidlig form for kalvekryss. Han bærer ellers stor, krøllete [[allongeparykk]] og [[kavalérhatt]] med fjær.
Jabot18.jpg|[[Skjorte]] i 1700-tallssnitt med kalvekryss på brystet
Jabot.svg|Skjematisk tegning av moderne kalvekryss
</gallery>

=== Etymologi ===
Ordet ''kalvekryss'' stammer fra det [[tysk]]e ''Kalbsgekröse'' eller ''Kälbergekröse'' som betyr «frynsete [[talg|buktalg]] hos [[kalv]]er». Formen ''kalvekrøs'' er vanligere i eldre norsk og dansk. Kalvekryss, både i form av kniplingstørker og skjortevolanger kan på fransk, såvel som på engelsk og tysk, kalles ''jabot''.

Knyttede halstørkler i den vestlige herremoten kan også kalles kravat etter det tyske ''krawate'' og [[fransk]]e ''cravate''. Disse betegnelsene er forvanskninger av ordet «kroat» fordi slike halsbind opprinnelig ble båret av kroatiske leiesoldater under fransk ledelse på 1600-tallet.