Redigerer Kalvåg (avsnitt)

== Historie ==
På [[1860-tallet]] var Kalvåg kanskje det største [[fiskevær]]et på kysten, med en befolkning på oppimot 11&nbsp;000 mennesker i den mest hektiske fiskesesongen. Det vokste opp en tettbebyggelse langs med vågen, med salteri, losjihus, forretninger, handelsvirksomhet og annen bosetting. Under fiskeriene var Kalvåg en hel bygdeby, med byens vesen og funksjon. Her var sykehus, lege, bedehus, kirke, lensmannsgård og skolehus. [[Geitholmen, Kalvåg|Geitholmen]] vest av Kalvåg var brukt som base for folk innenfra fjorden som «rodde på fiske i Geitholmen», for å skaffe mat til hjemmet og til salg. Ved Geitholmen hadde de en kort tur utover til gode fiskeplasser.

I 1871 var det 52 salteri i Kalvåg. De største kunne salte 4000 tønner, de minste 50. Til sammen saltet alle salteriene 35 340 tønner. De gode fiskeriene tok slutt tidlig i [[1870-årene]]. På slutten av [[1880-årene]] tok fisket seg opp igjen. I begynnelsen av århundret og framover i [[1920-årene]] var det ikke uvanlig at der var mellom 50 og 60 oppkjøpfartøyer på havnen. Dette skapte ny fart i bygda.

Da motoren ble tatt i bruk i fiskeriene, kom Kalvåg inn i en ny tid. I 1920 var der tre maskinister i Kalvåg og 2/3 deler av sysselsettingen var knyttet til fiskeriene. Kalvåg byggekommune arbeidet for å forbedre de infrastrukturelle forholdene i bygden. I 1921 var reguleringskart over Kalvåg ferdig utarbeidet av [[Harald Irgens]] i [[Bergen]]. Det ble også satt opp 7 gatelys. En startet planleggingen av Kalvåg vannverk som munnet ut i etableringa av «L/L Kalvåg Vassverk» i 1944. I 1985 overtok kommunen vannverket vederlagsfritt.

Da Bremanger ble egen kommune i 1866, ble Kalvåg administrasjonsstedet. Kalvåg var kommunesenteret fram til kommunereguleringa i 1964, da en stor del av [[Davik kommune]] ble lagt til Bremanger kommune, og [[Svelgen]] ble det nye kommunesenteret.

På [[1950-tallet]] og fram til [[1960-tallet]] var det gode tider i fiskeriene og folketallet vokste med 260-391 personer. Overbeskatting av [[sild]]estammen førte til at de gode tidene tok slutt på slutten av 1960-tallet. Bygden gikk mer eller mindre i dvale fram til broforbindelsen til [[Bremangerlandet]] ble etablert. Dette var en av årsakene til at Domstein AS etablerte seg på Kalvøyna ved begynnelsen av [[1980-tallet]].