Redigerer Kaldnes Mekaniske Verksted (avsnitt)

== Historie ==
Det hadde i mange år vært diskutert å anlegge et mekanisk verksted i eller ved Tønsberg, der distriktets betydelige [[Nordishavet|ishavsflåte]] og andre [[skip]] kunne foreta reparasjoner og oppussinger. [[Svend Foyn]] var i sin tid på nippet til å anlegge et i større skala ved [[Narverød]], men oppga tanken fordi han mente politikerne gjorde forholdene for arbeidsgivere stadig mer besværlig.<ref>''Nå tutær'em på Kaldnes!''</ref>

Flere steder ble vurdert før valget falt på Kaldnes, der blant andre [[Anders Berg Bull|A. B. Bull]] tidligere hadde drevet skipsverft. [[Slipp]]en ble anlagt for 250 fots [[kjøl]]lengde og for belastning med 1&ndash;200&ndash;1&ndash;300 tonns [[deplasement]].

Bedriften skiftet navn fra A/S Kaldnæs Patentslip & Mekanisk Værksted til A/S Kaldnæs Mekaniske Verksted i 1916.

=== De første tiår ===
[[File:Kaldnes Mekaniske Verksted (14657653804).jpg|thumb|Kaldnes fotografert mellom 1934 og 1940 {{Byline|[[Widerøe]]/[[Vestfoldmuseene]]}}]]

[[Fil:Viking 1 - 1908.jpg|thumb|Byggenr. 3 - hvalbåten «Viking&nbsp;1» fra 1908 ved kai i Tønsberg.]]
Frem til 1907 var hovedgesjeften skrogreparasjon og overhaling av [[skipsskrog]]. I tillegg fantes det støperi og maskinverksted. I 1907 tok man til med skipsbygging, og bygg nummer 1, «Alpha», var en lokal fjordpassasjerbåt på ca. 50 fots lengde. Frem til krigsutbruddet i 1940 leverte Kaldnes bortimot 100 nybygg, hvorav 62 [[hvalbåt]]er. Ytterligere 20 hvalbåter ble produsert under og etter krigen. Siste hvalbåt ble levert i 1950 og fikk navnet «GOS IV». Hvalbåtene var utstyrt med dampmaskiner, og Kaldnes konstruerte egne [[dampkjele|kjeler]] og [[dampmaskin]]er.

Kaldnes foretok ombygging av [[Linjeskip (handelsskip)|linjeskip]] til [[hvalkokeri]]er, blant annet [[FLK «Suderøy»|«Suderøy»]] i 1929. Rett før krigen leverte Kaldnes det første helsveisede skip bygget i Norge. Skipet het «Myken», et [[tankskip]] bygget for [[Simonsen & Astrup]].

Under [[andre verdenskrig]] ble det blant annet bygget to [[fruktbåt|kjøleskip]]. Begge kjøleskipene ble satt i tysk tjeneste og senket under krigen.

=== Etterkrigstiden ===
[[Fil:Kaldnes Mekaniske Verksted (DEX KF 000408).jpg|thumb|Skipsbygging ved Kaldnes på 1970- eller 1980-tallet.{{byline|[[Dextra Photo]]}}]]
I 1950-årene kjøpte Kaldnes Mekaniske Verksted opp [[Tønsberg Harpunfabrikk]] og [[Jarlsø Verft]]. Det var oppgangstider, og ordrebøkene var fylt opp for flere år. Det var en overgang til større og mer kompliserte fartøyer, og Kaldnes lå som regel i forkant med å ta i bruk nye metoder. Sveiseteknikken tok over fra klinking, og optisk merking erstattet spanteloftet.

Markedet viste nedadgående tendenser i begynnelsen på 1960&ndash;årene. Heldigvis ble problemene av kort varighet – våren 1963 ble kontrakt skrevet på levering av 2 bil- og passasjerferger med kort leveringstid. I tillegg hadde man fått lisens på bygging av [[Brøyt]] X2 [[gravemaskin]]er fra [[Brødrene Søyland]] på [[Bryne]]. Utover i 60&ndash;årene ble det bygget mange skip. Verkstedet spesialiserte seg etterhvert og skipsreparasjoner ble avviklet rundt 1970.

I begynnelsen av 1970–årene fikk Kaldnes en ny storkunde i [[A.P. Møller-Mærsk|A. P. Møller]]. Etter en tid ble det spørsmål om Kaldnes var istand til å bygge produkttankere på 60&nbsp;000 tdw, såkalte [[Panamax]] størrelser. Kaldnes hadde to [[bedding]]er som passet til skip med maksimum bredde 26,15 meter, mens de nye skipene hadde en bredde på 32,2 meter. Da disse ble bygget side om side, ble det bygget i 2/3 bredde på det ene skroget og full bredde på det andre. Full bredde ble bygget på dette skroget etter at det første var sjøsatt. Neste skrog ble så påbegynt i 2/3 bredde og dette holdt kontinuiteten på byggingen. Totalt ble det bygget 12 skip for A. P. Møller.

I 1978 kjøpte Kaldnes rettighetene til å produsere [[gaffeltruck]]er fra [[Hegg Bruk|Hegg Bruk A/S]]. Virksomheten ble etter hvert organisert i et eget datterselskap, ''Kaldnes Heavy Lift Trucks AS''. Det ble utviklet en 16 tonns truck, som senere ble videreutviklet til nye versjoner opp til hele 52 tonn.

I denne perioden ble det også bygget såkalte [[tunglasteskip]] for [[Dyvi]]. Disse fartøyene skulle settes inn i fart som transporthjelp til oljerigger og andre store flytende konstruksjoner som skulle flyttes over lange avstander. Etter et labert kontraheringsmarked for skip, fikk Kaldnes innpass i [[offshore|offshore-markedet]]. Dette førte til kontrakt fra [[Ross Drilling]] om bygging av den halvt nedsenkbare [[borerigg]]en «Ross Isle».

I 1984 ble det siste komplette skip bygget ved Kaldnes. Byggenummer 220 var en produkttanker på ca. 20&nbsp;000 tdw med navnet «Tärnfjord».
<gallery style="font-size:90%" widths="160">
File:Kaldnes Mekaniske Verksted (14607948961).jpg|Kaldnes ca. 1947{{Byline|Widerøe/Vestfoldmuseene}}
File:Tønsberg og Kaldnes (14580628876).jpg|Kaldnes ca. 1947{{Byline|Widerøe/Vestfoldmuseene}}
File:Tønsberg og Kaldnes (14424525250).jpg|Kaldnes ca. 1947{{Byline|Widerøe/Vestfoldmuseene}}
File:Kaldnes Mekaniske, Tønsberg (14424529860).jpg|Kaldnes ca. 1947{{Byline|Widerøe/Vestfoldmuseene}}
File:Tønsberg og Kaldnes Mekaniske Verksted (14588161956).jpg|Kaldnes ca. 1947. Tønsberg by i bakgrunnen.{{Byline|Widerøe/Vestfoldmuseene}}
File:Tønsberg_Reperbane,_Kaldnes_(14631110763).jpg|Kaldnes med [[Tønsberg Reperbane]] foran ca. 1947 {{Byline|Widerøe/Vestfoldmuseene}}
File:Kaldens - Nøtterøy (14623684573).jpg|Kaldnes 1949{{Byline|Widerøe/Vestfoldmuseene}}
File:Kaldnes - Nøtterøy (14623681013).jpg|Kaldnes 1949{{Byline|Widerøe/Vestfoldmuseene}}
File:Nøtterøy_med_Kaldnes_Mekaniske_Verksted_(14424527658).jpg|Kaldnes 1958{{Byline|Widerøe/Vestfoldmuseene}}

</gallery>

=== Aktiviteten fortsetter ===
[[Fil:GrenlandGroup02.jpg|thumb|Grenland Groups anlegg i Tønsberg.]]
[[Fil:Kaldnes brygge.jpg|thumb|Kaldnes Brygge.]]
Selv om Kaldnes Mekaniske Verksted opphørte som bedrift på midten av 1980&ndash;tallet, har den offshore-baserte industrien fortsatt på det gamle skipsverftet. [[Grootint]] i Nederland kom inn og dannet selskapet Kaldnes de Groot sammen med [[Norsk Vekst]]. Da [[Heerema]] kjøpte Grootint i 1989, fulgte halve Kaldnes de Groot med på kjøpet. Heerema kjøpte i 1994 ut Norsk Vekst og dannet Heerema Tønsberg AS.<ref>[http://www.naeringsavisen.no/index2.php?option=com_content&do_pdf=1&id=646 Næringsavisen]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, 4. september 2000</ref>

Med bakgrunn i nedgangen i feltutbygginger i  Nordsjøen, bestemte styret i Heerema å legge ned virksomheten med 200 ansatte i Tønsberg i 2004.<ref>[http://www.tu.no/nyheter/offshore/article28810.ece Teknisk Ukeblad], 28. juni 2004</ref>

Grenland Group (senere endret til [[Agility Group]]) overtok deretter virksomheten, og det er nå selskapets største fabrikasjonsanlegg. Verftet har spesialisert seg på produksjon av offshorestrukturer og havbunnsmoduler og er i stand til å håndtere enheter på opptil 10&nbsp;000 tonn.<ref>[http://www.grenlandgroup.com/CMS/CMSpublish.nsf/$all/F6DF9F14C3901B16C1256FDD00663656?open&qm=MainMenu,4,12,0 Grenland Group] {{Wayback|url=http://www.grenlandgroup.com/CMS/CMSpublish.nsf/%24all/F6DF9F14C3901B16C1256FDD00663656?open&qm=MainMenu%2C4%2C12%2C0 |date=20080917101904 }} engelsk</ref>

Store deler av det tidligere industriområdet har blitt utbygd med kontorer og boliger til det som kalles Kaldnes Brygge.