Redigerer Kakkelovn (avsnitt)

== Opprinnelse og utbredelse==
Kakkelovnen var kjent i [[senmiddelalderen]] i [[Alpene]] og Sør-Tyskland, da som en [[bilegger]]ovn.{{Utdyp|Den ovnen som presenteres i artikkelen om Bilegger er ikke på noen måte en kakkelovn.}} Slike ovner ble også brukt i de nordiske landene, men var kun forbeholdt de øverste sosiale lag. De eldste kakkelovnene var bygget opp av leirpotter med bunnen mot brennkammeret og åpningen ut mot rommet. Disse ovnene ble etterhvert utviklet til fliskledde ovner. På [[Jylland]], der det er god tilgang på leir, har den enkleste form for kakkelovn vært brukt lengst. Et veggmaleri i Konstanz fra 1300-tallet viser en kakkelovn, trolig den eldste avbildning. [[Nürnberg]] og Wien var sentre for kakkelproduksjon fra middelalderen av.<ref name="Grieg" />

På 1700-tallet ble kakkelovnen videreutviklet i [[Sverige]], hvor den fikk særlig stor utbredelse og utkonkurrerte ovner av [[støpejern]] som varmekilder i hus. Bakgrunnen var mangel på ved, noe som skyldtes jernverkenes omfattende bruk av tre til brensel og ineffektive ildsteder som peis og grue. Sverige var en av verdens største produsenter av metaller. Tømmer ble brukt til husbygging og det forekom nedbrenning av skog for dyrking, såkalt [[svedjebruk]]. Den svenske staten startet i 1767 et forskningsprosjekt for å finne fram til mer energibesparende ildsteder. Arkitekt Carl Johan Cronstedt og general Fabian Wrede reiste på studietur til kontinentet for å finne frem til mer effektive ovner. De ble blant annet inspirert av en italiensk ovnstype der tomme leirkrukker ble murt inn i støpen og av den tyske bileggerovnen.<ref name=":0" /> Forslaget man kom fram til ble presentert i skriftet "''Beskrifning på Ny Inrättning af Kakelugnar Til Weds Besparing. Jämte Bifogade Kopparstycken.''"<ref>{{bokref|efternamn=Cronstedt|förnamn=Carl Johan|titel=Beskrifning på ny inrättning af kakelugnar til weds besparning. Jämte bifogade kopparstycken. Utgifwen af præsidenten grefwe C.J. Cronstedt.|url=http://digibook.ub.umu.se/rara/11587285.pdf|år=1767|utgivningsort=Stockholm, tryckt uti Kongl. Tryckeriet.|språk=swe|libris=2419358}} {{Kilde www |url=http://digibook.ub.umu.se/rara/11587285.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-01-13 |arkiv-dato=2013-12-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131221034916/http://digibook.ub.umu.se/rara/11587285.pdf |url-status=yes }}{{Kilde www |url=http://digibook.ub.umu.se/rara/11587285.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-01-13 |arkiv-dato=2013-12-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131221034916/http://digibook.ub.umu.se/rara/11587285.pdf |url-status=yes }}</ref> Arkitekten [[Erik Palmstedt]] ga ut en bok som presenterte ulike eksempler på kakkelovner, og som bidro til kakkelovnens popularitet.<ref>{{bokref |efternamn=Palmstedt |förnamn=Erik |titel=Beskrifning öfver åtskilliga på flera ställen verkstälde inrättningar af eldstäder, til veds besparing och flere förmoners vinnande |år=1775 |utgivningsort=[Stockholm] |språk=swe |libris=2952936 }}</ref> Kakkelovner ble populære og utbredt i store deler av landet.<ref name=":0" /> I fattigere husholdninger ble det satt opp hvite ovner; jo bedre stilt folk var økonomisk, jo mer utsmykkede kakkelovner kunne de skaffe seg.<ref name=":0" />