Redigerer Kaj Munk (avsnitt)

== Biografi ==
=== Bakgrunn ===
Kaj Munk ble født som '''Kaj Harald Leininger Petersen''', sønn av [[garver]]mester Carl Emanuel Petersen som døde av hjerteinfarkt i 1901 da sønnen var halvannet år. Moren Mathilde døde av [[tuberkulose]] i [[1903]]. På foreldrenes [[gravstein]] ble det gjort plass til sønnen, som også var skral. Som femåring flyttet den foreldreløse gutten til Opagerskov til sin mors kusine Marie og mannen hennes, Peter Munk, som adopterte gutten og ga ham Munk-navnet. Seks år tidligere hadde ekteparet mistet et barn under en vanskelig fødsel og forble barnløse. Kaj Munk opplevde seg som stedfortreder for barnet de mistet. I starten ville han ikke si «mor» til Marie, før den første julen da hun hadde pyntet [[juletre]]et så fint at han ble rørt. Fra da av kalte han henne mor.<ref>[https://lfhs.dk/kaj-munk/ Arne F. Heyn: «Kaj Munk», ''Lolland-Falster historiske forening]</ref>

Kaj Munk var som barn spinkel og plaget med sykdom; men han gjorde det bra på skolen og begynte tidlig å skrive. Etter [[grendeskole]] i Opager og Vejlby tok han eksamen ved [[realskole]]n i Maribo og [[artium]] i [[1917]] fra [[Nykøbing Falster|Nykøbing]] katedralskole. På denne tiden skrev han sitt første [[skuespill]], ''Pilatus'', som fikk rosende omtale fra [[forlag]]et han hadde sendt det til. Men hans sta og strengt religiøse adoptivmor hadde bestemt seg for at han skulle bli prest; så han gikk i gang med [[teologi]]studiet og fikk etter fire års studier fribolig på [[Regensen]], der han tilbrakte flere utviklende år, blant annet som «husdikter».<ref>Orla Lundbo: «Kaj Munk», ''Dansk nutidsdigtning'' (s. 54), Jul. Gjellerups forlag, København 1964</ref> I 1921 skrev han til studiekameraten Blicher Winther: «''Bare det, at der etsteds ude i Landet, om i en Præstegaard eller en Husmandssøn, lever et Menneske, der er [[Ideal]]et tro, det er saa meget værd, at det er værd at leve for. Og maaske man endda engang kan faa Lov til at modtage [[Martyr]]iets stedsegrønne Krans; - jeg kan sikkert let nok faa den.''» Han så ut til å tenke at han var utpekt til noe spesielt.<ref>[https://www.b.dk/debat/terrormordet-paa-kaj-munk Terrormordet på Kaj Munk]</ref>
[[Fil:Kbh Studentenwohnheim 2.jpg|thumb|[[Regensen]] der Kaj Munk var «husdikter» i studietiden.]]
Han ble [[cand. theol.]] i 1924 fra [[Københavns Universitet]], og ble samme år prest i Vedersø i [[Vestjylland]]. Her skrev han sitt mest kjente stykke, ''[[Ordet]]'', filmatisert av [[Carl Th. Dreyer]]. ''Ordet'' er tatt opp i den danske [[Danmarks kulturkanon|Kulturkanonen]].<ref>[http://www.kulturkanon.dk/scenekunstkanon/ Kulturkanonens omtale av ''Ordet''] {{Wayback|url=http://www.kulturkanon.dk/scenekunstkanon/ |date=20100716184423 }}</ref>. Sitt gjennombrud fikk han i [[1931]] med ''Cant'' om [[Henrik VIII av England|Henrik 8.]] 

Munk var prest i Vedersø fra 1924 og frem til sin død i 1944. Ved siden av prestegjerningen var han også en ivrig samfunnsdebattant og dramatiker.

=== Egen familie ===
I [[1929]] blev han gift med Elise (Lise) Marie Jørgensen. De fikk i [[1934]] sønnen Arne Munk som ble [[lektor]] i [[teologi]] på universitetet, og i [[1939]] sønnen Mogens Munk, som blant annet har vært prest i Solvang kirke på [[Amager]] og Lindevang kirke på [[Frederiksberg]]. Barnebarnet Mathilde Munk er forfatter.<ref>[https://udfordringen.dk/2016/10/kaj-munks-barnebarn-skriver-debutroman/ Kaj Munks barnebarn skriver debutroman]</ref>

=== Mellomkrigstiden ===
Politisk sett tok Munk avstand fra [[parlamentarismen]] som han betraktet som svak. I stedet beundret han «den sterke mann», og i begynnelsen av 1930-årene omtalte han med beundring [[Hitler]] og [[Mussolini]] og de resultatene de oppnådde. [[Jødene]] ble utpekt som folkefiender, som skulle utryddes som [[rotter]] eller - med Kaj Munks ord - «som [[aper]] som plyndrer en [[plantasje]]».<ref>Redaktør Victor Andreasen: «De tre store sataner», ''[[Ekstra Bladet]]'' 14. februar 1998</ref> I 1934 reiste han til [[Jerusalem]] og besøkte underveis [[Tyskland]] og [[Italia]]. I reiseskildringen sin, ''Vedersø-Jerusalem retur'', legger han ikke skjul på sin beundring for de to [[diktator]]ene, og leseren får innblikk i hvor mye store deler av de konservative og nasjonalsinnede kretser nærmet seg fascismen i mellomkrigstiden.<ref>[https://bog.nu/titler/vedersoe-jerusalem-retur-kaj-munk Kaj Munk: ''Vedersø-Jerusalem retur]</ref> 

Han gjorde narr av Danmarks demokratiske politikere fra alle partier og ønsket seg et politisk system hvor «den sterke mann» satte igjennom «folkeviljen». Blant annet omarbeidet han [[Shakespeare]]s ''[[Hamlet]]'' med premiere på [[Betty Nansen Teatret]] i mars 1935. Munks skuespill er en sammenhengende kritikk av det handlingslammede parlamentariske systemet, og slutter med at 40.000 [[Sønderjylland|sønderjyske]] [[brunskjorte]]r marsjerer mot København for å innsette en ung, sønderjysk nazifører i skikkelse av Fortinbras (norsk kongesønn og en bifigur i ''Hamlet''<ref>[https://www.nosweatshakespeare.com/characters/fortinbras-hamlet/ Fortinbras]</ref>) som dansk diktator. Først da [[jødeforfølgelse]]ne i andre halvdel av 1930-tallet ikke lenger kunne ignoreres, begynte han å legge avstand til først Hitler og siden Mussolini, men uten av den grunn å få større sympati for parlamentarismen.<ref name=wa>[https://www.weekendavisen.dk/2019-30/ideer/faamandsvaelde-med-faamandsstoette Fåmandsvælde med fåmandsstøtte. Kronikk av Jørgen Møller, professor ved Institut for Statskundskab,] [[Aarhus Universitet]], i ''[[Weekendavisen]]'' 26. juli 2019</ref> 
Han skrev stykket ''Sejren'' (1936) mot Mussolini og stykket ''Han sidder ved Smeltediglen'' (1938) mot jødeforfølgelsene.

=== Andre verdenskrig ===
Munk reagerte sterkt mot Tysklands okkupasjon av Danmark i april 1940 og var en av de første til å avvise [[samarbejdspolitikken]]. Lenge stod han meget alene med den holdningen. Først etter den danske regjeringens avgang den [[29. august]] [[1943]] ble Kaj Munk en av de samlende figurer i motstanden mot den tyske okkupasjonsmakten. Hans skuespill ''Han sidder ved Smeltediglen'', ''Niels Ebbesen'' og ''Før Cannæ'' var direkte angrep på nazismen. 

Våren 1943 skrev den katolske motstandskvinnen Elsebet Kieler (1918-2006)<ref>[https://katolskliv.dk/?p=8678 «Elsebet Kieler», ''Katolsk liv]</ref> til Kaj Munk og spurte hvordan kristne kunne overholde [[de ti bud|det femte bud]] om ikke at slå i hjel, når Munk oppfordret til aktiv motstand mot den tyske okkupasjonsmakten? Kaj Munk svarte prompte at hun fikk lære seg å bruke et [[maskingevær]]. «''Det er Kristi mening at man skal hjelpe enker og faderløse, og det kan man blant annet ved å skyte røvere som vil overfalle dem. Derimot er det ikke kristendom å la andre ta forsvarskamp og kval på seg, og selv sitte og gå opp i [[nirvana]]. Det er [[opium]] og lastefullhet. Bli nå et kristent menneske og lær å slå i hjel i Jesu navn.''»<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/id%C3%A9-tanke/2014-08-28/den-kulturradikale-pietist-kaj-munk# Rasmus Vangshardt: «Den radikale pietist Kaj Munk»,] ''[[Kristeligt Dagblad]]'' 28.august 2014</ref>

Kort før sin død skal han ha blitt advart om at han var i fare<ref>[http://www.dr.dk/Nyheder/Indland/2009/03/21/220205.htm Modstandsmann ville advare Kaj Munk kort før henrettelsen]</ref> av [[motstandsmann]]en Børge Eriksen som satt i ledelsen av motstandsgruppen Ringen, og ble sendt til Kaj Munks hjem i Vedersø – angivelig i slutten av desember 1943 – for å advare Kaj Munk og overtale ham til å gå i dekning. Børge Eriksen ankom til Vedersø prestegård sent på kvelden, banket på døren, og Munks kone Lise åpnet. Eriksen ba om å få snakke med Munk, og Lise gikk opp på arbeidsrommet hans, men Munk avslo å komme ned og snakke med Eriksen.<ref>[https://www.dr.dk/nyheder/indland/modstandsmand-ville-advare-kaj-munk-kort-foer-ss-henrettelse Torsten Ellermann Eriksen: «Modstandsmand ville advare Kaj Munk kort før SS-henrettelse», DR 21. mars 2009]</ref>  

5. desember 1943 holdt Munk preken for en nesten fylt [[Vor Frue kirke (København)|domkirke i København]] til en «hemmelig» [[gudstjeneste]], som erstatning for den [[Werner Best]] hadde avlyst i [[Helligåndskirken i København|Helligåndskirken]]. 5. desember sa Munk: «Når kirken har stått så forholdsvis svak mellom de fremstormende nye religioner, så skyldes det ikke kirkens herre, som evig er den samme; men det skyldes oss, kirken selv, som har mistet sitt nestdyrebareste, det er martyrsinnelaget, de kristnes martyrsinn - ikke at de ville være helter og var bitt av den ærgjerrighet, ikke at de var sjelesyke og fant fornøyelse i selvpining, men at de elsket [[Kristus]] slik at intet offer til ham var dem for stort. Med dette martyrsinnelaget overvant vi engang verden, og uten det vil verden overvinne oss.» Samme dag ble Munk i et møte på Dagmarhus (tyskernes hovedkvarter på Jernbanegade 2 ved [[Rådhuspladsen (København)|Rådhusplassen]]<ref>https://www.tv2lorry.dk/kobenhavn/gammelt-nazihovedkvarter-i-kobenhavn-omdannes-til-hotel</ref>) - med Werner Best for enden av bordet - utpekt som sentral i den danske motstandsbevegelsen. Møtet på Dagmarhus 5. desember utløste hele tre drapsforsøk på motstandsmenn: De konservative politikerne [[Ole Bjørn Kraft]] og Aksel Møller;<ref>[https://gravsted.dk/person.php?navn=akselmoeller Aksel Møller (1906-58)]</ref> men bare mordet på Kaj Munk ble gjennomført.<ref>[https://www.berlingske.dk/opinion/terrormordet-paa-kaj-munk Bjarne Nielsen Brovst: «Terrormordet på Kaj Munk»] ''[[Berlingske Tidende]]'' 4. januar 2004</ref>

Nyttårsdag 1944 holdt Kaj Munk sin nyttårspreken («Nyttårsdag 1944»); ikke fra [[prekestol]]en iført [[prestekjole]], men stående nede på kirkegulvet blant [[menighet]]en, kledd i vinterfrakk og rødt skjerf. «''Jeg står ikke her for å preke hat mot noen. Det er meg platt umulig. Ikke engang Adolf Hitler hater jeg. Jeg vet hva redsel og elendighet verden er kastet ut i; jeg vet hvilken forsmedelse, mitt eget land har måttet oppleve. Jeg vet at jeg nu i måneder ikke har lagt mig til ro noen aften uten å tenke: Kommer de etter deg i natt? Og den tanke er ikke morsom for en som elsker livet, har nok å gjøre i sin gjerning og er glad for sin kone og sine barn. Og likevel kan jeg ikke hate, for mennesker er så mange slag og besettes av alle slags ånder, og frelseren har lært os [[bønn]]en: «Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Men derfor blir det aldri kristen gjerning å hjelpe tyskerne med å bygge festningsverker mot englenderne, for at vårt eget land så lenge som mulig kan holdes i [[trelldom]] og underkuelse. Og det blir ikke kristen gjerning for dyre penger å selge til tyskerne de egg og det flesk, som våre egne stakkars arbeidsfolk i byene har så hardt bruk for. Det blir aldri kristen gjerning å stille seg til rådighet for urett, enten det skjer av feighet, griskhet eller dumsnill føyelighet.''»<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/kultur/poet-ekstremist-og-nationalt-ikon «Poet, ekstremist og nationalt ikon» ''Kristeligt Dagblad'']</ref>

Bare tre dager senere, 4. januar 1944, ble han hentet av fem [[Gestapo|Gestapofolk]] i prestegården i Vedersø. De førte ham til en plantasje utenfor [[Silkeborg]], og der han ble skutt. Wolfgang Söhnlein planla selve mordruten fra [[Odense]] til Vedersø via [[Herning]] 2. januar, til mordet var utført 4. januar. Med seg hadde Söhnlein SS-mennene [[Otto Schwerdt]] og Louis Nebel; dessuten to sjåfører/håndlangere: Kurt Carstensen og A. Gföller. [[Østerriker]]en Gföller deltok i minst åtte andre [[terror]]drap på tilfeldige sivile, men fikk etter krigen slå seg ned i [[Salzburg]] som vin- og brusforhandler. I 2004 ble dette oppdaget, men [[EU]]s bestemmelser sikret ham mot rettsforfølgelse.<ref>[https://www.information.dk/2007/07/kaj-munk-morder-beskyttes-tillaeg-eu-arrestordre «Kaj Munk-morder beskyttes»], ''[[Information]]''</ref>
[[Fil:Kaj Munks Mindekors.jpg|thumb|Minnekors over Kaj Munk ved Hørbylunde bakke, på stedet han ble drept.]] 
Tidlig neste morgen ble Kaj Munk funnet i veikanten i Hørbylunde bakke av en forbipasserende syklist. Drapet ble utført med tre skudd ([[prosjektil]]er av [[kaliber]] 7,65 mm og 9,00 mm). Ved den døde lå en lapp der det stod skrevet: «''Du Svin har alligevell'' [sic] ''arbejdet for Tyskland''» - for å gi inntrykk av at Munk var [[likvidering|likvidert]] av den danske motstandsbevegelsen, men den danske offentlighet festet ingen lit til dette.<ref>[https://www.berlingske.dk/opinion/terrormordet-paa-kaj-munk Bjarne Nielsen Brovst: «Terrormordet på Kaj Munk» ''Berlingske Tidende'' 4. januar 2004]</ref> Den døde ble ført til [[Silkeborg]] sykehus, der legene fastslo at han var drept av tre skudd avfyrt på kloss hold. Nesten 3.000 mennesker møtte frem til [[begravelse]]n i Vedersø, hvoretter Munk ble et samlende [[symbol]] i motstandskampen.<ref>[https://silkeborgcom.wordpress.com/2014/01/10/se-stedet-ved-silkeborg-hvor-kaj-munk-blev-myrdet/ Drapsstedet]</ref><ref>[http://www.bollerup.dk/pages/bbforlag_boger/978-87-89155-96-8.htm Kaj Munk: «Frie må vi være for å leve»]</ref> 

Den ene av morderne, Louis Nebel, var [[sveits]]er og ble etter krigen hyret av [[CIA]] som agent.<ref>[https://www.b.dk/nationalt/kaj-munks-morder-blev-hyret-af-usa Kaj Munks morder blev hyret af USA<!-- Bot genereret titel -->]</ref>

Mordet på Kaj Munk ble oppklart av den danske politimannen Otto Himmelstrup etter krigens slutt. Tyskerne selv hadde stoppet etterforskningen under krigen.<ref>[https://www.dansk-politi.dk/sites/dansk-politi.dk/files/media/document/Dansk%20Politi%20nr6-2016_final_low.pdf Dansk Politi 06/2016] hentet 30. juli 2021</ref>

[[Poul Henningsen]] skrev i sitt minnedikt om ham:
:''Javisst, javisst - det var en heltedød.
:''Og det var dyrt for oss. Men har de råd,
:''som vant det stolte slag ved Vedersø?
:''Man kan jo også seire ved å dø. <ref>[https://books.google.no/books?id=KK14DgAAQBAJ&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false Kaj Munk. Retsopgør og eftermæle - Bjarne Nielsen Brovst - Google Bøker<!-- Bot genereret titel -->]</ref>