Redigerer Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft (avsnitt)

==Grunnlegging og historie==
[[Fil:KWI f Chemie einweihung.jpg|thumb|Innvielse av de to første KWG-instituttene i [[1912]] med keiser [[Wilhelm II]] i spissen. Bak han i flosshatt går  [[Adolf von Harnack]], [[Emil Fischer]]  og [[Fritz Haber]].]]
[[Fil:Max_Planck_(Nobel_1918).jpg|thumb|upright|[[Max Planck]] i [[1918]].]]
Både ledende akademikere i [[Berlin]] og sentrale aktører i industrien innså ved begynnelsen av forrige århundre at man trengte å styrke forskningsinnsatsen innen moderne naturvitenskap i tillegg til hva som kunne gjøres innen de etablerte lærestedene.<ref name="FritzHaber-hist">J. James, T. Steinhauser, D. Hoffmann and B. Friedrich, ''One Hundred Years at the Intersection of Chemistry and Physics: The Fritz Haber Institute of the Max Planck Society, 1911 - 2011'', Walter de Gruyter GmbH, Berlin (2011). ISBN 978-3-11-023953-9.</ref> Både på grunn av plasshensyn og finansiering ville det være best å bygge denne nye aktiviteten opp utenfor disse. Den skulle bestå av ren forskning uten noen krav til regelmessig undervisning. Dette kan sees som en utvidelse  [[Wilhelm von Humboldt]]s store vitenskapsplan ved grunnleggelsen av [[Universitetet i Berlin]] i [[1810]] gjennom dannelse av selvstendige forskningsinstitutter ved siden av vitenskapsakademiene og universitetene, som integrerende deler av den nasjonale forskning som helhet.

Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft (KWG) ble formelt stiftet den 11. januar, [[1911]]. Initiativet hadde støtte av statlige myndigheter og ble ledet av tidligere rektor ved Universitetet i Berlin, kirkehistoriker [[Adolf von Harnack]]. Han var også direktør for det [[Staatsbibliothek zu Berlin|Königliche Bibliothek]] og hadde direkte tilgang til keiser [[Wilhelm II]].<ref name = Renn-KWGhist>J. Renn, H. Kant, and B. Kolboske, [http://www.edition-open-access.de/proceedings/6/2/index.html ''Stationen der Kaiser-Wilhelm-/Max-Planck-Gesellschaft''], Edition-Open-Access, Max Planck Research Library for the History and Development of Knowledge.</ref> Denne var selv opptatt av moderne teknikk og dens betydningen for landets storhet. Det ble argumentert med å bygge et «tysk Oxford i Berlin» som skulle overgå originalen.<ref name = FritzHaber-hist/>
Dette var ikke urealistisk da Tysklands vitenskapelig renommé var på et høydepunkt. [[Nobelprisen i fysikk]] var blitt tildelt [[Wilhelm Röntgen]] i [[1901]],  [[Philipp Lenard]] i [[1905]], [[Ferdinand Braun]] i 1909 og [[Wilhelm Wien]] i [[1911]], [[nobelprisen i kjemi]] gikk til [[Emil Fischer]] i 1902, [[Adolf von Baeyer]] i [[1905]] og [[Wilhelm Ostwald]] i [[1909]], mens [[nobelprisen i fysiologi eller medisin]] var gått til [[Emil von Behring]] i [[1901]], [[Robert Koch]] i 1905 og [[Paul Ehrlich]] i [[1908]]. På mange andre fronter var også tysk forskning og industri ledende i verden. For eksempel var [[Haber–Bosch-prosessen]] for industriell fremstilling av [[ammoniakk]] utviklet i [[1908]].

Kort tid etter stiftelsen ble [[Adolf von Harnack]] valgt til president for det nye Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft.<ref name = FritzHaber-hist/> Han satt i den stillingen frem til sin død i [[1930]] og ble etterfulgt av [[Max Planck]] ved [[Universitetet i Berlin]]. Planck nøt stor nasjonal og internasjonal anerkjennelse og hadde hatt spilt en spesielt viktig rolle ved grunnleggingen av KWG.<ref name="Planck-bio">J.L. Heilbron, ''The Dilemmas of an Upright Man: Max Planck as Spokesman for German Science'', University of California Press, Berkeley (1986). ISBN 0-520-05710-4.</ref> I [[1901]] hadde han forklart egenskapene til [[varmestråling]] og hadde dermed lagt grunnlaget for [[kvantefysikk]]en. Fra 1912 var han permanent sekretær for den matematisk-naturvitenskapelige klasse i [[Det prøyssiske vitenskapsakademiet]] og hadde dermed stor administrativ og finansiell innflytelse. Som en av sine første oppgaver ville han knytte [[Albert Einstein]] til Akademiet og Universitetet i Berlin. Han klarte det i løpet av 1913/1914 mens han også var rektor der. Einstein skulle ikke ha forelesningsplikter og skulle lede et helt nytt institutt for fysikk som skulle legges under KWG.<ref name="Padova">T. de Padova, ''Allein gegen die Schwerkraft: Einstein 1914-1918'', Carl Hanser Verlag, München (2015). ISBN 978-3-446-44481-2.</ref> Han tiltrådte sin nye stilling våren [[1914]]. Samme høst fikk [[Max von Laue]] [[nobelprisen i fysikk]] for oppdagelsen av [[røntgendiffraksjon]].

I 1923 ble KWG omgjort fra en [[Preussen|prøyssisk]] institusjon til å omfatte forskning i hele [[Tyskland]].<ref name = Renn-KWGhist/>  Etter [[nazi]]stenes maktovertagelse i [[1933]] fortsatte Planck som president for institusjonen. Han så som sin viktigste oppgave å bevare selskapets autonomi som var en forutsetning for at det vitenskapelige nivå kunne opprettholdes. Men i 1936 forlot han stillingen. Da hadde det vist seg langt vanskeligere å forhindre oppsigelser og landsforvisning av ikke-ariske forskere enn å redde KWGs autonomi. To år senere gikk han også av som sekretær i Vitenskapsakademiet da arbeidsforholdene var blitt umulige.<ref name = Planck-bio/> Som ny president for KWG ble [[Carl Bosch]] valgt. Han var allerede da syk og døde i 1940. Den siste presidenten ble Albert Vögler som tok sitt eget liv i 1945 for å unngå å bli tatt til fange av amerikanske styrker.<ref name="Kohl">U. Kohl, '' Die Präsidenten der Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft im Nationalsozialismus'', Franz Steiner Verlag, Stuttgart (2002). ISBN 3-515-08049-X.</ref><ref name= MPG-Vögler>Max-Planck-Gesellschaft, [https://www.mpg.de/8235512/albert-voegler ''Albert Vögler''], biographie 1941-1945.</ref>

Gjennom sin 30 år lange historie hadde institusjonen likevel oppnådd å bli et av de største og viktigste forskningsinstitusjonene i verden. Hele 15 nobelpriser ble tildelt forskere som i denne perioden hadde arbeid ved et av instituttene.<ref name = Nobelpreise>Max-Planck-Gesellschaft, [https://www.mpg.de/237655/Nobelpreise-der-KWG ''Nobelpreise der Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft''.]</ref> Blant andre fikk [[Max Planck|Planck]] den i [[1918]] for sin [[Plancks strålingslov|strålingslov]] som forklarer egenskapene til [[sort stråling]], mens [[Albert Einstein|Einstein]] fikk den i [[1921]] for [[fotoelektrisk effekt|den fotoelektriske effekten]] som i dag blir benyttet i alle moderne [[digitalkamera]].