Redigerer KNM «Stord» (jager) (1943) (avsnitt)

== Historien ==
=== Norsk kommando ===

HMS «Success» ble sjøsatt [[4. april]] 1943, og norsk kommando ble heist på jageren H.Nor.M.S «Stord» da hun ble omdøpt den [[26. august]] [[1943]] i [[Cowes]], [[Isle of Wight]], med kapteinløytnant [[Skule Storheill]] (senere [[viseadmiral]]) som skipssjef. Han ønsket at besetningsmedlemmene skulle være en elitegruppe blant marinepersonellet.

Fartøyet, som var overtatt på Militæravtalens betingelser, var klar for krigstjeneste den 29. september 1943. Den 1. november ble [[jager]]en satt inn i 51. (britiske) jagerflotilje, som var underlagt sjefen for den britiske hjemmeflåten, – C-in-C, Home Fleet. Stords oppgaver ble å eskortere de livsviktige Russlands-konvoiene. [[Konvoi]]ene til [[Murmansk]] ble regnet som så farefulle, både av hensyn til den fiendtlige aktiviteten og de vanskelige værforholdene, at de gikk under betegnelsen «selvmordskonvoiene».

=== Senkingen av Scharnhorst ===
Under eskortering av Convoy W55 den [[26. desember]] 1943 spilte «Stord» en avgjørende rolle under senkningen av det tyske slagskipet «[[DKM Scharnhorst|Scharnhorst]]». Fra Stord sendte torpedobesetningen under ledelse av [[torpedo]]kommandør ([[flaggkvartermester]]) [[Håkon Nilsen]] (1913–1976) åtte torpedoer mot [[slagskip]]et.

På grunn av tykke panserskott i vannskorpen ble torpedoene innstilt på å treffe relativt dypt. Under de brå bevegelsene kom en voldsom sjø og feiet over akterskipet.

I sin rapport av 27. desember 1943 til kommanderende admiral skriver skipssjef Skule Storheill følgende:

«Jeg beklager å måtte meddele at under torpedoutskytningen ble u.m.m. 10118 Paul Lea (Stavanger) feiet over bord av en voldsom sjø som samtidig feiet bort babord rekke akter, dybdeminestativ, 12 dybdeminer samt forskjøv forre torpedokanon og dybdeminekaster. Det er et under at ikke hele besetningen ble tatt eller kvestet. Kampens gang vil en få et inntrykk av ved å gjennomgå signalene. Besetningens holdning var som vanlig ypperlig, spesielt vil jeg fremheve torpedobesetningen som arbeidet under stadig fare for å bli skyllet overbord og likevel stakk til sine poster».

Et annet besetningsmedlem, [[Georg Sulen]], ble kastet ut i det kalde [[Barentshavet]], mens en annen brottsjø slengte Sulen tilbake om bord i «Stord». Georg Sulen ble kraftig skadet.

Ettersom «Stord» gikk i direkte kamphandling uten skipslege, ble Georg Sulen fraktet over til det britiske slagskipet [[HMS «Duke of York» (slagskip) (1941–1957)|HMS «Duke of York»]], og kom dermed i sykelugaren sammen med de få overlevende fra «Scharnhorst».

[[Slaget ved Nordkapp]] var det siste utenfor Stillehavet hvor slagskip hamret løs på hverandre (slaget om Surigao-stredet 24.-25. oktober 1944 var det siste slaget mellom slagskip). Senkingen av «Scharnhorst» er muligens også det nordligste sjøslaget i historien. Av «Scharnhorsts» besetning på 1982 mann, var det bare 36 som overlevde. Senkingen av «Scharnhorst» utenfor [[Nordkapp]] var et alvorlig tilbakeslag for Nazi-Tyskland.

I et intervju med ''The Evening News'' den 5. januar 1944 ga kommanderende offiser om bord på HMS «Duke of York» følgende uttalelse:

«The Norwegian destroyer «Stord» carried out the most daring attack of the whole action», («Den norske destroyeren «Stord» utførte det mest fryktløse angrepet under hele aksjonen»).

=== D-dagen ===
[[Fil:Juli 2007 diverse Crest Stord mm 002.jpg|thumb|Crest med prefikset KNM «Stord».  For oversikt over skip, se: [[Liste over den Kongelige Norske Marines skip]].]]
«Stord» fortsatte som eskortefartøy for [[De arktiske konvoiene]] fram til våren [[1944]]. Da ble hun fordelt til angrepsgruppe «Sword» for å delta i operasjon Operasjon Neptune, der «Stord» også spilte en meget aktiv rolle under selve invasjonen på franskekysten.

På [[D-dagen]], den [[6. juni]] [[1944]], var jageren «Stord» helt inne ved strendene i [[Caen]] og kom under kraftig ild under [[Operasjon Overlord|landgangen i Normandie]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.klikk.no/side3/historie/d-dagen-slik-var-d-dagen-for-de-som-deltok-i-invasjonen-i-normandie-6784927|tittel=Øyevitne: Slik var D-dagen|besøksdato=2022-08-25|språk=no|verk=www.klikk.no}}</ref>

Etter invasjonen i Normandie, den 26. juli 1944, ble «Stord» angrepet av fiendtlige fly. Alle bombene gikk ved siden av skipsrekken, og «Stord» ble ikke truffet. Derfor ble skipet populært kalt «The Lucky 26».

=== Freden ===
På slutten av 1944 ble «Stord» igjen satt inn i eskortetjeneste for Russlandskonvoiene og deltok i denne tjenesten fram til freden den [[8. mai]] [[1945]]. Den 13. mai gikk fartøyet fra Rosyth og kom fram til et fritt Norge i [[Tromsø]] den [[16. mai]] [[1945]]. Etter krigen ble «Stord» flaggskipet i den norske marinen, men også «kongeskip» inntil KS «Norge» ble gitt i gave på [[Haakon VII]]s 75-årsdag.

=== Ettermæle ===
Etter krigen gjorde «Stord» tjeneste i [[Sjøforsvaret]] fram til slutten av [[1950-tallet]], der hun en periode var kadettskip for [[Sjøkrigsskolen]]s elever. «Stord» ble formelt innkjøpt fra [[Storbritannia]] i 1946, og den [[30. oktober]] [[1946]] ble jageren omdøpt KNM «Stord».

I 1959 ble skipet solgt til et [[Belgia|belgisk]] firma for opphugging. Navneskiltet til «Stord» er utstilt på Stord maritime museum, der det også er en modell av skipet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stord.kommune.no/laaner-ut-knm-stord.6076555-454088.html|tittel=Låner ut KNM Stord - Stord kommune|besøksdato=2022-08-25|fornavn=Postet av Haldis Lauksund Publisert {{!}} Oppdatert 02|etternavn=januar 2018|språk=nn|verk=www.stord.kommune.no}}</ref>