Redigerer Kārlis Ulmanis (avsnitt)

== Tidlig liv ==
=== Utdannelse og tidlig karriere ===
[[Fil:Karlis_Ulmanis_Student.jpg|thumb|upright|left|Kārlis Ulmanis som student.]]
Kārlis Ulmanis ble født [[4. september]] [[1877]] i [[Bērze]] i [[Dobeles fylke]] i Latvia, som var da en del av [[det russiske keiserdømme]]t. Han var Indriķ Ulmaņis og Lizete (født Līnberģes) tredje barn. Han gikk på Bērmuižas barneskole fra 1886 til 1889, på Aleksandra-skolen i [[Jelgava]] fra 1889 til 1895 og på Jelgava [[realskole]] fra 1895 til 1896.{{tr}}

Fra 1902 til 1903 studerte Ulmanis [[landbruk]] på ETH Zürich i [[Sveits]] og deretter på Leipzig Universitet i [[Tyskland]] fra 1903 til 1905. Deretter arbeidet han som forfatter, foreleser og driftsleder i forskjellige landbruksstillinger i Latvia (i det daværende russiske keiserrike).

Han var politisk aktiv under [[1905-revolusjonen]] og satt en kort periode fengslet i [[Pskov]]. Deretter flyktet han fra landet for å unngå videre fengsling av de russiske myndighetene. I eksil studerte han ved University of Nebraska i [[USA]], hvor han tok sin universitetseksamen i landbruksvitenskap. Etter å ha arbeidet som foreleser på universitetet i en kort periode flyttet Ulmanis til [[Houston]], [[Texas]], hvor han kjøpte et meieri.

Ulmanis returnerte til [[Latvia]] i 1913, etter å ha blitt informert om at det var sikkert å reise etter at tsar [[Nikolaj II av Russland]] hadde utstedt et generelt amnesti. Freden ble derimot kortvarig da den [[1. verdenskrig]] brøt ut året etter.

=== Politisk karrière i det demokratiske Latvia ===
Etter første verdenskrig var Ulmanis en av de viktigste grunnleggerne<ref name=":1" /> av «det latviske folkerådet» (''Latvijas Tautas Padome'') som erklærte Latvias uavhengighet fra [[Russland]] den [[18. november]] [[1918]].<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Giverholt, Helge | utgivelsesår = 1952 | tittel = Maktspillet omkring Østersjøen | forlag = I komm. hos J. Griegs forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042300063 | side = }}</ref> Folkerådet valgte samtidig en midlertidig regjering ledet av Ulmanis. Han ble dermed landets første statsminister etter at landet hadde blitt selvstendig for første gang på 700 år. Han ledet interimregjeringen og dermed landet i fire år da Latvia utkjempet sin uavhengighetskrig mellom 1918 og 1920. 

En grunnlovsforsamling etablerte Latvia som et parlamentarisk demokrati i 1920, og i 1921 valgte denne forsamlingen landets første regjering.

I løpet av 1920-tallet og starten av 1930-tallet hadde Ulmanis flere forskjellige politiske stillinger. Han var Latvias statsminister i ytterligere tre perioder ([[24. desember]] [[1925]]-[[6. mai]] [[1926]], [[7. mars]]-[[5. desember]] [[1931]] og [[17. mars]]-[[15. mai]] [[1934]]). Han var dessuten utenriksminister i fire perioder ([[1918]]–[[1919]], [[4. mai]]-[[17. desember]] [[1926]], [[24. mars]]-[[4. desember]] [[1931]], [[16. mars]] [[1934]]-[[16. april]] [[1936]]). Han var også vedlikeholdsminister I en periode (1918–1919) var han vedlikeholdsminister og landbruksminister i to perioder ([[18. november]]-[[19. desember]] [[1918]], [[13. juli]]-[[4. september]] 1919) landbruksminister.

Han var en av hovedmennene bak grunnleggingen av partiet «Den latviske bondeunionen» (''Latvijas Zemnieku savienība'') som ble et av Latvias to største partier og landets største høyreorienterte parti i mellomkrigstiden. Bondeunionen regjerte i over 10 av landets 16 år med demokrati.