Redigerer Københavns beleiring (avsnitt)

== Opptakten ==
Etter [[freden i Roskilde]] i februar [[1658]] opphørte krigshandlingene, men den svenske konge [[Karl X Gustav]] angret sin tiltredelse og bestemte seg for å innta København en gang for alle.

De første planene gikk ganske enkelt ut på å landsette den svenske hæren på [[Toldboden]] i [[København]], men det ble vurdert til å være for risikabelt. Andre landsettinger ble overveid, mend det endte med at man bestemte seg for [[Korsør]]. Den [[7. august]] dukket den svenske flåte opp med {{formatnum: 4400 }} [[fotsoldat]]er og {{formatnum: 1200 }} [[ryttersoldat]]er.

De dro over [[Sjælland]] og nådde [[Valby]] bakke den [[11. august]]. På det tidspunktet var byen satt i alarmberedskap, og man arbeidet av all kraft med å forberede seg på angrepet.

Frem til krigsutbruddet hadde det blitt presset på fra det københavnske borgerskaps side for å få forskjellige privilegier som kunne gi mer makt og frihet til byen. Og med et truende angrep ble disse privilegiene nå stadfestet for å sikre borgernes forsvarsvilje. København ble lovet status som stabelstad med tilhørende handelsprivilegier, og det ble lovet noen gunstigere [[toll]]- og beskatningsregler.

På det tidspunktet var innbyggertallet omkring {{formatnum: 29000 }} og det ble vervet frivillige til kamptjeneste. Det ble innrullert blant annet 266 studenter, 115 kremmersvenner og 296 [[håndverker]]svenner. Den profesjonelle hæren talte omkring {{formatnum: 3000 }} mann sammen med {{formatnum: 3500 }} mann i [[borgervæpning]]en, men hærens treningsstand og sammensetning var ikke spesielt god. Men ettersom gruppen talte mange [[offiser]]er var organiseringen allikevel effektiv. Det nyopprettede ''Kongens Livregiment tilfods'', som i dag består som [[Den Kongelige Livgarde|Livgarden]], var den eneste fulltallige og gjennomtrente gruppen. Byens kommandant var [[Hans Schack]], og han ble bistått av [[Ulrik Christian Gyldenløve]] som kommanderte ryttersoldatene, og [[Frederik Ahlefeldt (1627-1672)|Frederik Ahlefeldt]] som kommanderte fotsoldatene.

Byens voller var ikke i den beste forfatning, men det ble utført raske forsterkninger og avsperringer. Dessuten ble all bebyggelse i byens nærhet brent av for å hindre at svenskene kunne angripe i ly av den. Og dette oppbudet av forsvarsvilje fikk den svenske hærledelsen til å slå leir ved [[Brønshøj]] og [[Utterslev Mose|Utterslev]], i den såkalte [[Carlstad]], i stedet for å angripe byen med det samme. I stedet ble de ytre forsvarsverk erobret til tross for beskytning fra vollene, og byen ble omringet.