Redigerer Kåre Willoch (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Kåre Willoch ble født 3. oktober 1928 på [[Bestum]] på [[Østkant og vestkant i Oslo|Oslos vestkant]], i daværende [[Aker kommune]]. Foreldrene var [[disponent]] Haakon Isaachsen Willoch (1896–1955) og Agnes Christine Saure (1895–1994). Haakon Willoch startet bedriften Bonnaski i [[Lommedalen]]. Moren var intellektuelt anlagt og utdannet adjunkt i realfag og arbeidet som lærer til barna ble født. Foreldrene var politisk interessert, men deltok ikke aktivt i politisk arbeid. Kåre Willoch ble som gutt kjent for sine kunnskaper og som standhaftig debattant. Kåre var deres tredje sønn.<ref name="Nævdal">{{ Kilde bok | forfatter = Nævdal, Bodil | utgivelsesår = 1987 | tittel = Dager efter dette: et politisk portrett av Kåre Willoch | isbn = 8250408926 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091408081 | side = }}</ref> Hans eldre brødre var [[Erik Willoch]], som ble [[luftfartsdirektør]], og [[Jan Willoch]], som ble skifabrikant som sin far og formann i [[Riksmålsforbundet]]. Kommandørkaptein [[Odd Isaachsen Willoch]] som var skipssjef på panserskipet [[«Eidsvold»]] da det ble torpedert i Narvik 9. april 1940, var hans onkel.

Under andre verdenskrig dro Willochs far og hans to eldre brødre til Storbritannia der de sluttet seg til marinen. Faren Haakon meldte seg til tjeneste for admiralen i aprildagene 1940 og ble senere involvert i undergrunnsarbeid. Haakon Willochs motstandsgruppe ble ikke avslørt, men av frykt for snart å bli avslørt flyktet han til Sverige.  De to eldre brødrene flyktet også, og moren og Kåre ble igjen. Kåre ble flyttet fra Bestum skole til [[Kristelig Gymnasium]] som ikke var dominert av nazistene. Haakon hadde meldeplikt, og venner sørget for at papirene ble korrekt stemplet mens Haakon var i Sverige. Etterhvert kom familien i søkelyset, og moren fikk hjelp av motstandsbevegelsen til å flykte til [[Sverige]] med Kåre i desember 1944. De slo seg ned i [[Uppsala]] der Kåre gikk på Det norske Gymnas.<ref name="Nævdal" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Museum-navngir-tidligere-nazister-6765024.html|tittel=Museum navngir tidligere nazister|besøksdato=2012-02-17|dato=2012-02-17|fornavn=Mona W.|forfatter=Claussen|utgiver=Aftenposten}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/magasin/i/PP6w7/de-politisk-ansvarlige-nektet-intenst-aa-innse-det-som-var-i-gang|tittel=- De politisk ansvarlige nektet intenst å innse det som var i gang|besøksdato=2021-12-07|dato=2015-04-07|fornavn=Vidar|etternavn=Udjus|språk=no|verk=Aftenbladet|sitat=Etter hvert vokste frykten for at han og hans mor skulle bli arrestert og brukt som gisler av tyskerne. I 1944 flyktet de to til Sverige.}}</ref> 

Han tok [[examen artium]] på Ullern gymnas i 1947 (med toppkarakterer) og var russeformann. I 1948 avtjente han førstegangstjenesten i [[Tysklandsbrigaden]] i Slesvig. Han studerte [[sosialøkonomi]] ved [[Universitetet i Oslo]] og ble [[cand.oecon.]] i 1953. Før han startet sin politiske karriere arbeidet han som sekretær i [[Norges Rederiforbund|Norges Rederforbund]] fra 1951 til 1952 og som konsulent i [[Norges Industriforbund]] fra 1954 til 1963. Det vakte betydelig oppsikt da det i 1982 ble avslørt at Willoch som stortingsrepresentant også mottok lønn fra Rederiforbundet og senere også fra Industriforbundet.<ref>Harald Espeli: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021000009 ''Lobbyvirksomhet på Stortinget''], Oslo: Tano Aschehoug, 1999, s. 46.</ref><ref name="Nævdal" /> 

Willoch giftet seg med Anne Marie Jørgensen (født 1929) i 1954. Hun er datter av [[Josef Hilmar Jørgensen|orgelbygger Jørgensen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/historiske-artikler/embeter/statsminister-1814-/kare-isaachsen-willoch/id463461/|tittel=Kåre Willoch|besøksdato=2021-12-07|dato=2013-12-27|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

Willoch kom fra en slekt av fritenkere og var livssynshumanist og [[agnostiker]]. Han så på kristendommen som en selvsagt del av den norske selvbevisstheten, men mente at troen var en privatsak.<ref name="Hagtvet" />