Redigerer Kåre Holt (avsnitt)

== Liv og virke ==
[[Bilde:Kåre Holts dikterstue.jpg|miniatyr|Kåre Holts dikterstue «Rafnaberg» står på utendørsmuseet Reidvintunet i [[Hillestad (Holmestrand)|Hillestad]] i [[Holmestrand kommune]]. Bysten er laget av [[Ada Madssen]] og ble avduket sommeren 2007 av Madssen selv.]]
Kåre Holt kom fra en arbeiderfamilie og var hele livet nært knyttet til den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen. I unge år var han journalist i ''[[Vestfold Arbeiderblad]]'' og under [[den andre verdenskrig]] [[milorg]]sjef for Ramnes og deler av Våle.<ref>Thomas Nilsen: [http://www.871.no/2016/04/30/ledelsen-til-milorg-avsnitt-153-tonsberg-og-omegn/ ''Ledelsen til Milorg-avsnitt 153 (Tønsberg og omegn)''] {{Wayback|url=http://www.871.no/2016/04/30/ledelsen-til-milorg-avsnitt-153-tonsberg-og-omegn/ |date=20180516174627 }}, 30. april 2016</ref>

Han fikk trykt sin første novelle i ''[[Magasinet for Alle|Arbeidermagasinet]]'' 1935 og forfatterdebuterte med barneboka ''Tore Kramkar'' (1939). Oppfølgeren ''Tore finner vei'' kom året etter. Senere fulgte flere barne- og ungdomsbøker, eksempelvis ''[[Budbringeren fra Tunsberg]]'' (1985) med tema fra beleiringen av [[Slottsfjellet]] i 1201 under borgerkrigen mellom [[birkebeinerne]] og [[baglerne]].

Holt ble regnet som arbeiderdikter og skrev blant annet teksten til arbeidersangen «De unge slekter». Et av hans hovedverk er en trilogi som tar for seg tre perioder av arbeiderbevegelsen historie: ''Det stolte nederlag'' (1956), ''Storm under morgenstjerne'' (1958) og ''Opprørere ved havet'' (1960). 

Holts avmytologiserende, halvt dokumentariske romaner om ikoner i norsk historie vakte stor oppsikt og skapte mye debatt, spesielt ''Kappløpet'' (1974) der Holt tegner et usedvanlig negativt bilde av [[Roald Amundsen]]s personlighet. Andre i samme gate er ''Sjøhelten'' (1975) om [[Tordenskjold]] og ''Sønn av jord og himmel'' (1978) om [[Hans Egede]].

I flere bøker brukte Holt tematikk fra egen slektshistorie, først i romanen ''Spillemann og kjøgemester'' (1941) der hans oldefar er en av hovedpersonene. Holt tok seinere opp den samme tråden i ''De lange mil til paradiset'' (1977) og ''Gjester fra det ukjente'' (1980). I den siste spiller oldefaren igjen en fremtredende rolle. I likhet med flere andre beretninger i forfatterskapet tegner disse bøkene et tildels historisk, tildels skjønnlitterært bilde av Norges utvikling som selvstendig nasjon.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=André Savik
| publikasjon=[[Aftenposten]]
| dato=12. august 1980
| tittel= –Se gjerne tilbake – men se også mot fremtiden
| side=side 6
}}</ref> 

Holt skrev også to selvbiografiske erindringsbøker, ''Sannferdig beretning om mitt liv som løgner'' (1982) og ''Veien videre. Ny sannferdig beretning om mitt liv som løgner'' (1983), dessuten noen skuespill, f.eks. ''Kristina av Tunsberg'' (1971) til Tønsberg bys 1100-årsjubileum. 

Tre av Holts bøker ble nominert til [[Nordisk råds litteraturpris]]: ''Kongen. Mannen fra utskjæret'' i 1966, ''Kongen. Hersker og trell'' i 1970 og ''Sønn av jord og himmel'' i 1979.