Redigerer Kåre Gramer (avsnitt)

== Motstandsarbeid under andre verdenskrig ==
Kåre Gramer ble rekruttert til [[Osvald-gruppen]] våren 1944. Kort tid etter var han med å sprenge arbeidskontoret i [[Tønsberg]]. De brukte en tidsinnstilt bombe, familien som bodde der ble varslet og brannvesenet ble oppfordret om ikke å skynde seg med slokkearbeidet.<ref name=":0" /><ref>[http://www.frifagbevegelse.no/politikk_ff/article4425880.ece «Glemte Sabotører»] {{Wayback|url=http://www.frifagbevegelse.no/politikk_ff/article4425880.ece |date=20130103114832 }}, ''Frifagbevegelse'' 24. mars 2010.</ref> 

I likhet med flere av Osvald-gruppens medlemmer gikk Gramer over i [[Milorg]] etter at Osvaldorganisasjonen ble oppløst høsten 1944. I desember 1944 ble han motvillig sendt til Sverige trolig fordi han ble antatt å være en upålitelig kommunist. I Sverige fikk han opplæring i sabotasje og etterretning hos de norske [[Reservepolitiet|polititroppene]]. Den siste krigsvinteren hadde Gramer og en gruppe motstandsfolk base tett ved grensen i [[Värmland]], nordvest for [[Torsby]] og skal blant annet ha kidnappet kollaboratører på norsk side og ført dem til Sverige der fangene ble overlevert svenske myndigheter. Ved frigjøringen våren 1945 var Gramer våpensjef for Milorg i Tønsberg. Under krigen brukte Gramer flere dekknavn og falske ID-kort, blant annet med navnet "Leif Hansen".<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020090907508|tittel=De glemte agentene|forfatter=Johansson, Anders|forlag=Pax|isbn=9788253034447|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2011}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021072648021|tittel=Krig og fred|forlag=E-forl.|isbn=9788293057253|utgivelsessted=[Stokke]|side=|utgivelsesår=2015}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019102348009|tittel=Nødvendig innsats|etternavn=Borgersrud|fornavn=Lars|forlag=L. Borgersrud|isbn=9788293206187|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=2015}}</ref> 

I 2009 ble Gramer og andre gjenlevende medlemmer fra [[Osvald-gruppen]] lovet [[Krigskorset]] for deres innsats under andre verdenskrig. Stikk i strid med løftene til [[SV]]-leder [[Kristin Halvorsen]] fikk Gramer og andre gjenlevende medlemmer allikevel ikke utdelt korset<ref name="«Får likevel ikke krigskorset»">[http://www.klassekampen.no/57324/article/item/null/faar-likevel-ikke-krigskorset «Får likevel ikke krigskorset»] {{Wayback|url=http://www.klassekampen.no/57324/article/item/null/faar-likevel-ikke-krigskorset |date=20100328010325 }}, ''Klassekampen'' 23. mars 2010.</ref>.

[[Morten Conradi]] som har laget en dokumentar om [[Osvald-gruppen]] mente det var en «skam og skandale» at motstandsfolk ble behandlet på denne måten<ref name="«Får likevel ikke krigskorset»" />.
{{Sitat| Jeg var en av «gutta på skauen», selve symbolet på frigjøringskampen. Vi hadde flust med våpen og sprengningsutstyr, men ikke noe av det ble brukt. Det var vi som ble helter mens Osvalds innsats ble forbigått i taushet. Men det vi gjorde i Milorg var bare blåbær mot det Asbjørn Sundes gutter gjorde. Det viser jo tapstallene. – Asbjørn Sunde trosset regjeringen i London og foretok en rekke bankran. Men det viktigste var at Osvald-organisasjonen på ulovlig vis hadde fått tak i Milorgvåpen. Det glemte aldri Milorg. Det var et svik, mente de. Du kan kalle det hva du vil, men de våpnene ble i hvert fall brukt| Kåre Gramer til ''Haugesunds Avis'' like før sin bortgang <ref>[http://www.h-avis.no/puls/lokalhistorie/krigshelten-som-tapte-freden-1.7449718 «Krigshelten som tapte freden»], ''Haugesunds Avis'' 19. juli 2012.</ref>.}}