Redigerer Käthe Kollwitz (avsnitt)

== Biografi ==

Käthe Schmidt vokste opp i en borgerlig og sosialt engasjert familie i den prøyssiske byen [[Königsberg]]. Som tenåring tok hun privatundervisning i maling og grafikk hos etablerte kunstnere i hjembyen.

Året 1885 flyttet hun til [[Berlin]] og gikk på det såkalte Dameakademiet hos ''[[Verein der Berliner Künstlerinnen]]''. Etter et par år dro hun tilbake til Königsberg og studerte ved kunstakademiet der.

Käthe giftet seg i 1891 med legen Karl Kollwitz som virket i arbeiderbydelen [[Prenzlauer Berg]] i Berlin. Paret fikk to sønner, Hans og Peter.

Kollwitz' opplevelser som hustru til en lege i Berlins fattigkvarter under og etter [[den første verdenskrig]] førte til hennes best kjente tegninger, [[litografi]]er og [[etsning]]er, med kvinnenes og barnas lidelser som fremste motiv. Hun mistet sin sønn Peter i verdenskrigen, noe som ikke bare hadde en sterk innvirking på hennes kunst, men som også førte til at hun ble [[Pasifisme|pasifist]]. Senere mistet hun et barnebarn under [[den andre verdenskrig]].

Politisk sympatiserte Kollwitz med [[sosialisme]]n, men ble aldri organisert i noe parti. Hun var medlem i den radikale kunstnersammenslutningen [[Berliner Secession]] og engasjert i ''[[Internationale Arbeiterhilfe]]'' som var blitt startet av [[Kommunismen|kommunistpartiet]] for å hjelpe sultrammede i [[Sovjetunionen]].

I 1928 ble Kollwitz hovedlærer i grafikk ved kunstakademiet i Berlin. Allerede i 1919 var hun, som første kvinne, blitt medlem av og lærer ved akademiet.

[[Fil:Kollwitzstatue.jpg|thumb|[[Gustav Seitz]]' statue av Käthe Kollwitz fra [[1960]], på Kollwitzplatz i det tidligere [[Øst-Berlin]] ([[Prenzlauer Berg]]).]] 
Kollwitz mottok i [[1929]] den prøyssiske [[Orden (utmerkelse)|orden]]en ''[[Pour le Mérite]]''.

Før riksdagsvalget i juli 1932 var Käthe og Karl Kollwitz to av undertegnerne av et opprop, ''[[Dringender Appell (1932)|Dringender Appell]]'', som oppfordret tyskerne til å stemme på sosialdemokratene eller kommunistene for å hindre en [[Nazisme|nazistisk]] valgseier. Andre kjente personer som skrev under oppropet var [[Albert Einstein]], [[Erich Kästner]] og [[Heinrich Mann]].

En ny lignende appell ble publisert før valget i februar 1933, da [[Adolf Hitler]] allerede var blitt rikskansler. På grunn av hennes støtte til disse oppropene, måtte Kollwitz forlate kunstakademiet og den lærertjeneste hun hadde.

Tre år senere, i 1936, ble hennes kunst av nazistregimet klassifisert som ''[[Entartete Kunst]]'' (degenerert kunst); hennes kunstverk ble fjernet fra museer og hun fikk utstillingsforbud.

Under krigen laget hun bare mindre figurer, som hun ikke kunne vise fram.

Under den andre verdenskrig ble hun evakuert fra Berlin i 1943. Senere samme år ble hennes hus bombet, og mange av hennes tegninger, trykk og dokumenter gikk tapt. De siste årene av sitt liv bodde hun i [[Nordhausen]] og deretter i [[Moritzburg (Sachsen)|Moritzburg]], innbudt av prins [[Ernst Heinrich av Sachsen]].

Käthe Kollwitz døde i Moritzburg den 22. april 1945, bare noen uker før krigsslutt.