Redigerer Juvikfolket (avsnitt)

== Innhold ==
[[Fil:Duuns landskap.jpg|miniatyr|Kart over [[Jøa]] og deler av [[Otterøya]] med Duuns stedsnavn avmerket. «Juvika» svarer til Jevika på nordsiden av Otterøya, mens «Håberg» ligger på vestsiden av Jøa.]]
Romanene foregår innenfor det samme universet som alle Duuns bøker fra romanen ''[[Tre venner]]'' (1914) til novellesamlinga ''[[Blind-Anders]]'' (1924). Her brukes de samme stedsnavnene, og noen personer opptrer som bipersoner i flere bøker. Professor i litteratur, [[Otto Hageberg]], omtalte disse elleve bøkene som «Duuns storroman».<ref name="etterord3">{{ Kilde bok | forfatter = [[Otto Hageberg]] | utgivelsesår = 1995 | tittel = Olav Duun. Skrifter i samling. 3: Tre venner; Harald | isbn = 8203174876 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021608264 | side =349-360 | artikkel = Etterord : på veg inn i Duuns storroman }}</ref> Landskapet har tydelig preg av Duuns hjemtrakter på [[Jøa]].<ref>Haakon Odd Christiansen. «Olav Duuns landskap». ''Trondhjems turistforenings årbok'' 1976. [http://www.tfb.no/db/trondheimturistforening/arbok1976/1976%20SCAN0004..pdf pdf]</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2011 | tittel = Årbok for Namdalen | utgivelsessted = Namsos | forlag = Namdal historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052782042_001 | side = 38-52| artikkel = Landet i eventyret | forfatter = Kolbjørn Gåsvær}}</ref><ref> {{ Kilde bok | forfatter = Gåsvær, Kolbjørn | utgivelsesår = 1988 | tittel = Landet i eventyret: Olav Duuns steder | utgivelsessted = [Fosnes] | forlag = Fosnes kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072948177 | side = }} </ref> Politikeren [[Guttorm Hansen]] skrev at «Olav Dunns dikting hentar landskap og språk frå Namdalen, frå to øyar som ligg ute i [[Namsfjorden]] mot storhavet, mot [[Folda (Trøndelag)|Folda]] — Jøa og [[Otterøya]]. Berre to–tre av bøkene hans hentar landskap frå andre kantar.»<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Syn og segn | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014092382244_001 | side =578-591 | forfatter = [[Guttorm Hansen]] | artikkel = Olav Duun og Namdalen }}</ref> Romanene er, som alle Duuns bøker, skrevet på nynorsk med dialektbruk i replikkene.<ref name="omriss"/><ref>[[Arnold Dalen]]. «Talemål som litterær reiskap. Om Olav Duuns språk». I: ''Spor i trønderord. Festskrift til Arnold Dalen''. Tapir forlag, 2001. ISBN 9788251916776. Først trykt i ''Unitekst'' : 2 (1977), 38--53</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Groven, Lars | utgivelsesår = 1995 | tittel = Frå Olav Jakobsson Høyem til Olav Duun | isbn = 8251911877 | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061204117 | side = 43-64 | artikkel = Olav Duun i nynorskens formingstid}}. Først trykt i ''Maal og minne'' : (1993), 1/2, 63--86</ref>

De seks bøkene har ulik stiltone og fortellerteknikk, ifølge en artikkel av professor [[Sigurd Aa. Aarnes]]. ''Juvikingar'' har en objektiv, knapp fortellerstil som minner om [[sagalitteratur]]en, ''I blinda'' har en allvitende forteller som i gamle romaner, men også innslag av sagn og eventyr. De tre bøkene ''Storbrylloppet'', ''I ungdommen'' og ''I stormen'' er realistiske samtidsromaner i tradisjonen fra 1880-årene, hvor motsetningsforhold brytes i dialoger. Den fjerde av bøkene, ''I eventyret'', er en [[idyll]], slik tittelen antyder.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1968 | tittel = Edda : nordisk tidsskrift for litteraturforskning | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2011090655007_001 | side =17–38| forfatter = Sigurd Aa. Aarnes | artikkel = Omkring komposisjon og stil i Olav Duuns 'Juvikfolke'}}</ref>

=== De tre første bindene ===
[[Fil:Juvikfolket slektsoversikt.png|miniatyr|Oversikt over hovedpersonene i bokserien og deres slektskap. Romanserien «følger slekten fra Juvika fra en mytisk og ubestemmelig fortid, og frem til det som var samtiden da verket kom ut.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.solumbokvennen.no/products/juvikingar-roman|tittel=Juvikingar: roman|besøksdato=2023-09-20|språk=no|verk=Solum Bokvennen}}</ref>]]
Romanserien skildrer livet til seks–sju generasjoner juvikinger fra slutten av 1700-tallet og inn på begynnelsen av 1900-tallet. De første kapitlene i det første bindet, ''[[Juvikingar]]'', åpner med sagn og anekdoter om de eldste av slekten, før Per Anders introduseres som den første hovedpersonen i dette bindet. Litteraturprofessoren [[Harald Beyer]] mener at «De gamle juvikene har 'den blinde farten' i seg, lever på instinkt, refekterer lite, grubler ikke, angrer aldri. Det bor mye gammel hedendom i dem. Ættens krav er eneste rettesnor.»<ref name="beyer"/> 

Sønnesønnen Anders, kalt «Blind-Anders», er hovedpersonen i det andre bindet, ''[[I blinda]]''. Beyer mener at Anders «lever hele det lange livet sitt i brytningen mellom ætt og bygd, ættemoral og samfunnsmoral.»<ref name="beyer"/> 

Handlinga i det tredje bindet, ''[[Storbrylloppet]]'', foregår omkring 1870-åra. Her skildres «møtet mellom gammelt og nytt, mellom innflytelse fra byen og det gamle bondesamfunnets sed og skikk.»<ref name="ahw">{{ Kilde bok | forfatter = [[A.H. Winsnes]] | utgivelsesår = 1961 | tittel = Norsk litteraturhistorie. 5: Norges litteratur fra 1880-årene til første verdenskrig | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904029 | side =536 }}</ref> I en forlagspresentasjon av boka heter det at «I Storbrylloppet opplever vi Duun på sitt mest burleske. To familiar med kvar sine verdisett og ambisjonar blir vikla inn i og ut av kvarandre i hendingar som fører fram til eit gedigent dobbeltbryllup.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.solumbokvennen.no/products/storbrylloppet-roman|tittel=Storbrylloppet: roman|besøksdato=2023-09-20|språk=no|verk=Solum Bokvennen}}</ref>

Ola Håberg, som er sønn av Anders («Blind-Anders») og Massi, introduseres i ''I blinda'' og er siden med i resten av romanverket, før han tar sitt eget liv i ''I stormen''. Han er [[klokker]], og en tenksom og analytisk type, en «kloking uten styrken», ifølge litteraturprofessor [[Bjarte Birkeland]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Olav Duun : ei bok til 100-årsjubileet | isbn = 8252201369 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Noregs boklag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062805083 | side = 76-86 | forfatter = [[Bjarte Birkeland]] | artikkel = Lauris og Odin -- hund og menneske}}. Først trykt i ''Edda'', 1970</ref> Han er både en kommentator til andres ferd, og en taper i sin egen livsferd.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1942 | tittel = Syn og segn | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052881007_001 | side = 97-119 | forfatter = [[Sturla Brørs (forfatter)|Sturla Brørs]] | artikkel = Dei livsudugelege : ein Duun-studie}}</ref>

=== Odin – de tre siste bind ===
Odin Setran er hovedperson i verkets tre siste bind.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | forfatter = Svensen, Åsfrid | artikkel = Juvikfolke - Odins utvikling i barndom og ungdom| tittel = Søkelys på fem nyrealister | isbn = 8200016382 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062901042 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Ole Martin Høystad]] | utgivelsesår = 1987 | tittel = Odin i Juvikfolke: Olav Duuns språk og menneskesyn | isbn = 8203156436 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101506021 | side = }} </ref> Odins oppvekst preges av at han, ifølge forfatter [[Liv Marit Idsø]]s introduksjonsbok om Duun, «er seg bevisst at han er 'ein av gamlekarane', at han har arven frå juvikingane å føre vidare. Men samtidig lever han i ei ny tid, med nye krav til det å vere menneske og samfunnsborgar.»<ref name="omriss"/> Den senere litteraturprofessoren [[Daniel Haakonsen]] peker på at Odin er den personen i Duuns forfatterskap som «enklest og klarest forener selvrespekt og menneskelig ansvar», de to etiske idealene som går gjennom Duuns forfatterskap.<ref name="dh">{{ Kilde bok | forfatter = Haakonsen, Daniel | utgivelsesår = 1958 | tittel = Olav Duun : tre essays | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det norske studentersamfunds kulturutvalg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032906005 | side = 14-16, 25-26 }}</ref> 

Odins livsløp går gjennom tre faser i de tre bindene. I ''[[I eventyret]]'' vokser han opp som hos fosterforeldrene Bendek og Gurianna i Kjelvika, men har også etter hvert relasjoner til mora og stefaren Iver på gården Vennestad, til faren Otte og til bestemora Åsel på gården Håberg. Skildringene fra Odins barndom i Kjelvika er en av de mest siterte delene av Duuns forfatterskap. 

I den femte boka, ''[[I ungdommen]]'', utvikler Odin det ambivalente forholdet til søskenbarnet Astri, og forholdet til rivalen Lauris. Lauris blir etter hvert til en personifisert ondskap, en type som det finnes flere av i Duuns forfatterskap. Mot slutten av boka innleder Odin et forhold til Ingri. De gifter seg og får to barn i løpet av de femten årene som går mellom femte og sjette bind. 

I det siste bindet i romanserien, ''[[I stormen]]'', topper rivaliseringen med Lauris seg i et dramatisk forlis. Etter forliset fører Odin og Lauris en samtale mens de kjemper for livet på båthvelvet. Samtidig har Odin en diskusjon med seg selv. Han svinger mellom to tider og to livssyn. Han vet at han har styrke til å velge en overmenneske-holdning overfor Lauris og beseire ham, men velger til slutt å ofre seg selv i respekt for sitt eget humanistiske livssyn. Birkeland skriver i ''Norges litteraturhistorie'' at Odins død ikke er en selvoppgivelse, men en selvrealisering.<ref name="NLH4"/> Litteraturhistorikeren [[A.H. Winsnes]] er inne på det samme: «Den siste juvikingen vi hører om, nådde den høyeste selvhevdelse ved å dø.»<ref name="ahw"/>