Redigerer Justismuseet (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Justismuseet (Norwegian National Museum of Criminal Justice) Kriminalasylet 1833 Voldgata Trondheim Norway Inngang (Main entrance) 2019-03-14 08772.jpg|thumb|I 2001 overtok [[Norsk rettsmuseum]] [[Kriminalasylet i Trondheim|«Kriminalasylet»]] eller «Slaveriet» fra 1833 (til høyre) og utstillingene til Trondheim politimuseum. Bygningen ligger i Voldgata ved enden av Erling Skakkes gate på [[Kalvskinnet]]. På den andre sida av bakgården sees Skansevakta ned mot Kongens gate. Rettsmuseet skiftet navn til Justismuseet i 2016.{{byline|2019}}]]

På slutten av 1970-årene ble det tatt initiativ til et museum for justissektoren. Justisdepartementet satte i gang et prosjektsamarbeid med [[Norsk Folkemuseum]], som utarbeidet en katalog over hva som fantes av rettshistorisk gjenstandsmateriale i museer og justisetater. Prosjektet munnet ut i en særutstilling om rettshistorie ved Norsk Folkemuseum. Prosjekt Norsk rettsmuseum ble lagt på is på midten av 1980-tallet fordi sentrale initiativtakere døde.

På slutten av 1990-årene ble nytt initiativ tatt i Trondheim, av krefter i justisetatene og museumsforvaltningen i fylkeskommunen. Det ble laget en utredning som fikk tilslutning fra [[Norsk Museumsutvikling]] og Justisdepartementet, og Prosjekt Norsk rettsmuseum fikk statlig finansiering.

I 2001 ble stiftelsen Norsk rettsmuseum opprettet som post på statsbudsjettet og med museal dokumentasjon av justissektoren som oppdrag. Norsk rettsmuseum overtok det tidligere Kriminalasylet, samt utstillingene til det tidligere Trondheim politimuseum.

I 2016 byttet Norsk rettsmuseum navn til Justismuseet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.norsk-rettsmuseum.no/|tittel=Justismuseets hjemmeside|besøksdato=2016-09-19|}}</ref>

Direktør for Justismuseet fra stiftelsen i 2001 har vært [[Johan Sigfred Helberg]]. Han gikk av med pensjon i 2017. [[Brynja Björk Birgisdottir]].<ref>{{Kilde avis|tittel=- Vi jobber bak lås og slå|avis=adressa|url=https://www.adressa.no/pluss/2018/04/24/Vi-jobber-bak-l%C3%A5s-og-sl%C3%A5-16517905.ece|besøksdato=2018-08-31|dato=2018-04-24|språk=nb-NO|arkiv-dato=2018-08-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180831174733/https://www.adressa.no/pluss/2018/04/24/Vi-jobber-bak-l%C3%A5s-og-sl%C3%A5-16517905.ece|url-status=yes}}</ref> var direktør fra januar 2018, til hun ble direktør for Sverresborg mars 2019.<ref>{{Kilde www |url=https://www.adressa.no/pluss/kultur/2019/03/01/Brynja-fra-Reykjavik-fant-dr%C3%B8mmejobben-i-Trondheim-18564415.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-01-02 |arkiv-dato=2020-08-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200803203200/https://www.adressa.no/pluss/kultur/2019/03/01/Brynja-fra-Reykjavik-fant-dr%C3%B8mmejobben-i-Trondheim-18564415.ece |url-status=yes }}</ref> Åshild Karevold overtok direktørstillingen i mars 2019.

=== Om bygningen «Kriminalasylet»===
{{utdypende|Kriminalasylet i Trondheim}}
Bygget erstattet et tidligere [[Fengsel#Arbeid i jern og arresthus|slaveri]] på stedet, militærvakten ved [[byport]]en i Trondheim. Praksisen med å dømme til arbeid i [[slaveri]] kom i bruk i Norge fra 1739. Slaveriene var alltid plassert ved militærforlegninger, som var statsmaktens viktigste fysiske kontrollapparat.

Bygningen stod ferdig i 1833, og var tegnet av arkitekt [[Ole Peter Riis Høegh]]. Den er et tidlig og enkelt eksempel på det [[Fengsel#Philadelphiasystemet|panoptiske system]], hvor man fra et ovalt observasjonsrom midt i bygningen hadde kontroll over slavene som var plassert i fire større rom. I 1879 ble slavene flyttet til [[Tukthuset i Trondheim|tukthuset]] i Kongens gate 85. Bygningen ble deretter primært brukt som reserveareal for byens fengsel frem til 1895, da den ble tatt i bruk som landets første [[Kriminalasylet i Trondheim|kriminalasyl]] for farlige, kriminelle sinnssyke. De store rommene ble ominnredet til mindre celler langs en korridor, første etasje i 1895 og annen etasje i 1900. Hver celle ble oppvarmet med en ovn, plassert inne i cellen men fyrt gjennom en luke i korridoren. Hele ovnen og røret et dekket av en halvkjegleformet kappe. Fra 1926 inngikk Kriminalasylet i institusjonen [[Reitgjerdet sykehus|Reitgjerdet]], og i 1961 ble pasientene overført dit.

Bygningen var en tid korttidsfengsel for promilledømte, deretter ble den stående til den nærmet seg en ruinlignende tilstand. I årene 1990-92 ble den totalrenovert og utleid til Trondheim politikammer dels som kontorer og laboratorium, dels som lokaler for [[Trondheim politimuseum]].

I 2003 overtok Justismuseet hele bygningen.
<gallery mode="packed">
Fil:Fasade slaveri.jpg|Tegning av slaveriets fasade.<br />Arkitekt: [[Ole Peter Riis Høegh]]
Fil:Slaveriet-1etasje.jpg|Tegning av slaveriets grunnetasje.
Fil:Slaveriet med gjerde.jpg|Slaveriet på slutten av 1800-tallet.
</gallery>