Redigerer Justinian I den store (avsnitt)

== Liv og virke ==
[[Fil:Tauresium, Macedonia1.JPG|thumb|right|Oldtidsbyen [[Tauresium]], fødestedet til Justinian I, ligger i dagens [[Nord-Makedonia]].]]
Justinian ble født i [[Tauresium]] i den romerske provinsen [[Dardania]] ([[Moesia|Moesia superior)]] (det nøyaktige stedet er omdiskutert, mulige steder er blant annet [[Justiniana Prima]] i nærheten av den moderne byen [[Lebane]] i det sørlige [[Serbia]] og Taor i nærheten av [[Skopje]] i [[Nord-Makedonia]]), i år 483.<ref>Meier, M. (1994): ''Justinian'', 29: «481 eller 482»; Moorhead, s. 17: «omtrent 482»; Maas (2005), s. 5: «rundt 483».</ref> Hans [[latin]]sktalende familie var bønder med romersk opprinnelse fra områdene [[Thrakia]] eller [[Illyria]].<ref>Justinian referert til latin som sitt morsmål i flere av sine lover. Se Moorhead (1994), s. 18.</ref><ref>[http://books.google.com/books?id=9AvjaThtrKYC&pg=PA74&dq=Justinian++latin-speaking+Illyrians&sig=zYSvdt6GBz5kP_raKw6g6XLaFDc ''The Cambridge Companion to the Age of Justinian''] av Michael Maas</ref><ref>[http://books.google.bg/books?id=gOIMSWMtow0C&pg=PA21&lpg=PA21&dq=Justinian+I+thracian&source=bl&ots=wRCZjFIgQo&sig=Es-SKoXcI-26zfecE7eFUA5tfE4&hl=bg&sa=X&oi=book_result&resnum=1&ct=result#PPA23,M1 ''Justinian and Theodora''] {{Wayback|url=http://books.google.bg/books?id=gOIMSWMtow0C&pg=PA21&lpg=PA21&dq=Justinian+I+thracian&source=bl&ots=wRCZjFIgQo&sig=Es-SKoXcI-26zfecE7eFUA5tfE4&hl=bg&sa=X&oi=book_result&resnum=1&ct=result|date=20110706142902}} av Robert Browning, Gorgias Press LLC, 2003, ISBN 1-59333-053-7, s. 23.]</ref>

Familienavnet ''Iustinianus'' som han tok senere er en indikasjon på at han ble adoptert av sin onkel [[Justinus I|Justinus]].<ref>Den eneste kilden til Justinians fulle navn, ''Flavius Petrus Sabbatius Iustinianus'' (tidvis skrevet ''Flavius Anicius Justinianus''), er konsulær [[Diptykon|diptykoner]] fra året 521 som bærer hans navn.</ref> I løpet av sitt styre grunnla han byen Justiniana Prima ikke langt fra sitt fødested, i dag i sørøstlige Serbia.<ref>[http://books.google.com/books?id=Ki1icLbr_QQC&pg=PA5&dq=Justiniana+Prima+Leskovac&sig=HIJsYX8oOiEa91xevY1RefCoSIA The Serbs by Sima M. Ćirković]</ref><ref>[http://books.google.com/books?um=1&q=Justiniana+Prima+Site+of+an+early+Byzantine+city+located+30+km+south-west+of+Leskovac+in+Serbia&btnG=Search+Books ''The Dictionary of Art''] ved Jane Turner</ref><ref>[http://books.google.com/books?id=tG0p_sZH-fEC&pg=PA37&dq=Justiniana+Prima+Leskovac&sig=-aCQO9ruihPJyOqkbBfsVfwlJT4 ''Byzantine Constantinople: Monuments, Topography and Everyday Life ved Nevra Necipoğlu'']</ref> Hans mor var Vigilantia, søster av Justinus.

Justinus, som var i keisergarden, ''excubitores'', adopterte Justinian før han ble keiser,<ref name=dotma>Browning, Robert (1986): «Justinian I» i ''[[Dictionary of the Middle Ages]]'', bind VII.</ref>, brakte ham med seg til [[Konstantinopel]], og sørget for guttens utdannelse.<ref name=dotma/>  Justinian fikk en god utdannelse i [[rettsvitenskap]], [[teologi]] og romersk historie.<ref name=dotma/> Justinian tjenestegjorde en tid med ''excubitores'', men detaljer om hans tidligste karriere er ukjente.<ref name=dotma/> Kronikøren [[Johannes Malalas]], som skrev i tiden til Justinians styre, har fortalt om hans framtoning at han var kort av vekst, lys i huden, hadde krøllet hår, og rundt og tiltalende ansikt. En annen samtidig kronikør, [[Prokopios]], sammenlignet derimot Justinians framtoning med den tyranniske keiser [[Domitian]], men dette er antagelig bare en nedsettende baktalelse.<ref name="CAH65">''Cambridge Ancient History'', s. 65</ref>

[[Fil:JustinianusI.jpg|thumb|left|300px|[[Tremissis]] av keiser Justinian.]]
Da keiser [[Anastasius I (keiser)|Anastasius]] døde i [[518]], ble Justinus proklamert som ny keiser, med betydelig hjelp fra Justinian.<ref name=dotma/> I løpet av Justinus' styre (518–527) ble Justinian keiserens nærmeste fortrolige. Justinian viste store ambisjoner, og det er antatt at han fungerte som reell regent lenge før Justinus gjorde ham til medkeiser den [[1. april]] [[527]], skjønt det er ingen bevis som understøttet dette.<ref>Moorhead (1994), ss. 21–22, med en referanse til Procopios, ''Hemmelige historie'' 8.3.</ref> Etter hvert som Justinus ble [[senil]] mot slutten av sin tid ble Justinian etter hvert den reelle herskeren.<ref name=dotma/> Justinian ble utpekt som [[Romersk konsul|konsul]] i 521, og senere kommandant av østhæren.<ref name=dotma/><ref>Denne posisjonen synes å ha vært i kun navnet, for ingenting tyder på at hadde noen form for militær erfaring. Se Lee, A.D. (2005): «The Empire at War», i: Maas, Michael (red.): ''The Cambridge Companion to the Age of Justinian'' (Cambridge), ss. 113–133 (ss. 113–114).</ref> Ved [[Justinus I]]s død den 1. august 527, ble Justinian enehersker.<ref name=dotma/>

[[Fil:Diptych Barberini Louvre OA9063 whole.jpg|right|thumb|[[Barberinielfenbein]], som er antatt å være et portrett av enten Justinian eller Anastasius I.]]
Som hersker viste Justinian stor energi. Han var kjent som «keiseren som aldri sov» på grunn av sine arbeidsvaner. Uansett synes han å ha vært medgjørlig og lett å være sammen med.<ref>Se Procopios: ''Hemmelige historie'', kapittel 13.</ref> Justinians familie hadde bondebakgrunn, og derfor hadde han ingen maktbase i den tradisjonelle adelen i Konstantinopel. Isteden omga han seg med menn og kvinner med særskilte evner og talenter som han valgte ut, ikke på bakgrunn av deres familiebakgrunn, men etter hva de hadde oppnådd. En gang rundt 525 giftet han seg i Konstantinopel med [[Teodora I]], en kvinne som av profesjon var [[kurtisane]] og tyve år yngre enn ham selv. Justinian ville tidligere ikke ha vært i stand til å gifte seg med henne på grunn av hennes klassebakgrunn, men hans onkel Justinus hadde vedtatt en lov som tillot ekteskap mellom ulike sosiale klasser.<ref>Meier, M.: ''Justinian'', s. 57.</ref> Teodora kom til å få stor innflytelse på politikken i riket, og senere keisere kom til å følge Justinians praksis med å gifte seg utenfor den aristokratiske klassen. Ekteskapet var en sosietetsskandale, men Teodora viste seg å være meget intelligent, «gatesmart», god til å bedømme en persons karakter, og Justinians fremste støtte. Andre talentfulle enkeltpersoner var blant annet [[Tribonianus]], hans juridiske rådgiver, [[Petros Patrikios]], diplomat og langvarig overhode av palassbyråkratiet, [[Johannes fra Kappadokia]], hans finansielle rådgiver, og [[Petrus Barsumes]], som håndterte innsamlingen av skatt mer effektivt enn noen annen tidligere, og således finansierte Justinians kriger; og til sist hans ekstremt dyktige militære general [[Belisarius]].

Justinians styre var gjennomgående populært hos alle; men tidlig i hans regime holdt han nesten på å bli styrtet fra tronen under  [[Nikaopprøret]], og en konspirasjon mot keiserens liv av misfornøyde forretningsmenn ble avdekket så sent som i 562.<ref>Se [http://www.roman-emperors.org/justinia.htm De Imperatoribus Romanis: Justinian] {{Wayback|url=http://www.roman-emperors.org/justinia.htm |date=20000826215402 }}.</ref>

Justinian ble smittet av [[pest]]en tidlig på 540-tallet, men han overlevde. Teodora døde i [[548]], kanskje av [[kreft]],<ref>Browning, Robert (1987): ''Justinian and Theodora'', ss. 129; James Allan Evans (2002): ''The Empress Theodora: Partner of Justinian'', ss. 104</ref> i en relativ ung alder; Justinian overlevde henne med bortimot tyve år. Han hadde stor interesse i [[teologi]]ske spørsmål, deltok aktivt i debatter om kristne doktriner,<ref>Teologiske avhandlinger som er blitt skrevet om Justinian kan bli sett i Mignes ''Patrologia Graeca'', bind 86.</ref> og ble en mer hengiven kristen under de siste år av sitt liv. Da han døde, om natten mellom [[13. november|13.]] og [[14. november]] i året [[565]], hadde han ingen barn. Han ble etterfulgt av [[Justinus II]],  som var sønn av hans søster Vigilantia, og var gift med Sofia, niesen til keiserinne Teodora. Justinians legeme ble gravlagt i et  mausoleum i Den hellige apostelkirken i Konstantinopel.