Redigerer Just Qvigstad (avsnitt)

== Liv og virke ==
Qvigstad tok [[examen artium]] som 16-åring ved [[Tromsø Latinskole]], og ble immatrikulert til filologiske studier ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Kristiania i 1869. Han tok to embedseksamener. Først ble han cand.philol. i språk og historie i 1874, så cand. teol. i 1881. Samtidig som han studerte teologi var han lærer ved real- og latinskoler i Kristiania og Tromsø 1874–78, og fra 1878 lærer i samisk ved [[Tromsø Seminarium]]. 

Hans forsking begynte med studietur til [[Kautokeino]] i 1878, men det vitenskapelige engasjementet lå en tid nede grunnet skolearbeid og politikk. I 1883 ble han lærerseminarets bestyrer. Tittelen ble endret til overlærer da seminaret i 1902 ble omdøpt til Tromsø Lærerskole. Qvigstad hadde flere kommunale verv og skjøttet flere offentlige oppgaver. Han virket bl.a. som bystyremedlem for [[Høyre]] i 1899-1907 og var ordfører i [[Tromsø]] 1899, 1903 og 1907. I perioden 1910–12 fungerte han også som landets kirke- og undervisningsminister.

I 1920 ble Qvigstad statsstipendiat, med full lønn som fristilt rektor fra lærerskolen for å vie seg til studier av samisk kultur og historie, og for å fortsette sin lingvistiske forskning innen [[finsk]], [[kvensk]] og [[Samisk språk|samisk]]. Arbeidet med ord og uttrykk resulterte også i større tekstsamlinger. Mye av dette stoffet fikk han tilsendt fra et nettverk av lærerkontakter i de nordligste fylkene. Disse sendte inn sagn og svarte på spørrelister om [[etnomedisin]] og folketro. Blant Qvigstads sentrale informanter lærer [[Ole Andreas Thomassen]] i [[Porsanger]] og sjøsamen [[Efraim Pedersen]] i Storfjord.

Som bestyrer for Den samiske avdeling ved [[Tromsø Museum]] (frem til 1931), lyktes det Qvigstad å få samlet inn over 2300 fortellinger, mens boksamlingen ble bygget opp til et verdifullt bibliotek på rundt 2000 bind.

Ved opprettelsen av [[Instituttet for sammenlignende kulturforskning]] var Qvigstad den som ivaretok det samiske fagfeltet. Han var dessuten styremedlem i Det norske samemisjonsselskapet. Ved [[Tromsø Museum]] satt han i styret 1884–1934. I 1943 ble Qvigstads gullmedalje innstiftet. Den blir delt ut hvert femte år for fortjenestefulle bidrag til lappeforskingen.  Ellers ble han innvalgt i [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskapsakademiet]] i [[Kristiania]] i 1888, samt [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i [[Trondheim]] i 1894.

''Qvigstad-auditoriet'' ved [[Høgskolen i Tromsø]] ble i anledning 150-årsjubileet for Qvigstads fødsel oppkalt etter ham i 2003.