Redigerer
Jungelkatt
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Biologi == [[Fil:Jungle Cat Felis chaus by Dr. Raju Kasambe DSCN7957 (8).jpg|mini|venstre|{{byline|Dr. Raju Kasambe, 2018}}]] [[Fil:Melanistic Jungle Cat Asani Bhaduri.jpg|mini|venstre|[[Melanisme]] forekommer hos jungelkatt{{byline|Asani Bhaduri, 2014}}]] [[Fil:Israel. Jungle Cat (15626498450).jpg|mini|Jungelkatter er komfortable med vann og ypperlige svømmere{{byline|Greg Schechter, 2014}}]] Jungelkatten blir en del større enn de andre artene i denne gruppen, men størrelsen er også mer variabel. Den blir gravis mindre fra vest til øst og fra nord til sør.<ref name="Mukherjee & Groves (2007)"/> Arten kan bli cirka 35–45 cm høy og kroppen måler cirka {{nowrap|55–76 cm}}, og avhengig av kjønn og underart veier den omkring {{nowrap|2,5–13 kg}}.<ref name="Castelló (2020)"/> Halen utgjør i tillegg cirka {{nowrap|23–31 cm}}.<ref name="Kingdon et al. (2013)"/> Størrelsen varier mellom underartene og hunnene blir en god del mindre enn hannene.<ref name="Castelló (2020)"/> Voksne jungelkatter er som regel brunlig grå eller rødlig grå (sandfarget, med pelshår som blir mørkere ytterst), men det forekommer også sorte ([[melanisme]]) og hvite ([[albinisme]]) individer. I det sørlige [[Vest-Ghat]] har det blitt observert hvite individer uten røde øyne,<ref name="Sanil & Easa (2014)"/> noe som i så fall ikke er ekte [[albino]]er. Det er antydet at det kan skyldes [[innavl]].<ref name="Sanil & Easa (2014)"/> De spisse [[Ytre øre|ørene]] og de lange beina får jungelkatten til å ligne på en liten [[Ekte gauper|gaupe]] (og på engelsk kalles den da også «swamp lynx», «sumpgaupe»). Voksne individer mangler gjerne flekkene som er typiske for noen ekte gauper. Potene er dessuten forholdsvis små i forhold til størrelsen. Jungelkatten er utbredt fra [[Nildalen]], [[Tyrkia]] og [[Volga]]deltaet i vest til [[Vietnam]] og kanskje det sørligste [[Sør-Kina]] i øst. Den finnes på [[Sri Lanka]], men er ikke utbredt på de [[Indonesia|indonesiske]] øyene. Den er såpass vidt utbredt i India at [[IUCN]] regner bestanden som [[livskraftig]],<ref name="Gray et al. (2016)"/> men bestandene i ytterkantene av utbredelsesområdet er fragmentert og regnes som sårbare eller direkte truet. Jungelkatten er ikke typisk for [[jungel]], slik navnet tilsier. Men den forekommer derimot i både fuktige og forholdsvis nedbørfattige områder, spesielt [[våtmarksområde]]r og i randsonene til [[vassdrag]], der [[grasfamilien|gress]] og [[sivfamilien|siv]] vokser tett og høyt. Jungelkatten er mer døgnaktiv enn nattaktiv. Den hviler gjerne i ei [[hule]]. Arten jakter mindre dyr, både på land og til vanns – og den kan også så spenstig at den kan fange flyvende fugler. Blant byttedyrene er [[smågnagere]], [[fasaner]], [[påfugler]], [[harer]] og [[hulepinnsvin]]. Den kan også fange og ete [[frosker]], [[insekter]], [[krypdyr]] og [[fisk]], og arten er en ypperlig svømmer som gjerne tar seg en tur til vanns.<ref name="Nowell & Jackson (1996)"/> Lengst nord i utbredelsesområdet parer jungelkattene seg sent på vinteren; lenger sør foregår paring når som helst på året. I paringstiden kan hannene bjeffe, nærmest som en stor hund. Hunnen går drektig i {{nowrap|63–68 dager}} og føder {{nowrap|1–6 unger}} (som oftest tre). De dier i cirka åtte uker og følger moren i {{nowrap|5–6 måneder}}. I fangenskap har en observert at også hannene – mer enn hos andre kattedyr – passer ungene. Disse blir kjønnsmodne etter {{nowrap|11–18 måneder}}. Jungelkatten skal kunne bli opptil 14 år.<ref name="Nowell & Jackson (1996)"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon