Redigerer
Julius Thomsen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Ungdom og utdannelse == Julius Thomsen ble født i København i 1826 og var bror til [[professor]] [[Carl August Thomsen]]. Han gikk som barn i Skt. Petri Kirkeskole og kom der fra inn på det von Westenske Institut. Man mente det imidlertid ikke nødvendig for den videre utvikling av hans ualminnelige evner, som allerede her hadde vist seg, å la ham ta avgangseksamen fra instituttet, tanken var å la han arbeide på et [[apotek]] – den inntil da almindelige forskole for en vordende kjemiker. Denne plan ble imidlertid oppgitt, og han var i et par år ansatt som medhjelper for daværende professor i [[kjemi]] ved [[Københavns Universitet]] [[E.A. Scharling]]; samtidig leste han til adgangseksamen til [[Danmarks Tekniske Universitet|Den polytekniske Læreanstalt]]. Han kom således i en meget ung alder inn på studiet av kjemien; men det er neppe sannsynlig, at Scharling har hatt noen videre innflytelse på hans udvikling. I 1843 tok han adgangseksamen og 2½ år etter eksamen i anvendt naturvitenskap ved Den polytekniske Læreanstalt. I årene 1847-1853 var han assistent ved læreanstaltens kjemiske laboratorium under [[Johan Georg Forchhammer]] og til dels samtidig (1850–1856) lærer i åkerdyrkningskjemi ved læreanstalten. I årene 1853-1854 oppholdt han seg et års tid i utlandet med stipend. Allerede i disse unge år ble planene lagt til de arbeider, så vel vitenskapelige som tekniske, der senere i en årrekke opptok ham, og som på begge områder har satt dype spor. I 1852 innleverte han til [[Videnskabernes Selskab]] en avhandling: ''Bidrag til et thermokemisk System'', for hvilken han fikk selskabets sølvmedalje. I denne avhandling og i en følgende fra 1861: ''Om de kemiske Processers almindelige Karakter og en på denne bygget Affinitetslære'', utviklet han grunnlaget for de termokjemiske undersøkelser, som han fortsatt i over 30 år etter. I 1853 tok han [[patent]] på en metode til fabrikasjon av [[soda]] av det [[grønland]]ske mineralet [[kryolitt]], det ble senere grunnlaget for den i en årrekke blomstrende kryolittindustri.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon