Redigerer Julius Cæsar (avsnitt)

== Tidlig liv og karriere ==
[[Fil:Marius Glyptothek Munich 319.jpg|thumb|[[Gaius Marius]], Cæsars onkel.]]
[[Fil:Sulla Glyptothek Munich 309.jpg|thumb|left|upright|Diktatoren [[Lucius Cornelius Sulla]]]]
Cæsar ble født i [[patrisiere|patrisierfamilien]] ''[[Julius (slekt)|gens Iulia]],'' som hevdet å nedstamme fra Iulus, sønn av den legendariske [[troja]]nske prinsen [[Aineias|Æneas]], som det ble sagt var sønn av kjærlighetsgudinnen [[Venus (gudinne)|Venus]]. Dette ble fremhevet av Cæsar senere; på høyden av sin karriere bygde han et tempel til ''Venus Genetrix'' («Stammoren Venus») i Roma.<ref>Froude, James Anthony (1879): [http://www.mirrorservice.org/sites/ftp.ibiblio.org/pub/docs/books/gutenberg/etext05/8cesr10.txt ''Life of Caesar''] {{Wayback|url=http://www.mirrorservice.org/sites/ftp.ibiblio.org/pub/docs/books/gutenberg/etext05/8cesr10.txt |date=20071209113843 }}. Prosjekt Gutenberg e-tekst. s. 67. Se også: Suetonius: ''Lives of the Twelve Caesars:'' [https://archive.today/20120530163202/http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#6 ''Julius 6'']; Velleius Paterculus: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2B*.html#41 2.41]; Virgil: ''[[Æneiden]]''.</ref> Tilnavnet «Cæsar» hadde sin opprinnelse, i henhold til [[Plinius den eldre]], fra en av forfedrene som var blitt født ved hjelp av [[keisersnitt]] ([[engelsk]] ''caesarean section'') (fra det latinske verbet å kutte, ''caedere, caes-'').<ref>Pliny the Elder (Plinius den eldre): ''Natural History'' [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Plin.+Nat.+7.7 7.7]. Misforståelsen om at Julius Cæsar selv ble født med keisersnitt er datert tilbake til minst [[900-tallet]] ([http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?db=REAL&search_method=QUERY&login=guest&enlogin=guest&user_list=LIST&page_num=1&field=adlerhw_gr&searchstr=kappa%2C1199 Suda kappa 1199] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?db=REAL&search_method=QUERY&login=guest&enlogin=guest&user_list=LIST&page_num=1&field=adlerhw_gr&searchstr=kappa%2C1199 |date=20130817044725 }}). Julius var ikke den første som bar dette navnet, og i hans tid ble prosedyren utelukkende utført på døde kvinner, og Cæsars mor, Aurelia, levde lenge ''etter'' at han var født.</ref> Historieverket ''[[Historia Augusta]]'' forslår tre alternative forklaringer: at den første Cæsar i slekten hadde en tykk krone med hår (latin ''caesaries''); at han hadde skinnende grå øyne (latin ''oculis caesiis''); eller at han hadde drept en [[elefant]] (''caesai'' på [[fønikisk]]) i kamp.<ref>Ørsted, Peter (2000): ''Gaius Julius Cæsar'', forlaget Spartacus, Oslo, s. 101</ref><ref>''Historia Augusta:'' ''[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Aelius*.html#2 Aelius 2]''.</ref> Cæsar fikk preget mynter med bilder av elefanter på, noe som antyder at han selv likte denne tolkningen av navnet sitt. Til tross for avstamning fra oldtiden, hadde familien ''Julii Cæsares'' ingen større politisk innflytelse. Cæsars far, også kalt [[Gaius Julius Caesar den eldre|Gaius Julius Caesar]], styrte den romerske [[Asia (romersk provins)|provinsen Asia]]<ref>Suetonius: [https://archive.today/20120530163202/http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#1 ''Julius 1'']; Plutarch: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Caesar*.html#1 ''Caesar 1''], Marius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Marius*.html#6 ''6'']; Pliny the Elder (Plinius den eldre): ''Natural History'' [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Plin.+Nat.+7.54 7.54]; ''Inscriptiones Italiæ'', 13.3.51-52</ref>, mens derimot hans mor, Aurelia Cotta, kom fra Cottae-grenen av Aurelia-familien, en rik, innflytelsesrik familie.

Svært lite er nedtegnet om Cæsars barndom.<ref name="plutsuet1">Plutarch: ''Caesar'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Caesar*.html#1 1]; Suetonius: ''Julius'' [https://archive.today/20120530163202/http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#1 1]</ref> I år 85 f.Kr. døde Cæsars far brått,<ref>Suetonius: ''Julius'' [https://archive.today/20120530163202/http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#1 1]; Pliny the Elder: ''Natural History'' [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Plin.+Nat.+7.54 7.54]</ref> og den seksten år gamle Cæsar ble da selv overhode for familien. Det påfølgende året ble han nominert til å bli den nye yppersteprest for guden [[Jupiter (gud)|Jupiter]].<ref>Velleius Paterculus: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2A*.html#22 2.22]; Florus: ''Epitome of Roman History'' [[s:Epitome of Roman History/Book 2#9|2.9]]</ref> Ettersom den som innehadde denne posisjonen ikke bare måtte være patrisier, men også gift med en kvinne fra patrisierfamilie, brøt han sin forlovelse til en [[Plebeier|plebeiisk]] pike som han hadde vært sammen med siden barndommen, og giftet seg isteden med [[Lucius Cornelius Cinna|Lucius Cinnas]] datter [[Cornelia Cinna minor|Cornelia]].<ref>Suetonius: ''Julius'' [https://archive.today/20120530163202/http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#1 1]; Plutarch, ''Caesar'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Caesar*.html#1 1]; Velleius Paterculus: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2B*.html#41 2.41]</ref>

[[File:Giulio-cesare-enhanced 1-800x1450.jpg|thumb|left|upright|Byste av Cæsar, i dag i Napoli.]] 
Cæsars unge år kom i en urolig tid. Det var flere kriger gående fra år 91 f.Kr. til 82 f.Kr.. Skjønt fra 82 f.Kr. til 80 f.Kr., hadde diktatoren [[Lucius Cornelius Sulla]] utrensket Roma for sine politiske fiender. Cæsars tante på farssiden, Julia, hadde giftet seg med [[Gaius Marius]], en fremragende general som sto bak flere reformer i den romerske hæren. Marius var også leder av ''[[popularene]]'', en av fraksjonene i [[Det romerske senatet|senatet]]. Mot slutten av Marius' liv, i [[86 f.Kr.]], nådde de politiske stridighetene et høydepunkt, og spliden mellom ham og [[Lucius Cornelius Sulla]] førte til borgerkrig. Etter å ha bekjempet Romas fiende [[Mitridates VI av Pontos|Mitridates]] i Anatolia kom Sulla tilbake og fikk seg selv utnevnt til diktator.<ref>Appian: ''Civil Wars'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Appian/Civil_Wars/1*.html#76 1.76–102]; Plutarch: ''Sulla'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Sulla*.html#24 24–33]; Velleius Paterculus: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2A*.html#23 2.23–28]; Eutropius: ''Abridgement of Roman History'' [http://www.forumromanum.org/literature/eutropius/trans5.html 5]; Florus: ''Epitome of Roman History'' [[s:Epitome of Roman History/Book 2#9|2.9]]</ref> Sulla fikk hundrevis av sine politiske fiender drept eller forvist. Cæsar, som nevø av Gaius Marius og svigersønn av Cinna, ble også forfulgt. Hans arv ble tatt fra ham, hans hustrus medgift, og hans presteembete, men Cæsar nektet å la seg skille fra Cornelia og måtte derfor gå i dekning. Truslene mot hans liv ble fjernet ved at hans mors familie gikk i mellom. Og på den siden fantes det støttespillere av Sulla, foruten også [[Vestalinnene|vestalinner]]. Sulla ga seg motvillig, og det er sagt at han hadde sett mange Marius'er i Cæsar.<ref name="plutsuet1" />

Cæsar forlot [[Roma]] og gikk inn i hæren hvor han vant den militære dekorasjonen «borgerkransen», ''corona civica'', for sin del under en betydningsfull beleiring. På et krigstokt til [[Bitynia]] nordvest i [[Anatolia]] mot [[Svartehavet]] for å gi støtte til kong [[Nikomedes IV av Bitynia|Nikomedes]]' flåte, ble han værende så lenge ved kongens hoff at hans motstandere i Roma begynte å spre rykter om en affære med kongen, noe Cæsar benektet resten av livet.<ref>Suetonius: ''Julius'' [https://archive.today/20120530163202/http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#2 2–3]; Plutarch: ''Caesar'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Caesar*.html#2 2–3]; [[Dio Cassius|Cassius Dio]]: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/43*.html#20 43.20]</ref> Ironisk nok var det tapet av presteembetet som fikk ham til å søke en militær karriere: Jupiters yppersteprest kunne ikke røre en hest, sove tre netter utenfor sin egen seng eller en natt utenfor Roma, eller kaste øyne på en hær.<ref>Smith, William: ''A Dictionary of Greek and Roman Antiquities'': ''[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Flamen.html Flamen]''</ref> Da han fikk høre at Sulla var død i år 78 f.Kr., følte han seg trygg nok til å reise tilbake til Roma. Ved å være uten økonomisk midler etter hans arv var blitt konfiskert, levde han i et beskjedent hus i Romas område for lavere klasser.<ref name="suet46">Suetonius: ''Julius'' [https://archive.today/20120530163202/http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#46 46]</ref> Isteden vendte han seg mot [[advokat]]virksomhet. Der han ble kjent for sin framragende veltalenhet, fulgt av lidenskapelige fakter og en høy stemme. Samt en ubarmhjertig forfølgelse av tidligere guvernører, beryktet for pengeutpressing og korrupsjon.

En anekdote som Cæsar er kjent for, er gangen han ble tatt til fange av pirater. Rundt år 78 f.Kr., når Cæsar var litt over 20 år gammel, var han på vei over Middelhavet for å studere oratori. Han kom derimot aldri fram, fordi en gjeng silisiske pirater tok ham til fange. Cæsars første respons var å snu seg mot piratene og beordre dem rundt, fortelle vitser, og gi dem lovnader om at han skulle korsfeste dem alle. Piratene kunne ikke gjøre annet enn å le av dette. Og når de ville ha ham til å skaffe 20 talenter i løsepenger (sannsynligvis mange hundre tusen kroner i dag), insisterte ham på å heve summen til 50. Deretter sendte han reisefølget sitt til Roma, og 38 dager senere kom de tilbake for å betale piratene. Det piratene ikke visste, derimot, var at Cæsar skulle holde løftet han hadde gitt dem tidligere; så snart han var løslatt, samlet han opp en flåtestyrke, konfronterte piratene, og korsfestet dem alle.<ref>{{Kilde www|url=https://romerriket.no/julius-caesar/|tittel=Julius Cæsar|forlag=Romerriket.no}}</ref>