Redigerer Julien Offray de La Mettrie (avsnitt)

== Liv ==
La Mettrie ble født som sønn av en tekstilkjøpmann i den [[Bretagne|bretonske]] byen Saint-Malo. Han studerte medisin og tok doktorgrad i [[Rennes]].<ref>Det ble antatt [[Reims]] som sted for doktorgraden pga. en ofte reprodusert lesefeil, men nå er hans avhandling, som ble avlagt ved Universitetet i Rennes, funnet. Se: Stoddard, Roger E.: ''Julien Offray de La Mettrie. A bibliographical inventory. Together with a facsimile reprint of La Mettrie's long-lost thesis, Epistolaris de vertigine dissertatio''. (Rennes, 1736). Köln: Dinter 2000, 82 S.</ref>

Han jobbet først som lege på bygdene, etterpå dro han til [[Leiden]] i [[Nederland]]. Her jobbet han hos [[Herman Boerhaave]], den gang den fremste medisiner i [[Europa]], og oversatte dennes skrifter til fransk. I 1742 bosatte han seg i [[Paris]] hvor han ved siden av medisinske skrifter også skrev kritiske artikler om de faglige mangler og tvilsomme gesjeftspraksisene hos de etablerte legene i Paris. I 1743/44 deltok La Mettrie i [[den østerrikske arvefølgekrig]]en som ansatt hos Duc de Grammont. Etter en dom fra 1746 ble to av hans skrifter brent, den filosofiske ''Histoire naturelle de l'âme'' (1745) og den legekritiske ''Politique du Médecin de Machiavel''. Selv om skriftene var publisert anonymt var forfatteren ikke lenger trygg i Frankrike. 

La Mettrie flyktet – uten sin familie – til Nederland. Her skrev han boken som gjorde ham berømt: ''L'homme machine'' (1747). Selv om Nederland var liberalt og det her ble trykt bøker som var forbudt i hele Europa, så kom La Mettrie også der i fare på grunn av sin nyeste bok. [[Pierre Louise Moreau de Maupertuis]], også han fra [[Saint-Malo]], formidlet en invitasjon til kong [[Fredrik II av Preussen|Fredrik II]] på hans residens [[Sanssouci]] i [[Potsdam]]. Han ble medlem av [[Det prøyssiske vitenskapsakademi]], livlege til kongen, og han ble i stand til å publisere helt fritt. Snart ble det likevel en subtil form for sensur også der.{{tr}}

Sitt hovedverk, ''Discours sur le bonheur'' (1748), kunne han bare få trykt fordi han kamuflerte verket som en innledning til en oversettelse av ''De beata vita'' av romeren [[Seneca]]. Trikset ble avslørt og det ble en varig dårlig stemning ved hoffet.{{tr}} Ettersom man holdt toleransen høyt, ble det ikke noen direkte konsekvenser for La Mettrie.

Han døde i 1751, av en bedervet paté ifølge legenden. Det ble ofte mistenkt en forgiftning, ikke minst på grunn av antydninger i La Mettries siste bok, men saken kunne ikke bli oppklart skikkelig.<ref>Se: Ursula Pia Jauch: ''Jenseits der Maschine''. München: Hanser 1998, s. 567</ref>