Redigerer Julian den frafalne (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Julian var tredje sønn av Julius Constantius (romersk [[konsul]] i 335 og halvbror av keiser [[Konstantin den store]]) og dennes andre kone Basilina, som var av gresk herkomst og døde få uker etter at gutten var født.<ref>{{cite book |last = Norwich |first = John Julius |title = Byzantium: the early centuries |url = https://archive.org/details/byzantium00norw |publisher = Knopf |year = 1989 |page = [https://archive.org/details/byzantium00norw/page/83 83] |isbn= 978-0-394-53778-8 |quote = Julius Constantius...Constantine had invited him, with his second wife and his young family, to take up residence in his new capital; and it was in Constantinople that his third son Julian was born, in May or June of the year 332. The baby's mother, Basilina, a Greek from Asia Minor, died a few weeks later... }}</ref> Begge Julians foreldre var kristne. Hans fars foreldre var keiser [[Constantius Chlorus]], den eneste hedenske byzantinske keiseren,<ref>{{cite book |last = Bradbury |first = Jim | authorlink=Jim Bradbury |title = The Routledge companion to medieval warfare |url = https://archive.org/details/routledgecompani00brad |publisher = Routledge |year = 2004 |page = [https://archive.org/details/routledgecompani00brad/page/n63 54] |isbn = 978-0-415-22126-9 |}}</ref> og dennes andre kone, Flavia Maximiana Theodora. Navnet til Julians mormor er ikke kjent, men morfaren hans het Julius Julianus og var [[Pretorianergarden|pretorianerprefekt]] i østriket under keiser [[Licinius]] fra 315 til 324.<ref>Jones, Martindale og Morris (1971) ''Prosopography of the Later Roman Empire'', 1. bind, s. 148 og 478–479, Cambridge</ref>

Som brorsønner av Konstantin den store var Julian og hans bror Constantius Gallus de eneste som overlevde [[Konstantius II]]s utrenskning i egen familie, en utrenskning han foretok for å kvitte seg med rivaler til tronen. Julian ble etter hvert tronarving likevel, og Constantius syntes ikke å ha noe mot sin unge tiltenkte etterfølger. 

Julian ble oppfostret av en gresk familieslave, [[evnukk]]en Mardonius. Først bodde han i [[Nikomedia]], men ble bortvist fra hoffet og oppholdt seg deretter mest på et keiserlig gods ved [[Kayseri|Cæsarea]]. Han ønsket da å bli prest. Men under opphold i [[Pergamon]], [[Efesos]] og [[Athen]] fikk han kjennskap til [[gresk filosofi]] og [[mystikk]], og fikk sansen for [[nyplatonisme]]n. Gradvis fikk han opplevelsen av at kristen teologi bestod mest av to ting - å skremme bort onde ånder og gjøre [[korsets tegn]]. Han fikk også kjennskap til [[drap]]ene innad i familien, som kostet både hans far og eldste bror livet, og som kirken aldri hadde straffet Constantius for, enda han var kristen. [[Gregor av Nazianz]] beskyldte Julian for å være utakknemlig mot Gud og keiser, fordi de under blodbadet hadde spart livet hans «mot all forventning».<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/4516b28fcaf5bf6bcd41df37de4f4158?index=1#59] Karlheinz Deschner: ''Og hanen galte annen gang...'' (s. 59)</ref>

Overvåket av sin fetter Konstantius IIs spioner blev Julian i 355 utnevnt til underkeiser i [[Gallia]] i mangel av andre kandidater, og viste seg som en dyktig hærfører ved forsvaret av [[Rhinen]] mot [[germanerne|germanske]] stammer som han påførte et alvorlig nederlag. Konstantius II giftet seg med Julians søster Helena. Julian bosatte seg i Lutetia Parisiorum, våre dagers [[Paris]]. Han var svært populær blant soldatene sine. I 360 da Konstantius forberedte et felttog inn i [[Perserriket]] for å slå ned urolighetene der, regnet han med støtte fra Julians beste menn; men uten en hær kunne ikke Julian holde Gallia. Uansett tok de galliske troppene planen om et felttog i østen ille opp. De reiste seg til opprør i Paris der Julian holdt til, og utropte ham like godt til keiser.<ref>[https://about-history.com/julian-the-apostate-and-the-fight-for-paganism/ Hayden Chakra: ''Julian the apostate and the fight for paganism,'' 19. januar 2024]</ref> Konstantius døde av sykdom før han rakk å slå ned oppstanden, men på sitt dødsleie aksepterte han Julian som sin arvtager, og unngikk dermed [[borgerkrig]]. Konstantius etterlot seg et rike han hadde hersket over på en lite effektiv måte.