Redigerer
Julian den frafalne
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn == Julian var tredje sønn av Julius Constantius (romersk [[konsul]] i 335 og halvbror av keiser [[Konstantin den store]]) og dennes andre kone Basilina, som var av gresk herkomst og døde få uker etter at gutten var født.<ref>{{cite book |last = Norwich |first = John Julius |title = Byzantium: the early centuries |url = https://archive.org/details/byzantium00norw |publisher = Knopf |year = 1989 |page = [https://archive.org/details/byzantium00norw/page/83 83] |isbn= 978-0-394-53778-8 |quote = Julius Constantius...Constantine had invited him, with his second wife and his young family, to take up residence in his new capital; and it was in Constantinople that his third son Julian was born, in May or June of the year 332. The baby's mother, Basilina, a Greek from Asia Minor, died a few weeks later... }}</ref> Begge Julians foreldre var kristne. Hans fars foreldre var keiser [[Constantius Chlorus]], den eneste hedenske byzantinske keiseren,<ref>{{cite book |last = Bradbury |first = Jim | authorlink=Jim Bradbury |title = The Routledge companion to medieval warfare |url = https://archive.org/details/routledgecompani00brad |publisher = Routledge |year = 2004 |page = [https://archive.org/details/routledgecompani00brad/page/n63 54] |isbn = 978-0-415-22126-9 |}}</ref> og dennes andre kone, Flavia Maximiana Theodora. Navnet til Julians mormor er ikke kjent, men morfaren hans het Julius Julianus og var [[Pretorianergarden|pretorianerprefekt]] i østriket under keiser [[Licinius]] fra 315 til 324.<ref>Jones, Martindale og Morris (1971) ''Prosopography of the Later Roman Empire'', 1. bind, s. 148 og 478–479, Cambridge</ref> Som brorsønner av Konstantin den store var Julian og hans bror Constantius Gallus de eneste som overlevde [[Konstantius II]]s utrenskning i egen familie, en utrenskning han foretok for å kvitte seg med rivaler til tronen. Julian ble etter hvert tronarving likevel, og Constantius syntes ikke å ha noe mot sin unge tiltenkte etterfølger. Julian ble oppfostret av en gresk familieslave, [[evnukk]]en Mardonius. Først bodde han i [[Nikomedia]], men ble bortvist fra hoffet og oppholdt seg deretter mest på et keiserlig gods ved [[Kayseri|Cæsarea]]. Han ønsket da å bli prest. Men under opphold i [[Pergamon]], [[Efesos]] og [[Athen]] fikk han kjennskap til [[gresk filosofi]] og [[mystikk]], og fikk sansen for [[nyplatonisme]]n. Gradvis fikk han opplevelsen av at kristen teologi bestod mest av to ting - å skremme bort onde ånder og gjøre [[korsets tegn]]. Han fikk også kjennskap til [[drap]]ene innad i familien, som kostet både hans far og eldste bror livet, og som kirken aldri hadde straffet Constantius for, enda han var kristen. [[Gregor av Nazianz]] beskyldte Julian for å være utakknemlig mot Gud og keiser, fordi de under blodbadet hadde spart livet hans «mot all forventning».<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/4516b28fcaf5bf6bcd41df37de4f4158?index=1#59] Karlheinz Deschner: ''Og hanen galte annen gang...'' (s. 59)</ref> Overvåket av sin fetter Konstantius IIs spioner blev Julian i 355 utnevnt til underkeiser i [[Gallia]] i mangel av andre kandidater, og viste seg som en dyktig hærfører ved forsvaret av [[Rhinen]] mot [[germanerne|germanske]] stammer som han påførte et alvorlig nederlag. Konstantius II giftet seg med Julians søster Helena. Julian bosatte seg i Lutetia Parisiorum, våre dagers [[Paris]]. Han var svært populær blant soldatene sine. I 360 da Konstantius forberedte et felttog inn i [[Perserriket]] for å slå ned urolighetene der, regnet han med støtte fra Julians beste menn; men uten en hær kunne ikke Julian holde Gallia. Uansett tok de galliske troppene planen om et felttog i østen ille opp. De reiste seg til opprør i Paris der Julian holdt til, og utropte ham like godt til keiser.<ref>[https://about-history.com/julian-the-apostate-and-the-fight-for-paganism/ Hayden Chakra: ''Julian the apostate and the fight for paganism,'' 19. januar 2024]</ref> Konstantius døde av sykdom før han rakk å slå ned oppstanden, men på sitt dødsleie aksepterte han Julian som sin arvtager, og unngikk dermed [[borgerkrig]]. Konstantius etterlot seg et rike han hadde hersket over på en lite effektiv måte.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon