Redigerer Julia den eldre (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Tidlig liv ===
Da Julia ble født 39 f.Kr. hadde hennes far ennå ikke mottatt tittelen som [[Augustus (tittel)|Augustus]], som siden ble det navnet han er kjent under. Han var dengang kjent som Gaius Julius Cæsar Divi Filius, skjønt moderne historikere refererer til ham som [[Octavian]] fram til 27 f.Kr., da Julia var 11 år gammel. Octavian skilte seg fra hennes mor den dagen hun ble født, og tok også barnet fra henne.<ref>[[Dio Cassius]], 48.34.3.</ref> I henhold til romersk skikk krevde Octavian full foreldrekontroll over datteren. Hun bodde hos ham og sin stemor, keiserinne Livia, til hun giftet seg som 14-åring. Ifølge [[Sveton|Suetonius]] ble hun strengt og gammeldags oppdradd, med [[spinning (tekstil)|spinning]] og [[veving]].<ref name="Suetonius: Vita Augusti 64">Suetonius: ''Vita Augusti'' 64</ref> Men [[Ambrosius Theodosius Macrobius|Macrobius]] nevner «hennes kjærlighet til litteraturen og betydningsfull kultur, som var lett å oppleve i denne husholdningen.»<ref>Macrobius: ''Saturnalia: Julia's Wit'', 2.5.1-10</ref>

Julias sosiale liv var strengt kontrollert, og hun fikk bare lov til å snakke med folk godkjent av hennes far.<ref name="Suetonius: Vita Augusti 64"/> Imidlertid var Octavian virkelig glad i sin datter, og sikret seg at hun hadde de beste lærere som var tilgjengelig. [[Macrobius]] har bevart en bemerkning fra Augustus: «Det er to selvrådige døtre som jeg må hanskes med, [[Romerriket]] og Julia.»<ref>Macrobius: ''Saturnalia'' 2.5. Sitat: «''Inter amicos'' [Augustus] ''dixit duas habere se filias delicatas, quas necesse haberet ferre, rem publicam et Iuliam''.»</ref>

Julia var bare to år gammel da Octavians venner [[Gaius Maecenas|Mæcenas]] og [[Marcus Vipsanius Agrippa|Agrippa]] inngikk en [[fredsavtale]] med Octavians [[rival]] [[Markus Antonius]], beseglet med en [[forlovelse]] mellom Antonius' og Fulvias ti år gamle sønn Marcus Antonius Antyllus og vesle Julia.<ref>[https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/oi/authority.20110803100026663 Julia, ''Oxford Reference]</ref> Ekteskapet ble aldri noe av, da det brøt ut [[borgerkrig]]. I [[slaget ved Actium]] i 31 f.Kr. ble Antonius og hans hustru [[Kleopatra 7.]] beseiret av Octavian og Agrippa. Senere begikk både Antonius og Kleopatra selvmord i [[Alexandria]], og Octavian ble enehersker i Romerriket.

=== Første ekteskap ===
[[Fil:Mulher romana como Ceres 01.jpg|thumb|Statue av Julia, gipskopi av romersk original fra 100-tallet e.Kr.]]
Som med de fleste aristokratiske romerske kvinner i perioden var forventningene til Julia fokusert på ekteskap og påfølgende [[dynasti]]ske [[allianse]]r. Som 14-åring var hun gifteferdig, og ble i 25 f.Kr. giftet bort til sin fetter [[Marcus Claudius Marcellus (Julo-claudiske dynasti)|Marcus Claudius Marcellus]] som var tre år eldre enn henne og sønn av [[Octavia den yngre|Augustus' søster 
Octavia]]. Marcellus ble ansett som Augustus' sannsynlige etterfølger, selv om Augustus selv benektet dette.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Marcus-Claudius-Marcellus-Roman-official-died-23-BC Marcellus i ''EB]</ref> 

Livia kan ha ønsket at Julia skulle gifte seg med hennes sønn Tiberius for å bringe ham nærmere keisertronen, men Augustus hadde aldri større sympati for stesønnen som var mutt og innadvendt. Augustus var ikke til stede da hans datter og hans søstersønn giftet seg med hverandre, han la seg syk i [[Spania]]. I stedet var Agrippa [[forlover]]. Det ble sagt at Augustus var redd for å treffe sin kone og forklare henne hvorfor han ikke foretrakk sønnen hennes som svigersønn. Men alt i september 23 f.Kr. døde Marcellus som offer for en [[epidemi]], da han bukket under for den kuren med kalde bad og kald drikke som var ordinert av dr. Antonius Musa, og hadde reddet Augustus' liv noen måneder før.<ref>J.P.V.D. Balsdon: ''Romerske kvinder'' (s. 72), forlaget Rosenkilde og Bagger, København 1964</ref> Julia var da 16 år. Ekteskapet var barnløst.

=== Gift med Agrippa ===
I 21 f.Kr., da hun var blitt 18 år gammel, ble Julia giftet bort til Agrippa, en mann fra [[lavadel]]en som hadde steget opp til å bli en av Augustus' fremste generaler og nær venn. Mæcenas skal i forkant ha bemerket: «Du har gjort ham så stor at enten må du gjør ham til svigersønn eller få ham drept.»<ref>Dio Cassius, 54.6</ref> Siden Agrippa var bortimot 25 år eldre enn bruden, var det et typisk arrangert ekteskap med Julia som en brikke i sin fars dynastiske planer. I denne tiden skal hun ifølge Tacitus ha hatt en langvarig affære med Sempronius Gracchus.<ref name="Tacitus_1-53"/> Ifølge Suetonius, antagelig feilaktig, var Julias ekteskapelige status ingen hindring for at hun også forelsket seg i sin stebror Tiberius.<ref>Suetonius: ''Vita Tiberii'' 7. Sitat: «vulgo existimabatur».</ref>

De nygifte bodde i en villa i Roma som i moderne tid har blitt utgravd i nærheten av dagens Farnesina i bydelen [[Trastevere]] i Roma. Agrippa og Julia fikk fem barn: [[Gaius Cæsar]], [[Julia den yngre]] (kalt Julilla), [[Lucius Cæsar]], [[Agrippina den eldre]] ([[Caligula]]s mor), og [[Agrippa Postumus]] (dvs. den [[posthum]]e, fordi han var født etter sin fars død). Fra 20. juni f.Kr. til våren 18 f.Kr. var Agrippa guvernør av [[Gallia]], og trolig fulgte Julia ham dit. Kort tid etter ankomsten ble deres første barn Gaius født, og i 19 f.Kr. datteren Vipsania Julia (Julilla, Julia den yngre). Etter at de kom tilbake til Italia fulgte et tredje barn, Lucius. I 17 f.Kr. adopterte Augustus den nyfødte Lucius og den tre år gamle Gaius.<ref>Dio Cassius, 54.18</ref><ref>Suetonius: ''Vita Augusti'', 64</ref> Han underviste dem personlig i litteratur og svømming, og i å etterligne [[håndskrift]]en hans, men adopterte ikke den yngste, Postumus, før i 4 e.Kr. da Julia var landsforvist, og de eldste brødrene Gaius og Lucius begge var døde.
[[Fil:Agrippa and julia inscription from ephesus.jpg|thumb|Inskripsjon med Agrippa og Julia i [[Efesos]].]]
Den greske historikeren [[Nikolaos fra Damaskus]] og den romersk-jødiske historikeren [[Josefus]] nevner at i sitt ekteskap med Agrippa fulgte Julia ham der han førte krig. En gang inntraff en plutselig [[flom]] i [[Troja|Ilium]] ([[Troja]]) nær vestkysten av [[Anatolia]], og de holdt på å drukne.<ref>Nikolaos i Jacoby, Felix: ''Fragmenta der Griechischein Historiker'', 2 A: 421-2</ref><ref>Josefus: ''Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie)'', 16.2.2</ref> Agrippa bøtela i sinne lokalbefolkningen med 100&nbsp;000 [[drakme]]r. Ingen torde å protestere. Først da [[Herodes den store|Herodes]], [[jøde]]nes [[konge]], ba om ettergivelse på folkets vegne, trakk Agrippa boten tilbake. Våren 16 f.Kr. reiste Agrippa og Julia gjennom de østlige provinsene, hvor de også besøkte Herodes. I oktober 14 f.Kr. besøkte de [[Athen]], hvor Julia fødte deres fjerde barn, Agrippina.

Etter vinteren vendte familien tilbake til Italia. Julia var gravid med sitt femte barn da Agrippa brått døde i mars 12 f.Kr. i [[Campania]] i en alder av 51 år. Han ble gravlagt i [[Augustus' mausoleum]]. Julia oppkalte den posthume sønnen etter hans far: Marcus Agrippa Postumus. Umiddelbart etter at gutten var født, og mens hun fortsatt var i sorg, forlovet Augustus henne med<ref>Dio Cassius, 54.31</ref> sin stesønn, den senere keiser Tiberius, som hun også ble gift med.

=== Gift med Tiberius ===
Tiberius giftet seg med Julia i 11 f.Kr., men måtte først skille seg fra Vipsania Agrippina som han var svært glad i, og som attpåtil var mor til hans sønn [[Nero Claudius Drusus|Drusus]]. Vipsania var datter av den nettopp avdøde Agrippa i hans første ekteskap med Pomponia Caecilia Attica, som igjen var datter av [[Cicero]]s venn Atticus.<ref>[https://tulliolaciceronis.tumblr.com/post/168901147717/cicero-was-very-fond-of-this-little-girl-pomponia Agrippas første kone Attica]</ref> Vipsania var Julias stedatter gjennom ekteskapet med Vipsanias far; nå skulle Julia overta stedatterens ektemann i et tvangsekteskap som ikke falt heldig ut, selv om paret fikk en sønn som døde som spedbarn.<ref>Suetonius: ''Vita Tiberii'' 7.3</ref> 

Suetonius hevdet at Tiberius ikke hadde en god oppfatning av Julias karakter,<ref>Suetonius: ''Vita Tiberii'' 7.3. Sitat: «''Iuliae mores improbaret''».</ref> mens [[Tacitus]] hevdet at Julia så ned på Tiberius som under hennes rang - noe som høres tvilsomt, siden hennes forrige ektemann Agrippa kom fra [[lavadel]]en -  og faktisk sendte et brev til sin far, ført i pennen av Sempronius Gracchus, som angrep ham.<ref name="Tacitus_1-53"/> I 6 f.Kr. fikk Tiberius tildelt et femårig [[embete]], samt oppgaven å slå ned uroen i [[Armenia]]. Men Tiberius ønsket bare fred og ro til å studere filosofi. Augustus protesterte i senatet, og Livia appellerte til sin sønn privat, men samme år brøt han like fullt opp fra ekteskap og Roma, og flyttet til [[Rhodos]].<ref>J.P.V.D. Balsdon: ''Romerske kvinder'' (s. 82)</ref>

=== Skandale ===
Julia var 37 år da hennes tredje ekteskap slo feil. Sønnene hennes ble opptatt i det offentlige liv, Gaius i 5 f.Kr., Lucius i 2 f.Kr. - og samme året ble hun arrestert, anklaget for [[utroskap]] og [[forræderi]]. Når det gjaldt hennes faktiske handlinger, er kildene fåmælte. Det ble sagt noe om fyllekalaser på [[Forum Romanum]] og til og med selveste [[Rostra]], talerstolen. Hun og vennene hennes skulle ha pyntet Marsyas-statuen<ref>[https://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/romanforum/marsyas.html Marsyas-statuen]</ref> med blomsterkranser. Så kom det noen påstander om at hun skulle søkt om lisens til å bli offentlig [[prostituert|skjøge]] og bruke Rostra som [[bordell]]. Ingenting ved hennes oppførsel frem til da tilsa at dette kunne stemme. Om Augustus festet lit til anklagene, kunne han sendt henne i eksil på landet. I stedet besluttet han å dra offentligheten inn i hele saksgangen. Til folks forferdelse brøt han loven, også lover han selv hadde vedtatt. Da han ikke fikk tak i Tiberius, lot han seg skille fra datteren i svigersønnens navn. Han skrev også et brev til senatet, der han listet opp hva datteren skulle ha foretatt seg. Hun ble helt ulovlig nektet å forsvare seg, men forvist til [[Ventotene|Pandateria]] utenfor kysten av [[Campania]]. Det ble også besluttet at hun ved sin død ikke skulle gravlegges i Augustus' mausoleum. Da Julias frigitte [[slave|slavinne]] Phoebe tok sitt liv, trolig av skrekk for å bli forhørt under [[tortur]], sa han: «Jeg skulle ønske det var hun som var min datter.»<ref>J.P.V.D. Balsdon: ''Romerske kvinder'' (s. 84)</ref>

Folk husket at Augustus hadde latt seg skille fra Julias mor Scribonia fordi hun var så snerpet. Nå reiste denne snerpete damen til Pandateria for å ta seg av datteren som ble tatt fra henne som nyfødt. Julia hadde vært godt likt, og folk var lamslått over at keiseren kunne behandle sitt eneste barn så grusomt. De sammenlignet Scribonias oppofrelse med Augustus' hensynsløshet, og da han møtte protestene med å si at ild og vann før ville blande seg, enn at datteren hans kom tilbake til Roma, tok de til å sette fyr på trestykker og hive dem i [[Tiberen]]. Augustus uttalte at hvis noen noengang tok opp saken igjen, håpet han at «gudene ville gi dem slike døtre eller koner». Men protestene fortsatte i fem år etter eksilet.<Ref>[https://femminaclassica.com/augustus-draconian-marriage-laws-and-the-banishment-of-julia-augusti/ Augustus' avstraffelse av datteren]</ref> Dette ble så pinlig at Augustus til sist ga datteren lov til å bosette seg i [[Rhegium]]. Han uttalte til og med at han angret på det han hadde skrevet om henne til senatet. Tacitus påpekte at når Augustus sidestilte ekteskapsbrudd med [[blasfemi|helligbrøde]] og [[høyforræderi]], tilsidesatte han ikke bare den nedarvete romerske rettsoppfattelsen, men «selve lovens ord»<ref>J.P.V.D. Balsdon: ''Romerske kvinder'' (s. 85)</ref> 

Augustus forsikret offentlig at Julia hadde konspirert mot hans eget liv.<ref>[[Plinius den eldre]]: ''[[Naturalis Historia]]'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/L/Roman/Texts/Pliny_the_Elder/7*.html 7.149], sitat: «''adulterium filiae et consilia parricidae''»</ref> Dette hørtes ikke som en utroskapsskandale, men heller at Julia hadde omgitt seg med menn hennes far mistenkte for kupp-planer. Særlig Iullus Antonius,  sønn av Augustus' erkefiende Markus Antonius' og Fulvia, og allerede Augustus' nevø gjennom ekteskap, slik at Iullus var den fjerde i arvefølgen (fraregnet den litt tilbakestående Agrippa Postumus). Først i arvefølgen kom Julias to eldste sønner, adoptert som Augustus' sønner, og deretter Tiberius, som satt i unåde på Rhodos. Iullus var nr 4 - og gift med Julias kusine Marcella som Agrippa hadde skilt seg fra for å gifte seg med Julia. Kanskje tenkte keiseren at om han selv ble myrdet, ville Julia anta at sønnene var for unge til å ta makten og Tiberius uinteressert, så veien dermed lå åpen for hennes påståtte elsker Iullus, som nå tok sitt liv.<ref>J.P.V.D. Balsdon: ''Romerske kvinder'' (s. 86-7)</ref> 

De andre i kretsen hadde tilsvarende ærverdige romerske familienavn - Quinctius Crispinus, Appius Claudius Pulcher, Cornelius Scipio og Gracchus.<ref>https://www.csun.edu/~hcfll004/julias.html</ref> 
Det er godt mulig at Julias påståtte elskere i virkeligheten var medlemmer av en politisk gruppe som ønsket å fjerne Tiberius fra Augustus’ tronarvinger, og erstatte ham med Iullus Antonius. Det ville forklare Julias brev, ført i pennen av Gracchus, som anmodet Augustus om å få skille seg fra Tiberius.<ref>Levick, Barbara (2003): ''Tiberius the Politician'', Routledge, ISBN 0-415-21753-9, s. 26-29</ref>

Ettersom Augustus var Julias lovlige far etter å ha giftet seg med hennes mor i ''conubium'';<ref>[http://www.latin-dictionary.org/conubium «conubium»] {{Wayback|url=http://www.latin-dictionary.org/conubium |date=20170119052445 }}, ''Latin Dictionary''</ref> i henhold til romersk lov en forutsetning for å ha legitime barn,<ref>[http://referenceworks.brillonline.com/entries/brill-s-new-pauly/conubium-e304920 «Conubium»], ''BrillOnline Reference Work''s</ref> hadde han ''Patria Potestas'' over henne, fullstendig kontroll som familiens eldste mannlige overhode. Denne makten opphørte kun når ''pater familias'', familieoverhodet Augustus, døde eller friga sitt barn. Ekteskap var uten innvirkning på ''Patria Potestas''.

=== Forvisning ===
[[Fil:Pavel Svedomskiy 010.jpg|thumb|''Julia, datter av Augustus, i forvisning på [[Ventotene]]'', maleri av Pavel Svedomsky, slutten av 1800-tallet.]]
Julia levde under harde forhold på Pandateria, fratatt selv muligheten til å drikke [[vin]].<ref name="Dio Cassius, 55.10">Dio Cassius, 55.10</ref><ref name="Suetonius_65">Suetonius: ''Vita Augusti'' 65</ref> Øya i seg selv måler mindre enn 1,75&nbsp;km², og det eneste kjente om stedet i [[oldtiden]] er at [[markmus]] gnagde ned vinstokkene.<Ref>J.P.V.D. Balsdon: ''Romerske kvinder'' (s. 85)</ref> Hun hadde ikke lov til å motta besøkende uten sin fars tillatelse. Han skal også ha forhørt seg om gjestens størrelse, hudfarge, og selv merker eller arr på kroppen.<ref name="Suetonius_65"/> Scribonia delte forvisningen med sin datter.<ref name="Dio Cassius, 55.10"/><ref>Velleius Paterculus, 2.100</ref> Det er sagt at Augustus skal ha bemerket til dem: «Om bare jeg aldri hadde giftet meg, eller fått dø barnløs,» en lett endring av et [[sitat]] av [[Hektor]] i ''[[Iliaden]]''.<ref>Suetonius: ''Vita Augusti'', LXV</ref> Forvisningen av Julia kastet en lang skygge over Augustus’ gjenværende år.

Etter fem år fikk Julia tillatelse til å komme tilbake til fastlandet, men Augustus tilga henne aldri og beordret at hun skulle holde seg i [[Rhegium]], helt sør i Italia.

=== Død ===
Julia døde av [[feilernæring]] en gang etter Augustus’ død i 14, men før 15 e.Kr.<ref>Tacitus: ''Annals'' 1.53, «Det samme året Julia endte sine dager…»; sammenlign ''Annals'' 1.55, som begynner fortellingen om hendelsen i 15 e.Kr.</ref> Julia var helt henvist til den nye keiserens nåde, og Tiberius lot henne ikke komme hjem, selv om han i 2 f.Kr. hadde pålagt Augustus å sørge for at hun fikk beholde sine eiendeler. Omstendighetene rundt hennes død er uklare. En teori er at Tiberius lot henne sulte i hjel. Det ble også sagt at hun bukket under av fortvilelse da hun fikk vite at hennes siste overlevende sønn var blitt myrdet. Samtidig ble hennes påståtte elsker Sempronius Gracchus, som hadde levd 14 år i forvisning på Cercina ([[Kerkenna]]) utenfor østkysten av [[Tunisia]], henrettet på enten Tiberius' ordre<ref name="Tacitus_1-53">Tacitus: ''Annals'' 1.53</ref> eller på uavhengig initiativ av Nonius Asprenas, prokonsul i [[provins]]en [[Africa (romersk provins)|Africa]].

Julias datter Julilla (Julia den yngre) opplevde at hennes mann Lucius Æmilius Paullus ble henrettet for å ha deltatt i en sammensvergelse. De hadde to små barn. Den unge enken ble forvist, men kalt hjem til Roma igjen. På samme måte som sin mor ble hun senere anklaget for et lastefullt liv. I 8 e.Kr. ble Julilla dømt til livsvarig forvisning på [[San Domenico|Trimerus]] i [[Adriaterhavet]]. Augustus ga ordre til at barnet hun ventet, skulle sultes i hjel i vuggen - hans eget oldebarn. Junius Silanus som ble utpekt som barnefar, slapp med å bli ''[[persona non grata]]''. Men da Augustus offentlig sa opp vennskapet, fant Silanus det klokest å trekke seg tilbake i frivillig eksil. Etter press fra senatet lot Tiberius ham senere vende tilbake til Roma. Så lett slapp ikke 
Julias yngste sønn, Postumus, som ble forvist til [[Sorrento]] og siden til [[Pianosa|Planasia]] sørvest for [[Elba]]. I hans tilfelle ble det mumlet om [[incest]] med søsteren Julilla. Dikteren [[Ovid]] ble også var offer for utrenskningen i 8 e.Kr. Selv skrev han at «to forbrytelser ødela meg, et [[dikt]] og en tabbe». Tabben var trolig at han hadde vært med i kretsen rundt Julilla og Silanus, og diktet var ''Elskovskunsten'', som gjorde et dårlig inntrykk på [[sensur]]en Augustus hadde innført. Året etter, 9 e.Kr., ble utrenskningen fullført med en lov, ''lex Papia Poppæa'', som påla alle romerske borgere å gifte seg og få barn<ref>[https://oxfordre.com/classics/view/10.1093/acrefore/9780199381135.001.0001/acrefore-9780199381135-e-8271 Lex Papia Poppæa]</ref> - fremlagt av de to konsulene, som måtte tåle folks kommentarer om at de begge var ungkarer.<ref>J.P.V.D. Balsdon: ''Romerske kvinder'' (s. 89-90)</ref> 

Julilla døde i [[29]] e.Kr. etter tyve års forvisning, og fikk heller ikke bli gravlagt i Augustus' mausoleum. Augustus' egne etterkommere var da alle forvist langt borte fra Roma og hverandre. Han omtalte dem som «sine sår og byller». Folk fant hans holdning til sine nærmeste så unaturlig at Livia ble mistenkt for å være pådriver bak. Samtidig som Augustus' etterkommere døde eller ble sendt i forvisning, ble hennes sønn Tiberius manøvrert nærmere tronen, helt til han - høyst uvillig - ble keiser etter sin stefar. Også Tacitus stilte spørsmål ved dette.<ref>J.P.V.D. Balsdon: ''Romerske kvinder'' (s. 89-91)</ref> 

I sin roman ''Jeg elsket Tiberius''<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/6f7b7a5c078d4fc09ec7e7b3ddbbc3c3?lang=no#0 Elisabeth Dored: ''Jeg elsket Tiberius'', 1959]</ref> utgitt i 1959, tok [[Elisabeth Dored]] utgangspunkt i Tacitus' overlevering; likeså [[Robert Graves]] i ''[[Jeg, Claudius (roman)|Jeg, Claudius]]'', der keiser [[Claudius]] på samme vis opplever sin farmor Livia som familiens onde ånd.