Redigerer
Julia Cæsaris
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv == Julia ble antagelig født en gang rundt 73 f.Kr.<ref> Chilver, Guy Edward Farquhar; Seager, Robin J.: [https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780198606413.001.0001/acref-9780198606413-e-3368?rskey=zL7Csq&result=3362 «Iulia (2)»] i: ''[[The Oxford Classical Dictionary]]''. red. Simon Hornblower & Anthony Spawforth. Oxford University Press 2009. Oxford Reference Online. Oxford University Press. Krever abonnement</ref> Etter at hennes mor Cornelia Cinna (Cæsars første hustru) døde i 69 f.Kr. i barselseng,<ref> Gelzer, Matthias (1968): ''Caesar, Politician and Statesman'', (overs. av Peter Needham), Oxford</ref> ble hun oppfostret av sin bestemor på farssiden, Aurelia Cotta. Hennes far forlovet henne til Quintus Servilius Caepio, <ref> «Sempronius [I 15]» i: ''Der Neue Pauly''. Vol. 11, col. 465.</ref> men Cæsar brøt senere denne forlovelsen og giftet henne i stedet med [[Pompeius]] i april 59 f.Kr. Hensikten var politisk. Selv om han holdt svært av sin eneste datter, aktet han likevel å knytte en politisk allianse med Pompeius ved å danne [[det første triumvirat]]. Denne familiealliansen mellom de to store romerske lederne ble sett på som de sterkeste bånd mellom Cæsar og Pompeius, og ble tilsvarende sett på som illevarslende av [[optimatene]], det aristokratiske og [[oligarki]]ske partiet i [[Roma]], særlig av [[Marcus Tullius Cicero]] og [[Cato den yngre]]. Pompeius skal etter sigende ha blitt svært forelsket i sin unge brud. Julias personlige sjarm skal ha vært bemerkelsesverdig: hun var kvinne av skjønnhet og dyd, og selv om det var politikk som giftet henne bort til den 23 år eldre ektemannen, ble hun ham meget hengiven.<ref> Plutark: ''Life of Pompey'', 48.</ref> Et rykte hevdet at den aldrende hærføreren begynte å miste interesse for politikken til fordel for det hjemlige livet med sin unge hustru. Faktisk hadde han blitt utnevnt til guvernør over [[Hispania Ulterior]], men fikk tillatelse til å bli værende i Roma for å overvåke kornforsyningene som ''curator annonæ'' og utøvde sin guvernørplikter via underordnede.<ref name="Plutarch, Life of Pompey, 53">Plutark: ''Life of Pompey'', 53.</ref> Julia døde før det kom til brudd mellom hennes ektemann og hennes far.<ref> [[Velleius Paterculus]], ii. 44, 47.</ref><ref> [[Florus]], iv. 2. 13.</ref><ref> [[Marcus Annæus Lucanus|Lucanus]], i. 113.</ref> Ved valget til [[Edil|''aediles'']] i 55 f.Kr. ble Pompeius omringet av en rasende mobb, og hans kappe ble oversprøytet av blod fra opprørerne. En [[slave]] bar den tilgrisete [[toga]]en til hans hus i Carinæ, og Julia så klesdrakten komme. Da hun trodde at Pompeius var blitt drept, spontanaborterte hun,<ref name="Plutarch, Life of Pompey, 53"/><ref> Valerius Maximus: ''Memorable Deeds and Sayings'', iv. 6. § 4.</ref> og hennes konstitusjon fikk en uopprettelig sjokk. I august året etter, 54 f.Kr., døde hun i barselseng,<ref> Smith, William (red.) (1851): ''A New Classical Dictionary of Greek and Roman Biography, Mythology and Geography''</ref> og henne barn — en gutt i henhold til noen skribenter,<ref>Velleius Paterculus, ii. 47.</ref><ref>[[Sveton|Suetonius]]: ''Life of Julius Caesar'', 26.</ref> en datter, i henhold til andre skribenter,<ref name="Plutarch, Life of Pompey, 53"/><ref>[[Cassius Dio]], xxxix. 64.</ref> — overlevde ikke og døde etter noen etter med sin mor Julia.<ref> Cassius Dio, xl. 44.</ref> Cæsar var [[Storbritannia (øy)|Britannia]] på dette tidspunktet, i henhold til [[Seneca den yngre]], <ref> [[Seneca den yngre]]: ''To Marcia, On consolation'', xiv. 3.</ref> da han fikk høre de nedslående nyhetene.<ref> [[Cicero]]: ''Oration for Publius Quinctius'', iii. 1; ''Letters to Atticus'', iv. 17.</ref> Pompeius ønsket at hennes aske skulle hvile ved sin favorittvilla i [[Albanerfjellene]], men folket i Roma avgjorde at asken skulle hvile på [[Campus Martius]]. For å få tillatelse var det nødvendig med en egen forordning fra [[det romerske senat]]et, men Lucius Domitius Ahenobarbus, en av konsulene i 54 f.Kr., drevet av sitt hat mot Cæsar og Pompeius, fikk til et forbud fra tribunene. Likevel fortsatte folkets vilje og etter å ha hørt gravtalen i forum, plasserte folket hennes urne på Campus Martius.<ref> Cassius Dio, xxxix. 64; xlviii. 53.</ref> Ti år senere var det ment at det offisielle gravbålet for Cæsars kremasjon skulle bli reist i nærheten av Julias grav,<ref> Suetonius: ''Life of Julius Caesar'', 84.</ref><ref> [[Titus Livius]]: ''Ad urbe condita'' bevart i et sammendrag fra 300-tallet kalt ''Periochæ'', cxvi. 6.</ref> men folket grep inn etter gravtalen til [[Marcus Antonius]] og kremerte Cæsars legeme i [[Forum Romanum]]. Etter Julias død begynte alliansen mellom Pompeius og Cæsar å forvitre, og endte i [[Cæsars borgerkrig|borgerkrig mellom dem]]. Det ble etter sigende sagt, som et varsel, at på den dagen da [[Augustus]] kom til Roma som Cæsars adoptivsønn i mai 44 f.Kr., i det samme øyeblikket ble Julia rammet av lynet.<ref> Suetonius: ''Life of Augustus'', 95; sammenlign ''Life of Julius Caesar'', 84.</ref> Cæsar selv ga en seremoni til hennes døde sjel i 46 f.Kr. ved omfattende gravleker som omfatter [[gladiator]]kamper.<ref> Cassius Dio, xliii. 22; Plutark: ''Life of Caesar'', 55.</ref> Datoen som ble valgt sammenfalt med ''ludi Veneris Genetricis'' på den 26. september,<ref> Ramsey, John T. & Licht, A. Lewis (1997): [http://books.google.com/books?q=The+Comet+of+44+B.C.+and+Caesar%27s+Funeral+Games%7CThe ''Comet of 44 B.C. and Caesar's Funeral Games''], appendiks III, Oxford University Press US.</ref> festivalen til ære for [[Venus (gudinne)|Venus Genetrix]], den guddommelige stammoren til [[Julia (gens)]]. [[Augustus|Octavianus]] fulgte denne presedens i 44 f.Kr. ved å sette opp ''ludi funebres'' for Cæsar mens han samtidig flyttet ''ludi Veneris Genetricis'' fra september til juli, etter da ble den kjent som ''Ludi Victoriae Caesaris''; se Ramsey, John T. & Licht, A. Lewis (1997): ''The Comet of 44 B.C. and Caesar's Funeral Games'', American Philological Association.<ref>[http://books.google.com/books?id=nmB2sHXnDG0C&pg=PA41&dq=%22ludi+Veneris+Genetricis%22&lr=&as_drrb_is=b&as_minm_is=0&as_miny_is=1898&as_maxm_is=0&as_maxy_is=2010&num=100&as_brr=3&cd=1#v=onepage&q=%22ludi%20Veneris%20Genetricis%22&f=false s. 41 online]</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon