Redigerer Julevåpenhvilen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
I de første månedene av første verdenskrig hadde den tyske hæren rykket fram gjennom [[Belgia]] og inn i Nord-Frankrike. De hadde blitt stoppet ved [[slaget ved Marne]] og hadde trukket seg tilbake til [[Aisnedalen]] der de satte opp forsvarsstillinger. I det etterfølgene [[første slaget ved Aisne]] var ikke de allierte i stand til å slå igjennom de tyske stillingene og krigen utviklet seg fort til en stillingskrig der begge sider gravde et omfattende system med [[skyttergraver]] som løp fra [[Flandern]] i nord til den sveitsiske grensen.

I forkanten av julen 1914 kom det flere fredsforsøk, 101 kvinnelige [[suffragist]]er skrev [[Open Christmas Letter|et åpent fredsbrev]] til tyske og østerrikske kvinner. 7. desember ba pave [[Benedikt XV]] om en offisiell julevåpenhvile mellom de krigførende partene. Han ba om at «kanonene kunne stilne på kvelden englene sang». Dette ønsket ble avvist.<ref>[http://www.greatwar.nl/frames/default-christmastruce.html "Demystifying the Christmas Truce"] {{Wayback|url=http://www.greatwar.nl/frames/default-christmastruce.html |date=20200612113129 }}, Thomas Löwer, The Heritage of the Great War, lest 27. desember 2009.</ref><ref name="Victory For Human Kindness">[http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A25206-2004Dec24.html "Remembering a Victory For Human Kindness – WWI's Puzzling, Poignant Christmas Truce"], David Brown, [[The Washington Post]], 25. desember 2004.</ref>