Redigerer Jules-Maurice Abbet (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Jules-Maurice-Albert Abbet var sønn av Joseph-Marie Abbet og Emérentienne Mermoud. Han ble født i [[kantonen Vaud]], ettersom faren hans måtte flykte til [[Bex]] etter den konservative maktovertakelse i 1844. Etter å ha gått på kollegiene i Sion og [[Brig]], dro han til [[Universitetet i Innsbruck]], hvor han tok doktorgrad i teologi og kanonisk rett. 
===Prest===
Han ble ordinert til prest i [[Feldkirch (Østerrike)|Feldkirch]] i 1870. Jules-Maurice Abbet returnerte til Valais og tiltrådte i 1871 professorater ved kollegiet i Sion, seminaret og det juridiske fakultet i [[Valais]], inntil han ble sogneprest og kannik i Sion i 1880.

===Hjelpebiskop i Sion / Sitten===
I 1895 valgte Storrådet ham fra en liste med fire kandidater foreslått av domkapitlet som [[hjelpebiskop]] for [[Adrien Jardinier]], med rett til embedsetterfølgelse. Dette var det siste bispevalget i Valais som ble gjennomført i denne formen av det kantonale parlament. [[Pave Leo XIII]] bekreftet valget og utnevnte ham samtidig til [[titulærbiskop]] av ''Troas''. Han ble ordinert til biskop i 1896 av [[Joseph Paccolat]], abbed av Saint-Maurice. De medkonsekrerende biskoper var [[Joseph Déruaz]] av [[Lausanne]] et [[Genève]], og [[Leonhard Haas]] av [[Basel]] og [[Lugano]]. 

I løpet av sin tid som hjelpebiskop forble embetet som generalvikar ledig. 
===Biskop av Sion / Sitten===
Han overtok personlig lederskap i bispedømmet og tittelen biskop i 1901 etter forgjengerens død. Hans nære slektning, [[Joseph-Émile Abbet]], abbed av Saint-Maurice, ble ordinert til biskop av ham i 1909. 

Under sin bispetid ledet han godkjenningen av ''St. Augustinsøstrene i Saint-Maurice'' i 1905 i hemmelighet, ettersom den sveitsiske grunnlov forbød opprettelse av katolske ordener og ordenskongregasjoner på den tid.<ref>[https://www.cath.ch/newsf/st-maurice-l-oeuvre-saint-augustin-entre-dans-sa-100e-annee/ '' L’œuvre Saint-Augustin entre dans sa 100e année'']  Cath.ch , 6. september 2005 |éditeur, [[Agence de presse internationale catholique]]</ref> I 1912 publiserte han et hefte for å fraråde folk fra å slutte seg til frimureriet.<ref>Robert Giroud: [https://www.masonica-gra.ch/images/presse/2020/2020-03-Revue_Passe_simple-FM_en_Valais-Robert_Giroud.pdf ''Francs-maçons en Valais''], Passé simple nr.53, 2024-4-12</ref>. Han fordømte blandede ekteskap mellom protestanter og katolikker, og nektet å tillate kirkeklokker å ringe i protestantiske begravelser.<ref>Philippe Bender: «Les rapports entre les confessions catholique et réformée dans le canton du Valais au cap au XXe siècle», ''Revue d'histoire ecclésiastique suisse'', s.85, 1991</ref>

Biskop Abbet grunnla en rekke nye menigheter, i 1898 i [[Blatten (Lötschen)|Blatten]], i 1901 i [[Ried-Brig]], i 1902 i [[Eggerberg]], i 1903 i [[Feschel]], i 1904 i [[Ried-Mörel]], i 1907 i [[Saas-Balen]], i 1910 i [[Betten VS|Betten]], i 1913 [[Steg VS|Steg]] og i [[Termen]], og i 1915 i [[Vernamiège]].

Fra 1912 til sin død i 1918 ledet han den sveitsiske bispekonferanse. 

Han døde den 11. juli 1918 av virkningene av [[spanskesyken]]; han var da 72 år gammel.