Redigerer Jugoslavia (avsnitt)

== Bakgrunn ==
De første som tok i bruk betegnelsen ''jugoslav'', i motsetning til bare ''sør-slav'', var en gruppe advokater fra [[Kroatia]] og [[Bosnia-Hercegovina]] som i 1914 samlet seg for et politisk initiativ.

22. november 1914 møtte Ante Trumbić, Frano Supilo, Ivan Meštrović, Hinko Hinković og Franko Potočnjak fra Kroatia, og Nikola Stojanović og Dušan Vasiljević fra Bosnia-Hercegovina, med Pavle Popović som var representant for [[Nikola Pašić]]s serbiske regjering. Møtet foregikk på nøytral grunn i [[Firenze]], Italia. Der skulle de koordinere og samle sine krefter for å starte oppbyggingen av en uavhengig stat for de vestlige sør-slaverne. Lujo Vojnović var også til stede som observatør for Kongeriket Montenegro.

Den nye ideen om et samlet Jugoslavia ble positivt mottatt. I Vest-Europa var det økende misnøye med Østerrike-Ungarn, og mange så en union mellom sør-slaverne som den beste måten å komme ut av den situasjonen som hadde oppstått i og med [[første verdenskrig]]. Slavere bosatt utenfor Jugoslavia, kjent for sin nostalgi og sin [[patriotisme]], begynte også å støtte den nye ideen.

Jugoslavia-komiteen (''Jugoslavenski odbor'') ble offisielt dannet 30. april 1915 i [[London]], med de nevnte deltagende politikerne som dens medlemmer. Komiteen og Kongeriket Serbia skrev under på [[Korfu-deklarasjonen]] [[20. juli]] [[1917]]. Denne deklarasjonen erklærte deres ønske om opprettelse av et samlet kongerike.