Redigerer Judasevangeliet (avsnitt)

== Funn og restaurering ==
Etter å ha blitt funnet, ble manuskriptet solgt til en kjøpmann på  [[svartebørs]]en.  Deretter ble det angivelig stjålet og fraktet til [[Europa]]. Eieren skal likevel ha fått det tilbake og solgt det i [[Sveits]] i 1983. Derfra ble det fraktet til [[USA]] og lagt i en bankboks. Først i 2001 ble [[restaurering]]en påbegynt, igjen i Sveits. Det hevdes at manuskriptet var blitt mer ødelagt av årene i bankboksen enn av de 1.700 årene det lå gjemt i den egyptiske [[ørken]]en.  I 2001 var interessentene forferdet over å oppdage hvor ødelagt det var blitt siden 1983 – pagineringen manglet og var kanskje fjernet for å ordne sidene på en annen måte, og skape inntrykk av at manuskriptet var mer innholdsrikt. I 2001 utgjorde Judasevangeliet 26 sider og omkring tusen fragmenter.  Bortimot 90% kunne restaureres og oversettes. Det ble ikke offentliggjort i 1983, da det ble lagt ut for salg første gangen, men selgeren forlangte en enorm sum, og lot ikke interesserte få studere manuskriptet nærmere. Judasevangeliet var det tredje av fire tekster til salgs, og alle vestlige [[museum|museer]] er tilbakeholdne med å kjøpe oldfunn av ukjent opprinnelse. Offentliggjøringen kunne blitt forsinket ytterligere om man ikke, som med Jung-[[kodeks]]en, besluttet å skjelne mellom rett til offentliggjøring og det fysiske [[dokument]]et. Teksten er lagt ut på [[Internet]], og får ikke gjengis derfra uten tillatelse.<ref>http://www.nationalgeographic.com/lostgospel/_pdf/GospelofJudas.pdf</ref> Salget av rettighetene dekket kjøpernes kostnader, og den egyptiske staten ble garantert å få dokumentet tilbake i utbedret tilstand.<ref>Monika Hauf: ''Judas Iskariot'' (s. 19-20), forlaget Orion, 2007, ISBN 978-82-458-0832-2</ref>

Kodeksen med Judasevangeliet ligner både av innhold og utseende mye på skriftene fra [[Nag Hammadi]] som trolig ble skjult i ørkenen for å unngå ødeleggelse. Kodeksen består av i alt fire tekster, hvorav tre er nokså komplette, mens én bare er et fragment. Språket er [[koptisk]], som ble avledet av gammelegyptisk, men skrevet med [[det greske alfabet]]et. Den foreliggende, koptiske kopien av Judasevangeliet kan med [[karbondatering]] tidfestes til mellom 220 og 340. Noen formuleringer tolkes dithen at manuskriptet er en koptisk oversettelse av en [[gresk]] [[original]]. [[Biskop]] [[Ireneus av Lyon]] kunne gresk, som vant utbredelse som følge av [[Aleksander den store]]s erobringer, og på Ireneus’ tid var kirkespråk. ([[Latin]] begynte først å bli kirkespråk i løpet av 200-tallet.) Men av den greske originalen er det aldri blitt funnet så mye som et fragment. Også [[Thomasevangeliet]] foreligger kun i koptisk [[oversettelse]], men der finnes det lengre fragmenter av den greske originalen. Av Judasevangeliet finnes det ikke en gang senere fragmenter på koptisk. Dette er helt uvanlig, men kan forklares med at kirken har gjort seg særlig umak med å finne og ødelegge alle eksemplarer av teksten.<ref>Monika Hauf: ''Judas Iskariot'' (s. 17-8)</ref>

Geistlige og kirkeledere har ment at Judasevangeliet ikke er troverdig,<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/4913634.stm «Archbishop of Canterbury's sermon»], ''BBC News'', 16. april 2006</ref> men forskere har akseptert at det er ekte. Tester utført på fem separate prøver av papyrusen og lær-innbindingen ved universitetet i [[Arizona]], tidfester teksten til mellom [[220]] og [[340]]. [[Blekk]]et virker som en gammel oppskrift. Koptiske lærde hevder at avslørende vendinger i språket tyder på at det er oversatt fra gresk, språket som de fleste av de eldste kristne tekstene opprinnelig ble skrevet på.<ref>«The Judas gospel», ''National Geographic'' mai 2006, s. 87</ref>