Redigerer Juana Inés de la Cruz (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Juana ble født i den lille landsbyen San Miguel Nepantla nær [[Amecameca de Juárez]]. Hun var  utenomektenskapelig datter av den kreolske Isabel Ramírez de Santillana og den spanske Pedro Manuel de Asbaje y Vargas Machuca.{{tr}} Hun bodde som barn med sin mor hos sin morfar som eide en eiendom i [[Amecameca]].

Juana var fra tidlig barndom en hengiven leser og gjemte seg ofte i haciendaens kapell for å lese sin morfars bøker fra det tilgrensende biblioteket.{{tr}} Hun skrev sitt første dikt da hun var åtte år gammel.{{tr}} Som tenåring hadde hun gjort omfattende studier i gresk [[logikk]] og underviste ved tretten års alder små barn i [[latin]]. Hun hadde også lært seg [[nahuatl]], det [[aztek]]iske språk som ble talt i det sentrale Mexico, og hun skrev noen korte dikt på det språket.{{tr}}

===Mexico by===
Etter sin morfars død ble hun sendt til [[Mexico by|Ciudad de Mexico]] for å bo med sin mors søster. Hun lengtet etter å forkle seg til mann for å kunne studere ved universitet, men fikk ikke tillatelse av sin familie til å gjøre dette.{{tr}} Hun fortsatte med privatstudier og ved seksten års alder ble hun [[hoffdame]] til visekongen Marquis de Manceras hustru María Luisa. Da hun var sytten samlet visekongen et panel av lærde for å undersøke hennes intelligens. De store kunnskaper og ferdigheter som hun oppviste for panelet ble berømte over hele Mexico.{{tr}}

Hun var uinteressert av ekteskap og ville fortsette med sine studier. 

[[Fil:Retrato de Sor Juana Inés de la Cruz (Fray Miguel Herrera).jpg|thumb|right|Sor Juana Inés de la Cruz, bøat av broder Miguel de Herrera (1700-1789)]]

===Nonne===
Juana kom til [[Kloster|klostret]] ''[[uskodde karmelitter]] av St. Joseph'', der hun bodde i noen måneder som [[postulant]]. I 1669 trådte hun inn hos hieronymittenes orden og kloster, der hun skulle forbli frem til sin død.

I klosteret hadde Sor Juana sitt eget studierom og bibliotek og kunne ofte tale med lærde fra hoffet og universitetet. Foruten å skrive dikt og teaterstykker studerte hun [[musikk]], [[filosofi]] og [[naturvitenskap]]. Hennes små værelser var fylte med bøker, vitenskapelige instrumenter og kart. 

Til tross for sin dannelse var Sor Juana gjenstand for kritikk av sine politiske og religiøse overordnede.{{tr}} Da visekongen og hans hustru forlot Mexico i 1688 mistet hun dessuten meget av den beskyttelse hun var vant med.{{tr}}

I sine dikt kritiserte hun kolonitidens mannsdominerte samfunn, og lot stemmer blande seg fra de forskjellige etniske grupper i datidens samfunn. Da biskopen av Puebla uten hennes tillatelse utgav en av hennes skrifter under pseudonymet «Filotea de la Cruz» og kritiserte hennes interesse i sekulære studier svarte hun igen med det berømte ''Respuesta a Sor Filotea de la Cruz'' («Svar til Søster Filotea») hvor hun i skarpe toner forsvarte kvinnens rett til å tilegne seg viten og hennes likestilling med mannen i intellektuell kapasitet.<ref>Frederick Luciani. 2004. Literary Self-fashioning in Sor Juana Inés de la Cruz. Bucknell University Press</ref><ref>Anne-Sofie Ringling, Poul Rasmussen: Juana Inés de la Cruz i Den Store Danske, Gyldendal. Hentet 3. mai 2017 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=59814</ref> Brevet er blitt hyllet som en slags første [[feminisme|feministiske]] manifest. Dette svar medførte ytterligere kritikk, og erkebiskopen og andre krevde at hun skulle avstå fra ikke-religiøse bøker og studier. 
[[File:Fama_y_obras_póstumas_del_Fénix_de_México.jpg|thumb|Første del av '' Inundación castálida'', Sor Jianas samlede verker, Madrid, 1689]]
Kontroversen omkring Sor Juanas skrifter og presset fra omgivelsene, blant dem hennes skriftefar Núñez de Miranda, resulterte i at Sor Juana ble påtvunget en avsvergelse. Hun solgte alle sine bøker og tilhørigheter og viet seg deretter til et strengt botsliv, og gav opp alle studier og sin skriving. 

I 1695 rammet pesten klosteret. Den 17. april døde hun av sykdommen ved 44 år gammel.