Redigerer Josip Broz Tito (avsnitt)

== Tidlige år ==
[[File:Tito hiša1.JPG|thumb|left|Titos barndomshjem i [[Kumrovec]], [[Kroatia]]]]
Tito ble født som det 7. barn i familien Franjo og Marija Broz, i landsbyen [[Kumrovec]] i det nordvestlige hjørnet av [[Kroatia]] i området kalt [[Hrvatsko Zagorje|Zagorje]], den gang del av Østerrike-Ungarn. Faren Franjo var kroat, og moren Marija slovener. Etter noen år hvor han vokste opp hos morfar i [[Podsreda]] i Slovenia, ble han innskrevet i folkeskolen i Kumrovec, hvor han avsluttet skolen i [[1905]]. To år senere, i 1907 forlot han Kumrovec og begynte i lære som låsesmed i [[Sisak]]. Her begynte han å interessere seg for sosialistiske teorier, og deltok for første gang i [[1. mai]]-demonstrasjoner. I 1910 ble han medlem i fagforeningen for metallarbeidere og det sosialdemokratiske partiet i [[Kroatia]] og Slovenia. Fra 1911 til 1913 arbeidet han i forskjellige byer i det østerriksk-ungarske rike.

Høsten 1913 avtjente han verneplikten, og i mai 1914 vant han sølvmedaljen i Østerrike-Ungarns militære fekteturnering i [[Budapest]]. Ved utbruddet av [[1. verdenskrig]] ble han sendt til [[Ruma]], men han ble anholdt for å ha spredd antikrigspropaganda, og fengslet i [[Petrovaradin]]-fortet. I 1915 ble han sendt til [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicia]] i krig mot [[Russland]]. I [[Bukovina]] ble han hardt såret av granatsplinter, og i april ble hele bataljonen tatt til fange.  Høsten 1916, efter noen måneder på sykehus, ble han sendt til en arbeidsleir i [[Uralfjellene|Ural]]-området. I april 1917 ble han anholdt for å ha forsøkt å organisere protester blant krigsfangene. Senere flyktet han fra leiren, og han deltok i demonstrasjonene i [[St. Petersburg]] 16. og 17. juli 1917. For å unngå politiet flyktet han til [[Finland]], men ble anholdt og fengslet i tre uker i [[Petropavlov]]-fortet. Derfra ble han sendt til fangeleiren i [[Kungur]], men flyktet under togtransporten, og i november meldte han seg til tjeneste i [[Den røde armé]] i [[Omsk]]. I 1918 søkte han om medlemskap i det russiske kommunistpartiet. I 1934 ble han medlem av Sentralkomiteen av Det jugoslaviske kommunistpartiet, og begynte å bruke kallenavnet «Tito».