Redigerer Joseon (avsnitt)

== Historie ==
=== Tidlig Joseon ===
[[Fil:조선 태조.JPG|thumb|left|[[Taejo av Joseon|Kong Taejo]]s portrett.]]

==== Grunnleggelse ====
Mot slutten av 1300-tallet var det nær 500-år gamle [[Goryeo|Kongedømmet Goryeo]], etablert av [[Wang Geon]] i [[918]], blitt ustabilt, statsfunksjonene hadde kollapset etter mange års krig og en ''de facto''-okkupasjon av [[Mongolriket]]. Etter etableringen av [[Ming-dynastiet|Ming-Kina]], ble kongehoffet i Goryeo delt i to rivaliserende fraksjoner. En gruppe ledet av general [[Yi Seong-gye]] som støttet Ming-Kina, og en gruppe ledet av general [[Choe Yeong]] som støttet [[Yuan-dynastiet|Yuan-Kina]]. Da en budbringer fra Ming kom til Goryeo i [[1388]] (14. året under [[U av Goryeo|Kong U]]) for å kreve tilbakelevering av en betydelig del av Goryeos nordre del, grep general Choe Yeong sjansen som bød seg, og argumenterte for et angrep mot [[Liaodong]]halvøya. Goryeo krevde å være etterfølgeren til [[Goguryeo|Kongedømmet Goguryeo]], og krevde derfor også deler av [[Mandsjuria]] som en del av det koreanske territoriet.

General Yi Seonggye ble valgt til å lede angrepet, men på vei nordover gjorde han opprør. Han [[Wihwa-retretten|snudde styrkene sine sørover]] og ledet de mot Goryeo-hovedstaden, dagens [[Kaesong|Gaegyeong]], der han gjennomførte et kupp og avsatte kong U til fordel for hans sønn, [[Chang av Goryeo|kong Chang]] i 1388. Året etter drepte han kong U og hans sønn etter en mislykket [[resturasjon]]. Yi Seonggye tvang en annen kongelig til å ta trona, også han hadde etternavnet Yi og ble [[Gongyang av Goryeo|kong Gongyang]]. I 1392 fikk general Yi [[Jeong Mong-ju]], en høyt respektert leder av en gruppe lojal til Goryeo drept, deretter ble kong Gongyang avsatt og sendt i eksil til [[Wonju]], deretter [[Samcheok]] der han døde. Dermed var kongedømmet Goryo ved veis ende.

Yi Seonggye, nå [[Taejo av Joseon|kong Taejo]] var i begynnelsen innstilt på å fortsette med navnet Goryeo og bare endre kongelinja til hans egen for å opprettholde en fasade som om ingenting hadde hendt og videreføre Goryo-tradisjonen. Men etter flere trusler om mytteri fra det svekkede, men fremdeles innflytelsesrike [[aristokrati|Gwonmun-aristokrati]]et, som fremdeles sverget sin lojalitet til restene av Goryeo og den nå skadeskutte [[Huset Wang|Wang-klanen]], og en [[konsensus]] fra det reformerte hoffet om at en ny tittel var nødvendig for å markere et skifte, slo Taejo fast det nye konge-dynastiet i [[1393]], under navnet '''Joseon''' ("Morgenstillhet;" en referanse til det første koreanske riket, [[Gojoseon]]), mens navnet på landet ble '''«Kongedømmet det store Joseon»'''. Han flyttet også hovedstaden til [[Seoul|Hanyang]], dagens Seoul.
{{Koreas historie}}

==== Konflikten mellom prinsene ====
Etter etableringen av kongedømmet kom også spørsmålet om hvem av Yis sønner som skulle etterfølge faren som Joseon-konge. Taejos femte sønn med [[dronning Sineui]], [[Yi Bang-won]], hadde bidratt mest til å få faren til trona. Men statsminister [[Jeong Do-jeon]] og [[Nam Eun]] brukte sin innflytelse overfor kong Taejo til å foreslå hans åttende sønn, andre sønn med [[dronning Sindeok]], [[prins Uian]] (Yi Bang-seok) som kronprins i [[1392]]. Konflikten kom opp i dagen fordi Jeong Do-jeon, som formet og etablerte det ideologiske, institusjonelle og juridiske grunnlaget for det nye kongedømmet mer enn noen annen, så Joseon som et kongedømme ledet av ministre utpekt av kongen, mens Yi Bang-won ville etablere et absolutt monarki styrt direkte av kongen. Med Taejos støtte begrenset Jeong Do-jeon kongefamiliens makt ved å forby politisk engasjement fra prinsene, samt ved å forsøke å avvikle prinsenes private armeer. Begge sider var klar over hatet overfor hverandre og forberedte seg på å slå til først. Etter dronning Sindeok plutselige død i 1398 og i kong Taejos sørgeperiode, slo kongens andre sønn, Yi Bang-won, til og raidet det kongelige palasset. Der drepte han Jeong Do-jeon og hans støttespillere, samt dronning Sindeoks to sønner (hans halvbrødre) inkludert kronprinsen. Hendelsen ble hetende «prinsenes første kamp».

Sjokkert over at hans sønner ville drepe hverandre for trona og psykisk utmattet som følge av drapet på hans andre kone, [[Abdikasjon|abdiserte]] kong Taejo og kronet umiddelbart hans andre sønn Yi Bang-gwa, til [[Jeongjong av Joseon|kong Jeongjong]] og ny Joseon-konge. En av kong Jeongjongs første handlinger som monark var å flytte hovedstaden tilbake til Kaeseong, der han mente det var betydelig mer komfortabelt å bo. Fremdeles hadde Yi Bang-won reell makt og kom raskt i konflikt med den misfornøyde og eldre bror, Yi Bang-gan, som også ønsket seg makt og innflytelse. I 1400 var spenningen mellom Yi Bang-wons fraksjon og Yi Bang-gans tilhengere så sterk at den eskalerte til en åpen kamp, som ble kjent som «prinsenes andre kamp». Yi Bang-gan tapte og ble sendt i eksil til [[Tosan]] mens hans støttespillere ble [[Dødsstraff|henrettet]]. Under dette presset gjeninnsatte kong Jeongjong Yi Bang-won som arving, og valgte deretter å abdisere. Samme år ble Yi Bang-won kronet til den tredje Joseon-kongen, som [[Taejong av Joseon|kong Taejong]].

==== Konsolidering av kongemakt ====
I begynnelsen av Taejongs regime, nektet den tidligere kong Taejo å gi videre det kongelige segl som gav enhver konge sin legitimitet. Taejong begynte å ta politiske initiativ som han mente ville vise hans kvalifikasjoner for stillingen. En av hans første kongegjerninger var å avvikle privilegiet som mange i overklassen og i aristokratiet fram til da hadde hatt; å kunne ha private armeer. Hans beslutning reduserte mulighetene disse hadde hatt til å kunne la militære styrker støtte et opprør mot kongen. Samtidig ble den nasjonale hæren betydelig styrket. Neste beslutning var å revidere det eksisterende lovverket for taksering av eierskap til land samt et folkeregister. Mye landareal var holdt skjult for myndighetene, og dette ble nå registrert med den følge at statens inntekter ble doblet.

I 1399 hadde Taejong spilt en betydelig rolle i å avvikle [[Dopyeong]], en forsamling fra den gamle statsadministrasjonens dager som hadde monopol på rettsvesenet under Goryeos svekkede statsmakt, til fordel for [[Joseons statsråd]], ett nytt organ i den sentrale organiseringen rundt kongen. Etter å ha gjennomført sine første beslutninger, laget kong Taejong et nytt [[dekret]] der alle beslutninger som Joseons statsråd fattet, bare skulle settes ut i livet med kongens godkjennelse. Dette gjorde slutt på praksisen der ministre og rådgivere kunne godkjenne beslutninger etter debatt og forhandlinger seg imellom. Dermed ble mer makt samlet i kongens hender. Deretter etablerte Taejong et eget kontor, [[Sinmun]], der innbyggere kunne legge fram saker der en hadde blitt urettferdig utnyttet eller truet av myndighetspersoner eller av aristokratiet. Taejong beholdt de fleste av Jeong Do-jeons reformer. I tillegg både henrettet og sendte han i eksil flere av hans egne støttespillere som hadde hjulpet han fram til kongemakt, for å styrke den kongelige autoriteten. For å begrense innflytelsen til sine slektninger, drepte han sin egen dronnings fire brødre, og sin sønn [[Sejong den store|Sejong]]s svigerfar. Taejong forblir en kontroversiell figur som drepte mange av sine rivaler og slektninger for å få mer makt, men som likevel styrte effektivt ved å bedre innbyggernes liv, styrket det nasjonale forsvaret og la fundamentet for sin etterfølger, Sejong.

==== Kong Sejong den store ====

I august 1418 ble Sejong den fjerde Joseon-kongen, to måneder etter at forgjengeren Taejong abdiserte. I mai 1419 måtte kong Sejong, med sin far Taejong som rådgiver, håndtere [[Ōei-invasjonen]] for å fjerne de plagsomme japanske piratene som herjet utenfor øya [[Tsushima]] i [[Koreastredet]]. I september 1419 kapitulerte [[Tsushima]]s [[daimyo]], [[Sadamori]]. I 1443 ble [[Gyehaetraktaten]] signert, der Tsushimas daimyo ble gitt rettigheter til å handle med Korea med 50 skip årlig, i bytte for [[tributt]] til Korea, samt å hjelpe til med å stanse alle japanske kystpirater som raidet koreanske havner.<ref>{{Cite book|title= Korea | last= Richard Rutt. et al. | publisher= Routledge/Curzon| date= september 1999|isbn=0-7007-0464-7|url= http://books.google.com/?id=vj8ShHzUxrYC&pg=PA255&dq=kyehae+treaty&q=kyehae%20treaty}}</ref><ref>{{Cite book|title= The Cambridge history of Japan |volume=3 |trans_title= Medieval Japan |last= John W. Hall. et al. | publisher= Cambridge University Press | date= 27. april 1990|isbn=0-521-22354-7|url= http://books.google.com/?id=lCd4reJRaG8C&pg=PA442&dq=kyehae+treaty&q=kyehae%20treaty}}</ref><ref>''koreansk'' [http://100.nate.com/dicsearch/pentry.html?s=B&i=112816&v=42 계해약조 癸亥約條]   {{Wayback|url=http://100.nate.com/dicsearch/pentry.html?s=B&i=112816&v=42|date=20110610053214}}[[Nate]] / [[Encyclopædia Britannica]]</ref><ref>''koreansk'' [http://100.nate.com/dicsearch/pentry.html?s=K&i=236670&v=42 계해조약 癸亥約條]   {{Wayback|url=http://100.nate.com/dicsearch/pentry.html?s=K&i=236670&v=42|date=20110610053227}} [[Nate]] / [[Encyclopedia of Korean Culture]]</ref>

Ved den nordlige grensa etablerte Sejong fire fort og seks grenseposter for å beskytte befolkningen fra fiendtlige kinesiske og mansjuriske nomader som angrep fra [[Mandsjuria]]. I 1433 sendte Sejong general [[Kim Jong-seo]] nordover for å ødelegge Manchu. Kims militære styrke erobret flere slott, fortsatte nordover og gjenerobret gammelt koreansk land, omtrent der en finner dagens koreansk-kinesiske grense.<ref>{{Cite book| author=박영규 | title=한권으로 읽는 세종대왕실록 | publisher=웅진, 지식하우스 | year=2008 | isbn=89-01-07754-X}}</ref>

Under [[Sejong]] utviklet Korea seg innenfor [[naturvitenskap]], [[landbruk]], [[litteratur]], [[folkemedisin]] og [[ingeniørvitenskap]]. [[Sejong]]s suksess innenfor flere områder, førte til at han etter sin død fikk tittelen «den store» lagt til sitt navn, som en av to koreanske monarker.<ref name="asiasociety">{{Cite web|url=http://www.asiasociety.org/countries-history/traditions/king-sejong-great|title=King Sejong the Great And The Golden Age Of Korea|date=19. august 2008|publisher=asiasociety.org|accessdate=27. november 2009}}</ref> Men han er kanskje best kjent for å ha bidratt til etableringen av det koreanske alfabetet [[Hangeul]], i 1443.

==== De seks martyrministre ====
{{Se også|Sayuksin}}
Etter kong Sejongs død i 1450 ble hans sønn [[Munjong av Joseon|Munjong]] kronet og fikk jobben med å føre farens arv videre. Men alt i 1452 døde han. Hans 12 år gamle sønn, [[Danjong av Joseon|Danjong]] ble ny konge, noe hans onkel [[Sejo av Joseon|Sejo]] visste å utnytte. Onkelen tok kontroll over regjeringen og etter tre år avsatte han likegodt nevøen og kronet seg selv til den sjuende Joseon-kongen i 1455. I 1456 sørget kong Sejo for å [[Sayuksin|drepe seks ministre]] mistenkt for å ha planlagt et attentat mot kongen med det mål å få Danjong tilbake til trona. Sejo drepte også Danjong selv, i palasset i [[Yeongwol]], dit han var sendt i indre [[eksil]]. Til tross for at han hadde rappet trona fra sin unge nevø, viste Sejo seg som en minst like god monark som Taejong. Han styrket landets administrative system, blant annet med folketellinger, og et system for raskere å kunne mobilisere soldater. Han innførte landreformer for å bedre økonomien og oppfordret til publisering av bøker. Men vikstigst var at han fullførte en kode for statsadministrasjonen, som ble en hjørnestein for kongedømmets statsmakt og sørget for den første formen for en skreven konstitusjonell lov i Korea.

Etter Sejo ble hans svakere sønn [[Yejong av Joseon|Yejong]] ny konge, men han døde etter to år i 1469, og Yejongs nevø, [[Seongjong av Joseon|Seongjong]] tok over. I hans regjeringstid utviklet den nasjonale økonomien seg og en fikk framveksten av  [[Neokonfucianisme|neokonfucianske]] lærde innenfor [[Sarim]]tradisjonen. Disse ble oppmuntret av Seongjong til å delta i politiske diskusjoner. Han etablerte [[Hongmungwan]], det kongelige biblioteket og et råd med konfucianske lærde, som han benyttet for å diskutere filosofi og regjeringens politikk. Han bidro til en kulturell gullalder som brakte han på nivå med kong Sejongs regjeringstid, ved å publisere flere bøker om blant annet geografi og etikk. Han sendte også militære styrker mot landets nordlige grense for å stanse [[jursjenerne]] og stabilisere grenseområdet.

==== Forfølgelse av lærde ====
{{Se også|Forfølgelsen av de koreanske lærde}}
[[Fil:Cho Kwang-jo in 1750.jpg|thumb|140px|Portrett av den neokonfucianske lærde, Jo Gwang-jo (1482–1519).]] 
Seongjongs sønn [[Yeonsangun av Joseon|Yeonsangun]] blir ofte ansett som den verste [[tyrann]]en av alle monarkene i Korea, først og fremst som en følge av forfølgelsen av de boklærde mellom 1498 og 1506. Han ble mentalt forstyrret etter at han fikk vite at hans biologiske mor ikke var dronning Jung-hyeon, men den nå avsatte dronning Yoon. Yoon ble tvunget til å drikke gift etter å ha forgiftet en av Seongjongs [[Konkubinat|konkubiner]] i sjalusi, og etterlot et kloremerke i Seongjongs ansikt.

Da han ble vist et tøystykke angivelig stenket med morens blod, som følge av oppkast etter giftdrikkingen, slo han ihjel to av Seongjongs konkubiner som hadde anklaget Yoon og dyttet stordronning Insu, som deretter døde. Han henrettet regjeringsmedlemmer som hadde støttet Yoons død sammen med deres familier. Han henrettet også Sarimlærde for å skrive fraser kritiske til hvordan Sejos karret til seg den koreanske trona. Han arresterte tusen kvinner fra landet rundt som ble tvunget til nå tjene som palassunderholdere og gjorde det kongelige universitetet, [[Seonggyungwan]], til en personlig forlystelsesarena. Han avskaffet det rådgivende organet som var ment å utøve kritikk mot uanstendige handlinger og politikk fra kongens side, foruten Hongmungwan. Han bannlyste bruken av [[hangul]] etter at noen innbyggere hadde kritisert kongen med plakater skrevet på hangul. Etter 12 år med vanstyre ble han til slutt avsatt i et kupp, som gav hans halvbror [[Jungjong av Joseon|Jungjong]] trona i 1506.

Jungjong var en svak konge som en følge av foranledningen til at han i hele tatt ble konge. Men hans regjeringstid var en periode med omfattende reformer ledet av hans minister [[Jo Gwang-jo]], en karismatisk leder for Sarim-skolen. Han etablerte et lokalt selvstyre ([[Hyang'yak]]) for å styrke den lokale autonomien og samfunnsånden blant innbyggerne, forsøkte å redusere gapet mellom rik og fattig ved hjelp av landreformer som fordelte landarealet mer rettferdig og begrenset areal og antall slaver en person kunne eie, han offentliggjorde konfusianske skrifter på lokale dialekter og forsøkte å redusere størrelsen på statsapparatet ved å redusere antall byråkrater.

Ifølge [[Kongedømmet Joseons annaler]] ble det sagt at ingen myndighetspersoner turde å motta bestikkelser eller utnytte sin stilling i denne perioden, fordi kongen tok loven svært alvorlig. De radikale reformene ble godt mottatt blant innbyggerne, men ble motarbeidet av konservative myndighetspersoner som hjalp Jungjong til trona. De la planer for å få Jungjong til å tvile på Jos lojalitet ved å skrive «Jo vil bli konge» (주초위왕, 走肖爲王) med honning på blad så larvene skulle etterlate den samme frasen som en slags overnaturlig manifestasjon. Jo Gwang-jo ble henrettet og de fleste reformene døde med han, og en fikk en ny periode med forfølgelse av de lærde i 1519. De neste 50 årene var hoffet herjet av blodige og kaotiske stridigheter, mellom fraksjoner som støttet rivaliserende prinser og ektefeller. Inngifte i kongefamilien fikk betydelig makt og bidro til at korrupsjonen florerte.

=== Midtperioden av Joseon ===
Midtperioden av kongedømmet Joseon bar preg av flere intense og blodige maktkamper mellom politiske fraksjoner som svekket nasjonen. Invasjonsforsøk fra Japan og Mandsjuria nær veltet hele kongedømmet.

==== Maktkamp ====
{{Se også|Sarim}}
[[Sarim]]fraksjonen, som tapte flere politiske kamper under Yeonsangun, Jungjong og Myeongjong økte innflytelsen over regjeringen i [[Seonjo av Joseon|Seonjo]]s kongeperiode, men ble raskt splittet i en østlig og en vestlig fraksjon, der den østre fraksjonen igjen ble splittet i en nordlig og en sørlig fraksjon. Den vestlige fraksjonen ble også splittet i to fraksjoner for henholdsvis ny og gammel tradisjon. Maktforskyvninger mellom disse gruppene ble ofte etterfulgt av beskyldninger om forræderi og blodige feider, som igjen førte til hevnaksjoner etter hvert som regimet stadig fikk nye konger.

Et eksempel er [[Gichuk oksa|forræderisaken i 1589]] (기축옥사), der et medlem av den østlige fraksjonen, Jeong Yeo-rip, ble beskyldt for å konspirere med den hensikt å starte et opprør. Jeong hadde etablert en gruppe støttespillere som også fikk militær trening for å kjempe mot japanske banditter. Det hersker fremdeles usikkerhet knyttet til formålet med gruppen, som reflekterte et ønske om et klasseløst samfunn som spredte seg i [[Honam]]regionen. Lederen for den vestlige fraksjonen, Jeong Cheol, ledet etterforskningen og benyttet hendelsen til å forfølge alle medlemmer av den østlige fraksjonen som hadde hatt det minste med Jeong å gjøre. Til slutt var over 1000 mennesker drept eller sendt i eksil.

==== Japanske invasjoner ====
{{Se også|Imjinkrigen}}
[[Fil:Turtle boat.jpg|thumb|left|[[Geobukseon|Koreansk skilpaddeskip]] Mens naglene er kjent for å ha vært gjort av jern, er det uklart om skipene hadde tak.<ref name="Hawley 2005, 195f.">{{Cite book|last=Hawley |first=Samuel |title=The Imjin War. Japan's Sixteenth-Century Invasion of Korea and Attempt to Conquer China |url=https://archive.org/details/imjinwarjapanssi0000hawl |publisher=The Royal Asiatic Society, Korea Branch |location=Seoul |year=2005 |isbn=89-954424-2-5 |pages=195f. }}</ref><ref name="Turnbull 2002, 244">{{Cite book|last=Turnbull |first=Stephen |title=Samurai Invasion. Japan’s Korean War 1592–98 |url=https://archive.org/details/samuraiinvasionj0000turn |location=London |year=2002 |publisher=Cassell & Co |isbn=0-304-35948-3 |page=[https://archive.org/details/samuraiinvasionj0000turn/page/244 244] }}</ref><ref name="Roh 2004, 13">{{Cite journal|last=Roh |first=Young-koo |title=Yi Sun-shin, an Admiral Who Became a Myth |journal=The Review of Korean Studies |volume=7 |issue=3 |year=2004 |pages=13 |doi= |url=http://www.dbpia.co.kr/view/ar_view.asp?arid=1160451 }}</ref>]]

Gjennom den koreanske historien, var det stadige piratangrep både på land og sjø. Den eneste begrunnelsen for Korea å ha sin egen marine var å sikre sjøverts handel mot [[wokou]]pirater. Den koreanske marinen slo tilbake piratangrep ved å benytte en avansert form for krutt-teknologi, blant annet kanoner med [[brannpil]]er; [[singijeon]] som ble skutt ut fra en [[hwacha]].

Under [[Imjinkrigen|de japanske invasjonene av Korea mellom 1592 og 1598]], planla den japanske krigsherren [[Toyotomi Hideyoshi]] angrepet på [[Ming-dynastiet|Ming-Kina]] ved hjelp av [[Det portugisiske imperiet|portugisiske]] pistoler. Han invaderte Korea med sine [[daimyō]] og deres tropper i 1592 og 1597, og planla å bruke Korea som et springbrett for angrepet mot Kina. Kongedømmet Joseons hoff var splittet og kunne ikke mønstre motstand mot de japanske angriperne, de diplomatiske framstøtene mislyktes og bidro samlet sett til Joseon-rikets elendige forbredelser. Japanernes bruk av europeiske skytevåpen førte til at det meste av den sørlige delen av Koreahalvøya ble okkupert i løpet av få måneder, og både [[Seoul|Hanseong (dagens Seoul)]] og [[Pyongyang]] ble besatt.

Lokal motstand, deriblant [[geriljakrig]] sakket farten på de japanske styrkene, og invasjonen stanset helt opp etter at admiral [[I Sun-sin]] ødela den japanske invasjonsflåten. Korea fikk kontroll over skipsleiene rundt halvøya noe som var ødeleggende for de japanske forsyningslinjene. Ming-Kina intervenerte dessuten på Koreas side ved på sende en enorm styrke i 1593 som sammen med koreanske soldater drev japanske soldater tilbake.

Under krigen utviklet Korea kraftige skytevåpen og [[Geobukseon|skilpaddeskip]]. Styrkene fra Joseon-Korea og Ming-Kina vant med til en høy pris. Krigen førte til at forholdet mellom Korea og Japan var nær ikke-eksisterende fram til 1609.

==== Mandsjuinvasjonene ====
{{Se også|Den første mandsjuinvasjonen av Korea|Den andre mandsjuinvasjonen av Korea}}
Etter krigen lå Koreahalvøya ødelagt tilbake. Samtidig samlet høvding [[Nurhaci]] (regjerte 1583&ndash;1626) hos [[jianzhoujursjenerne]] alle de [[Jursjenerne|jursjenske]] stammene i Mandsjuria til en sterk koalisjon, som hans sønn [[Hung Taiji]] (regjerte 1626-&ndash;1643) omsider skulle kalle for «[[Mandsjuer]]». Etter at han erklærte «[[De sju anklagene]]» mot Ming-Kina i 1618, var det flere militære trefninger mellom Nurhaci og Ming-Kina. Ved behov bad Nurhaci om hjelp fra [[Gwanghaegun av Joseon|kong Gwanghaegun]] (regjerte 1608&ndash;1623), noe som satte Joseon-Korea i en vanskelig posisjon, fordi Ming-hoffet også bad Joseon-Korea om militær assistanse.<ref name="Ebrey 349">{{Harvnb|Ebrey|Walthall|Palais|2006|p=349}}.</ref> Joseon-kongen forsøkte å være upartisk, men de fleste av hans embedsmenn gikk imot han for ikke å støtte Ming, som hadde berget Korea under Hideyoshis invasjoner noen tiår tidligere.<ref name="Ebrey 349" />

I 1623 ble kong Gwanghaegun avsatt av den vestlige fraksjonen og sendt i indre eksil, først på [[Ganghwa]], deretter på [[Jeju]] der han døde i 1641. [[Injo av Joseon|Kong Injo]] (regjerte 1623&ndash;1649) besteg trona og forviste Gwanghaeguns støttespillere. Han gjorde om på den tidligere kongens utenrikspolitikk, og den nye kongen nektet støtte Ming åpent, men et opprør ledet av general [[Yi Gwal]] i 1624 ødela Joseon-Koreas forsvar mot nord.<ref name="Ebrey 349" /> Selv etter at opprøret var slått ned, måtte kong Injo avse soldater til hovedstaden for å sikre stabilitet, med den følge av færre soldater ble tilbake i nord for å beskytte grensa.<ref name="Ebrey 349" />

I 1627 gikk en jursjensk hær på 30.000 soldater ledet av Nurhacis nevø, [[Amin (Qing-dynastiet)|Amin]] over Joseon-Koreas grense og ødela det nordlige forsvaret.<ref>{{Harvnb|Kennedy|1943|}} (leder av ekspedisjonen); {{Harvnb|Ebrey|Walthall|Palais|2006|p=350}} (antall soldater).</ref> Etter et raskt felttog assistert av nordlige ''[[yangban]]'' som hadde støttet kong Gwanghaegun, tvang jursjenerne på Joseon-Korea en traktat der en måtte akseptere «broderlige relasjoner» med den jursjenske staten.<ref name="Larsen 2008 36">{{Harvnb|Larsen|2008|p=36}}.</ref> Fordi kong Injo holdt fast ved hans anti-mandsju politikk, sendte [[Qing-dynastiet|Qing-Kinas]] hersker [[Hong Taiji]] en straffeekspedisjon på 120.000 soldater til Joseon i 1636.<ref>{{Harvnb|Ebrey|Walthall|Palais|2006|p=350}}.</ref> Kong Injo ble tvunget til å avslutte relasjonene til Ming og akseptere Qings [[suzerenitet]] i stedet.<ref>{{Harvnb|Lee|de Bary|1997|p=269}}.</ref> Injos etterfølger, [[Hyojong av Joseon|kong Hyojong]] (regjerte 1649&ndash;1659), forsøkte å etablere en hær for å jage fienden av gårde og redde Kina fra mandsjurene, men lyktes ikke.<ref>{{Harvnb|Larsen|2008|p=36}}; {{Harvnb|Ebrey|Walthall|Palais|2006|p=350}}.</ref>

Til tross for at Joseon-Korea hadde blitt en [[tributt]]stat til Qing, fryktet Joseonlederne og landets intellektuelle mer for å bli erobret av mandsjurene, som de anså som barbarer.<ref name="Larsen 2008 36" /> Lenge etter at Joseon hadde underkastet seg Qing, fortsatte hoffet og landets lærde å bruke [[Kinesiske æranavn|Ming-perioder]], som da en lærd skrev 1861 som «det 234 året etter [[Chongzhen-keiseren|Chongzhen]]»."<ref>{{Harvnb|Kim Haboush|2005|p=132}}.</ref>

Korea ble stadig mer [[Isolasjonisme|isolasjonistisk]]. Kongene forsøkte å begrense kontakten med andre land.

=== Det senere Joseon ===
[[Fil:Kim Yuk 02.jpg|left|thumb|150px|Portrett av Kim Yuk (1570 - 1658) en tidlig Silhak-filosof i Kongedømmet Joseon.]]
[[Fil:2009-01-24 - Janganmun from Bukseo Jeokdae.JPG|right|thumb|260px|[[Hwaesongfestningen|Hwaseongfestningen]] i [[Suwon]].]]
Etter invasjonene fra Japan og Mandsjuria opplevde Joseon en relativt fredelig periode som varte i 200 år. En fikk den [[Koreansk konfucianisme|konfucianske]] sosialreformen [[Silhak]] (praktisk læring). Tidligere Silhak-lærde arbeidet for en betydelig reform av eksamenene for statstjenestemenn, skattleggingen, naturvitenskap og utvikling av landbruket med ny landbruksteknologi. De mente at en skulle reetablere samfunnsstrukturen etter at den var svært ødelagt etter flere invasjoner. Under ledelse av [[Hyeonjong av Joseon|kong Hyeonjong]]s sjefsminister, [[Kim Yuk]], ble reformene implementert, og de viste seg å gi betydelige fordeler, både for inntektene til statskassa, men også for de fleste bøndene.

Kongene [[Sukjong av Joseon|Sukjong]] og hans sønn [[Yeongjo av Joseon|Yeongjo]] forsøkte å løse problemene som var skapt av at enkelte av hoffets fraksjoner fikk mer makt enn de andre. Det ble derfor gjennomført en svært streng politikk der ingen ble favorisert og alle likebehandlet. Personer ble rekruttert til statsforvaltningen uavhengig av hvilken politisk fløy de tilhørte.

[[Yeongjo av Joseon|Kong Yeongjo]] og [[Jeongjo av Joseon|kong Jeongjo]] ledet Joseon-Koreas [[Renessansen|renessanse]]. Yeongjos barnebarn, Jeongjo, gjennomførte flere reformer i hans regjeringstid, det best kjente er kanskje etableringen av det kongelige biblioteket [[Kyujanggak]], i et forsøk på å bedre den kulturelle og politiske posisjonen til Joseon. Kong Jeongjo ledet dessuten flere sosiale initiativ og åpnet statsapparatet for personer som normalt ville ha blitt oversett på grunn av deres sosiale status og posisjon. Kong Jeongjo hadde støtte fra mange av de Silhak-lærde. Under Jeongjo utviklet Joseon-Korea seg innenfor populærkultur. De Silhak-lærde oppmuntret til at staten skulle reflektere dens innbyggeres tradisjoner og livsstil, og etablerte studier innenfor koreansk [[historie]], [[geografi]], [[epigrafikk]] og [[språk]].

=== Nedgangen ===
[[Fil:Korean headgear-Waryonggwan-01.jpg|right|thumb|160px|Heungseon Daewongun]]
I 1863 ble [[Gojong av Korea|kong Gojong]] koreansk monark. Hans far, regent [[Heungseon Daewongun]], styrte på hans vegne inntil Gojong selv ble voksen. På midten av 1860-tallet var regenten i ledelsen for de som ønsket [[isolasjonisme]], og ledet også forfølgelse av koreanere som hadde konvertert til katolisismen, og katolske misjonærer som hadde brakt religionen til Korea. Politikken førte til [[Frankrikes felttog i Korea i 1866|det franske angrepet på Korea]] i 1866. De tidligste årene i Gojongs regjeringstid, ble det ødelagte kongepalasset [[Gyeongbokgung]] gjenoppbygd og ferdigstilt i 1867. Under Heungseon Daewongun mistet den politiske fløyen ledet av [[Andong Kim]]-klanen all makt. I 1871 støtte koreanske og amerikanske marinefartøyer sammen etter [[General Sherman hendelsen]] i 1866.

I 1873 inntok kong Gojong kongetrona, etter at han hadde blitt gammel nok, og etter at Heungseon Daewongun trakk seg. Den kommende dronning Min (senere [[Keiserinne Myeongseong]]) tok kontroll over hennes hoff, og sørget for å gi familiemedlemmer dominerende posisjoner.

Japan hadde etter [[Meijirestaurasjonen]] fått tilgang på vestlig våpenteknologi, og kunne derfor tvinge Joseon-Korea til å inngå [[De ulikeverdige traktater|den påtvugne]] [[Ganghwatraktaten]] i 1876. Denne tvang Korea til å åpne tre havnebyer for handel, og gav samtidig japanere [[ekstraterritoriell status]]. [[Port Hamilton hendelsen|Port Hamilton ble okkupert]] av den britiske marine i 1885.

Mange koreanere foraktet Japan og annen utenlandsk innflytelse over landet, og den korrupte og undertrykkende kongemakten. I 1894 startet en koreansk religiøs sekt ([[Donghak]]) et opprør som ble kjent som [[Donghakopprøret]]. Dette var et i hovedsak bondeopprør der bondeleder [[Jeon Bong-jun]] tok kontroll over styrkene til den lokale hersker [[Jo Byong-gap]] i slaget ved [[Jeongeup|Go-bu]] [[11. januar]] [[1894]]. Etter kampene ble Jos eiendommer delt ut til bøndene. I mai hadde bondehæren nådd [[Jeonju]], og Joseon-regjeringen bad [[Qing-dynastiet|Qing-Kina]] om assiatanse for å slå ned opprøret. Qing sendte 3000 soldater som fikk opprørerne til å forhandle om en våpenhvile. Japan så på Qing-Kinas inngripen som en trussel og sendte 8000 soldater til Korea, som erobret kongepalasset i Seoul og innsatte en pro-japansk regjering 8. juni 1894, som igjen bad japanerne om å fordrive de kinesiske styrkene. Dette førte raskt til utbruddet av [[første kinesisk-japanske krig]] (1894–1895) mellom Kina og Japan, en krig som i hovedsak foregikk på koreansk territorium.

[[Keiserinne Myeongseong]]<ref name="queen min" /> forsøkte å svare på den japanske intervensjonen i Korea, og vurderte å henvende seg til Russland eller Kina for støtte. I 1895 ble Myeongseong (referert til som «dronning Min»)<ref name="queen min">[http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?_r=1&res=940CE7DC1139E033A25753C1A9679D94649ED7CF Characteristics of Queen of Corea] ''[[The New York Times]]'' November 10, 1895</ref>) drept i et japansk attentat.<ref name="Dong-a 2002" /><ref name="Dong-a 2002">{{Cite journal|url=http://www.donga.com/docs/magazine/shin/2004/11/09/200411090500053/200411090500053_1.html |title=일본인 폭도가 가슴을 세 번 짓밟고 일본도로 난자했다 |publisher=[[Dong-a Ilbo]] |author=Park Jong-hyo (박종효), former professor at [[Lomonosov Moscow State University]] |date= 2002-01-01 |issue= 508 |pages=472 ~ 485|language=koreansk}}</ref> Den japanske minister i Korea, [[Miura Goro]], planla og ledet gjennomføringen av attentatet. En gruppe japanske agenter gikk sammen med [[Hullyeondae]]hæren<ref name="Dong-a 2002" /> inn i kongepalasset [[Gyeongbokgung]] i Seoul. Dette var allerede under japansk kontroll.<ref name="Dong-a 2002" /> Først drepte de keiserinne Myeongseong, deretter lemlestet de kroppen hennes i palassets nordfløy.

Qing-Kina måtte akseptere tapet for Japan i [[Shimonosekitraktaten]] signert 17. april 1895, der Kina anerkjenner Koreas «fulle og omfattende suverenitet». Etter datidens realiteter gjorde det at den tidligere kinesiske vasallstat nå ble til et japansk protektorat. Joseon-hoffet, under press fra langt større utenlandske makter, hadde etter dette behov for å gjenreise den nasjonale integriteten og erklærte derfor opprettelsen av [[Keiserdømmet Korea]] i 1897. [[Gojong av Korea|Gojong]] tok tittelen keiser for å understreke Koreas uavhengighet. I tillegg startet Gojong arbeidet med å importere utenlandsk teknologi, særlig fra Russland, for å kunne stå imot Japan. Teknisk sett markerer 1897 slutten på Joseon-Korea, ettersom landets offisielle navn ble endret. Imidlertid var det fremdeles [[Huset Yi|Joseon-Koreas kongehus]] som regjerte, dog under press fra Japan og Russland.

I en serie manøvreringer og motmanøvreringer klarte Japan å slå den russiske flåten ved [[Slaget om Port Arthur]] i 1905. Etter at den [[Den russisk-japanske krig]] ble avsluttet ved [[Portsmouth-traktaten]], lå veien åpen for Japan til å ta kontrollen over Korea. Etter at Korea ble påtvunget [[Eulsatraktaten]] i 1905, ble landet et japansk protektorat. [[Itō Hirobumi]] ble den første japanske generalresident i Korea, men ble senere drept av den koreanske uavhengighetsaktivisten [[An Jung-geun]] i 1909 ved jernbanestasjonen i [[Harbin]]. Tross koreansk motstand ble Korea [[Anneksjon|annektert]] gjennom den påtvugne [[Den japansk-koreanske annekteringstraktaten|annekteringstraktaten]] i 1910.